Graviditet og farer rundt det

[Lykkekløver]

Hei!
Jeg er en av disse engstelige gravide som er livredd for revning, forgiftning, barn som fødes med skade pga fødsel etc.

Når jeg drøfter disse bekymringene blir jeg ofte viftet vekk og omtrent ledd av.
Og dette har fått meg til å tenke mye. Har man glemt at 1 av 3 kvinner døde under fødsel før? At graviditet var hovedgrunnen til død hos kvinner?
Det betyr at 1 av 3 fødsler idag faktisk er farlige for mor og barn. det er ganske mange.

I mine år som ansatt i barnehage fikk jeg høre mye historier innenfor skrekk katergorien.
Jeg ble ikke planlagt gravid og det er først de siste to-tre ukene jeg begynner å kjenne glede. den kom samtidig som vi var på ultralyd og er forsterket nå som jeg kan kjenne babyen.

Er det flere her inne som bekymrer seg? Noen som har født og opplever og bli nærmest belært/latterligjort av helsevesen eller nære/kjente?

Syntes det er så merkelig at kvinner som føder behandles slik som noen av historiene jeg har hørt. Man risikerer faktisk ofte livet. Det kan hende det er det mest naturlige i verden, men i u-land er det også den største grunnen til at kvinner dør. Og det er det lett å glemme.

Jeg kjenner værtfall på engstelsen rundt fødsel. Skal på pilates, svømming og andre ting som støtter bekken og muskulatur.

Er veldig nysgjerrig på andres erfaringer. Både nå mens de er gravide og etter at de har født

 

[-L-]

Jeg er i helt motsatt ende av skalaen, har ønske om å føde hjemme. Og har ikke gruet meg til fødsel ett eneste øyeblikk, har to fine fødsler bak meg. Men jeg forstår at det er ubehagelig å gå rundt med denne redselen. Jeg ville sagt ordentlig ifra til jordmor at du føler behov for å snakke om frykten du går å kjenner på. Også tenker jeg at det er viktig å tenke på at når man føder på sykehus i Norge så er det så trygt som det kan bli. Mange av tingene du nevner er jo ikke reelt for deg og din fødsel.

 

[Lykkekløver]

Jeg er i helt motsatt ende av skalaen, har ønske om å føde hjemme. Og har ikke gruet meg til fødsel ett eneste øyeblikk, har to fine fødsler bak meg. Men jeg forstår at det er ubehagelig å gå rundt med denne redselen. Jeg ville sagt ordentlig ifra til jordmor at du føler behov for å snakke om frykten du går å kjenner på. Også tenker jeg at det er viktig å tenke på at når man føder på sykehus i Norge så er det så trygt som det kan bli. Mange av tingene du nevner er jo ikke reelt for deg og din fødsel.

Ja føde hjemme ville jeg aldri i verden gjort O Det er liksom å leke med livet sitt i mine øyne, med mindre man vet 100% at man føder uten mye vansker. Det er så mye som kan gå galt. *angst*
Ja, jeg har ikke hatt time med jordmor enda. Når jeg delte bekymringene mine med legen så ble jeg omtrent ledd i ansiktet. "tusenvis av kvinner føder hver dag". Ja og tusenvis av kvinner dør faktisk eller blir alvorlig skadet hver dag.

Kjenner utrolig mye på det, samtidig som jeg gleder meg også. Til å bli ferdig da

Skal prøve å få snakket om det med jordmor, vi har andregangs ultralyd 15 august og tenkte å bestille time etter det.

 

[emmalouise]

jeg tenker ikke så mye på fødsel og ting omkring der, men opplever at venner og bekjente har kommentert at de ikke skjønner hvorfor jeg er sykemeldt, hvis ungen ikke tåler litt jobbing så er det ikke liv laga uansett sier de. det blir jeg litt irritert av, det er grunner til at jeg har vært hjemme og synes det er trist at folk forventer en forklaring på hvorfor. det er jo en privatsak og forblir en privatsak...men nå prøver jeg å gi litt faen egentlig.

 

[-L-]

jeg tenker ikke så mye på fødsel og ting omkring der, men opplever at venner og bekjente har kommentert at de ikke skjønner hvorfor jeg er sykemeldt, hvis ungen ikke tåler litt jobbing så er det ikke liv laga uansett sier de. det blir jeg litt irritert av, det er grunner til at jeg har vært hjemme og synes det er trist at folk forventer en forklaring på hvorfor. det er jo en privatsak og forblir en privatsak...men nå prøver jeg å gi litt faen egentlig.

Det var jo ufattelig frekt og ignorant å si. Folk sier de mest utrolige ting.

 

[Lykkekløver]

jeg tenker ikke så mye på fødsel og ting omkring der, men opplever at venner og bekjente har kommentert at de ikke skjønner hvorfor jeg er sykemeldt, hvis ungen ikke tåler litt jobbing så er det ikke liv laga uansett sier de. det blir jeg litt irritert av, det er grunner til at jeg har vært hjemme og synes det er trist at folk forventer en forklaring på hvorfor. det er jo en privatsak og forblir en privatsak...men nå prøver jeg å gi litt faen egentlig.

Jeg kjenner jeg sitter og fikk frysninger av det du skrev! Tenk at noen kan finne på å si noe slikt! til og med i dag med alle de morderne sykehusene, medisinen og kunnskapen vi har så dør ca 2 kvinner i norge, verdens beste land, i barsel, i året!
Og mange opplever å miste barnet sitt.
Noen må legges inn gjennom svangerskap.
Hadde noen sagt noe slikt til meg hadde jeg eksplodert, så utrolig beundrelsesverdig av deg å klare å ikke reagere med raseri. Så forferdelig å si!

 

[marley]

For meg høres det ut som du har en sterk irrasjonell angst. Irrasjonell fordi det du er redd for ikke er reelt. Husk på at vi ikke lever i "gamle dager" og at risikoen derfor ikke kan sammenlignes. Det vil ikke være slik at 1/3 av fødsler idag vil være forbundet med risiko for å dø. Tenk på hvor mange flere som døde i ung alder av feber/influensa, bakterieinfeksjoner, fall/slagskader osv. som forholdsvis enkelt lar seg behandle i dag. Det samme gjelder for fødsel. Jeg ville som flere har foreslått oppsøkt jordmor nå, så raskt som mulig, for å få snakket om frykten. Frykten din kan helt sikkert minskes ved at du får snakke med fagfolk. Håper det blir bedre for deg!

 

[Lykkekløver]

For meg høres det ut som du har en sterk irrasjonell angst. Irrasjonell fordi det du er redd for ikke er reelt. Husk på at vi ikke lever i "gamle dager" og at risikoen derfor ikke kan sammenlignes. Det vil ikke være slik at 1/3 av fødsler idag vil være forbundet med risiko for å dø. Tenk på hvor mange flere som døde i ung alder av feber/influensa, bakterieinfeksjoner, fall/slagskader osv. som forholdsvis enkelt lar seg behandle i dag. Det samme gjelder for fødsel. Jeg ville som flere har foreslått oppsøkt jordmor nå, så raskt som mulig, for å få snakket om frykten. Frykten din kan helt sikkert minskes ved at du får snakke med fagfolk. Håper det blir bedre for deg!

Hvor mange unge som døde av andre ting føler jeg ikke er relevant

Jeg er ikke bekymret for å dø; det er ekstremt liten risiko for. Men det å få senskader, alvorlig revning, blødning, underlivsplager etc er en høyst reell bekymring, en som jeg føler mange i helse sektor fnyser av. Leste en tråd her inne om flere kvinner som har hatt alvorlig revning med ukontrollerbar toalettbesøk måneder etter fødsel som ikke taes på alvor. Og dette er noe jeg er redd for.

Sånn virkelig engstelig, bekymret og redd for.

 

[Lil-17]

Sniker.
Det er kanskje ikke helt oppdaterte tal du kommer med? Men for alt i verden, komplikasjoner kan skje, men heldigvis har vi et helsevesen som tar vare på oss oppi alt dette
I Norge er det svæææært sjelden (om noen i det heletatt) at noen dør pga fødsel/svangerskap.

Fikk selv oppleve en dramatisk barseltid i 2011. Ungen var født, men jeg stoppet ikke å blø. Mistet 1500ml, noe som er veldig mye (normalen er 300-500ml).
Jeg var på grensen til å være bevisstløs, og i etterkant kunne ikke legene forklare hva som var årsaken til komplikasjonen.
Har ingen varige mén etter fødselen.
Fødte på ny i januar i år (Alt gikk strålende) og hadde samtaler med jordmor, både i kommunen og på sykehuset der jeg skulle føde, pga min redsel for å oppleve det samme igjen.
Har blitt tatt på alvor, ingen som har ''dyssa'' det ned.

Og jeg har ofte tenkt i etterkant av min første fødsel at dersom jeg bodde i et u-land, hadde jeg ikke overlevde fødselen. Det er ganske sterkt å tenke på igrunn.

Jordmødre og leger har mye erfaring med fødselsangst, viss man kan kalle det for det, så lurt å ta det opp tidlig, så du får hjelp

 

[marley]

Hvor mange unge som døde av andre ting føler jeg ikke er relevant

Jeg er ikke bekymret for å dø; det er ekstremt liten risiko for. Men det å få senskader, alvorlig revning, blødning, underlivsplager etc er en høyst reell bekymring, en som jeg føler mange i helse sektor fnyser av. Leste en tråd her inne om flere kvinner som har hatt alvorlig revning med ukontrollerbar toalettbesøk måneder etter fødsel som ikke taes på alvor. Og dette er noe jeg er redd for.

Sånn virkelig engstelig, bekymret og redd for.

De er en relevant sammenligning, når du snakker om "gamledager". Å grunnen til at jeg svarer på dette med risiko for å dø under fødsel, er fordi du skriver om det i ganske store deler av innlegget ditt.

Forrøvrig fant jeg statistikk fra SSB som sier at for litt over 100 år siden døde 900 mødre per 100000 levendefødsler. Det er ikke 1/3. I 2008 var det 7 av 100000.

I forhold til skader o.l. ved fødsel ville jeg som sagt snakket med fagfolk. De kan sikkert gi deg oppdatert informasjon og fakta, og hjelpe deg med angsten. Det er ikke godt å være så bekymret og redd for noe!

 

[Lykkekløver]

De er en relevant sammenligning, når du snakker om "gamledager". Å grunnen til at jeg svarer på dette med risiko for å dø under fødsel, er fordi du skriver om det i ganske store deler av innlegget ditt.

Forrøvrig fant jeg statistikk fra SSB som sier at for litt over 100 år siden døde 900 mødre per 100000 levendefødsler. Det er ikke 1/3. I 2008 var det 7 av 100000.

I forhold til skader o.l. ved fødsel ville jeg som sagt snakket med fagfolk. De kan sikkert gi deg oppdatert informasjon og fakta, og hjelpe deg med angsten. Det er ikke godt å være så bekymret og redd for noe!

100 år siden er ikke lenge siden, da visste man om både hygiene og annet Heldigvis!

det jeg prøver å komme fram til er at jeg føler at det er en antagelse og "krav" om at om du har mye smerter og vondt og gjerne fysiske plager før og etter fødsel så er det bare å forvente, og du skal tåle det.
Forstår godt at det er vanskelig å lese gjennom frykten min, som du sier, så er det tydelig at jeg har angst rundt dette å føde.

Sjekket selv sjapt google og man antar at 1/3 kvinner døde under og etter fødsel på 1600 - 1700 tallet, mens enkelte andre steder sto det opptill 200 per 1000. Jeg antar at det er vanskelig å vite eksakt.

 

[Lykkekløver]

Sniker.
Det er kanskje ikke helt oppdaterte tal du kommer med? Men for alt i verden, komplikasjoner kan skje, men heldigvis har vi et helsevesen som tar vare på oss oppi alt dette
I Norge er det svæææært sjelden (om noen i det heletatt) at noen dør pga fødsel/svangerskap.

Fikk selv oppleve en dramatisk barseltid i 2011. Ungen var født, men jeg stoppet ikke å blø. Mistet 1500ml, noe som er veldig mye (normalen er 300-500ml).
Jeg var på grensen til å være bevisstløs, og i etterkant kunne ikke legene forklare hva som var årsaken til komplikasjonen.
Har ingen varige mén etter fødselen.
Fødte på ny i januar i år (Alt gikk strålende) og hadde samtaler med jordmor, både i kommunen og på sykehuset der jeg skulle føde, pga min redsel for å oppleve det samme igjen.
Har blitt tatt på alvor, ingen som har ''dyssa'' det ned.

Og jeg har ofte tenkt i etterkant av min første fødsel at dersom jeg bodde i et u-land, hadde jeg ikke overlevde fødselen. Det er ganske sterkt å tenke på igrunn.

Jordmødre og leger har mye erfaring med fødselsangst, viss man kan kalle det for det, så lurt å ta det opp tidlig, så du får hjelp

Tusen takk for åpent svar!

Det er nettopp disse tingene jeg er redd for. At noe slikt skal skje men legen bare håner meg når det skjer!
Har en venninne som holdt på å dø under fødsel nr 1, hvor legen fullstendig ignorerte jordmors innstendige innvendinger for å ta keisersnitt. Barne ble tilslutt forløst med keisersnitt, og vennnne og barn endte opp med noen uker på sykehus.
med nummer to hadde overlege skrevet i hennes papiret at keisersnitt skulle taes, og det var planlagt. Dessverre fikk hun rier 2 mnd for tidlig,og kom til et annet sykehus. På tross av at det stod i papirene (!!) hennes at hun var innunder stor risiko og skulle ta keisersnitt INSISTERTE legen ved sykehuset (KK bergen) at hun skulle føde normalt. Endte nesten i døden igen, og selvfølgelig med endt keisersnitt, hastekeisersnitt sådan.

og jeg ahr hørt mer. Mødre som holder på å blø ihjel, leger som ikke hører på jordmor. ene moren fra barnehagen min ble sendt hjem etter å ha mistet over en liter blod ved fødsel, og mannen våknet opp av at sengen hjemme var gjenomtrukket med blod!! Hun døde nesten; mistet en god del liter, og ble liggende lenge på sykehus.

Masse slike grusomme historier! Og da får jeg engstelse. Redsel for å ikke bli tatt på alvor. hva om jeg nå går å snakker med jordmor, også skrives det ned "hysterisk førstegangsfødende", også om det faktisk skjer noe så håner de meg og ikke tar meg på alvor?

Alle slike ting har jeg i hodet og er livredd for å snakke ut med helsepersonell om.
jeg gkk psykolgi en god del år og vet at om man først blir stemplet som "redd" "hysterisk" "engstelig" så kan det fort skje at de ignorerer meg om noe faktisk går galt.

 

[Totlaaa]

Ett godt råd fra min jordmor ang historier om fødsler: ikke hør på hva andre har opplevd med fødslene, for alle er unike og man vet ikke hva man har i vente som førstegangsfødende, og da er det bedre å ta historiene etter din egen fødsel.

Anbefaler deg å kontakte jordmor og få snakket godt ut om din angst ang fødsel og få god oppfølging gjennom resten av svangerskapet [emoji5] din angst er reell for deg, så du bør ha noen å snakke om som kan veilede deg gjennom frykten for fødsel osv [emoji5]

 

[Blåfugl]

Tusen takk for åpent svar!

Det er nettopp disse tingene jeg er redd for. At noe slikt skal skje men legen bare håner meg når det skjer!
Har en venninne som holdt på å dø under fødsel nr 1, hvor legen fullstendig ignorerte jordmors innstendige innvendinger for å ta keisersnitt. Barne ble tilslutt forløst med keisersnitt, og vennnne og barn endte opp med noen uker på sykehus.
med nummer to hadde overlege skrevet i hennes papiret at keisersnitt skulle taes, og det var planlagt. Dessverre fikk hun rier 2 mnd for tidlig,og kom til et annet sykehus. På tross av at det stod i papirene (!!) hennes at hun var innunder stor risiko og skulle ta keisersnitt INSISTERTE legen ved sykehuset (KK bergen) at hun skulle føde normalt. Endte nesten i døden igen, og selvfølgelig med endt keisersnitt, hastekeisersnitt sådan.

og jeg ahr hørt mer. Mødre som holder på å blø ihjel, leger som ikke hører på jordmor. ene moren fra barnehagen min ble sendt hjem etter å ha mistet over en liter blod ved fødsel, og mannen våknet opp av at sengen hjemme var gjenomtrukket med blod!! Hun døde nesten; mistet en god del liter, og ble liggende lenge på sykehus.

Masse slike grusomme historier! Og da får jeg engstelse. Redsel for å ikke bli tatt på alvor. hva om jeg nå går å snakker med jordmor, også skrives det ned "hysterisk førstegangsfødende", også om det faktisk skjer noe så håner de meg og ikke tar meg på alvor?

Alle slike ting har jeg i hodet og er livredd for å snakke ut med helsepersonell om.
jeg gkk psykolgi en god del år og vet at om man først blir stemplet som "redd" "hysterisk" "engstelig" så kan det fort skje at de ignorerer meg om noe faktisk går galt.

Jeg skjønner godt frykten din, når du har venner og bekjente som har opplevd sånt. Jeg har også noen i min omgangskrets som har opplevd lignende, og det er skremmende. Du har jo også rett i at plager kvinner har ifbm fødsel tidvis blir oversett og bagatellisert, det har det jo vært skrevet endel om i media. Hjelper ikke at det er mye tabu rundt det heller.

Heldigvis går det stort sett veldig bra! De fleste en møter ifbm fødsel, gjør jo en kjempegod jobb

Enig i å snakke med jordmor. Kunnskap er det beste i slike situasjoner. Både om hvor liten sannsynlighet det er for at noe skal skje, som de over sier. Men også om hva som kan skje, så du og mannen/medmoren din kan forberede dere på hva dere skal gjøre. Sett deg også inn i hvilke rettigheter du har og tenk gjennom hvordan du vil bruke rettighetene. Hvis noe skulle skje under fødsel, er det den som er sammen med deg som må stå opp for deg. Det er vanskelig å gjøre selv. Derfor, snakk gjennom ulike situasjoner og bli enig om hva ledsager skal gjøre. Kanskje det kunne være en idé å betale for å ha med seg en duola (profesjonell fødselshjelper) også? Jeg vet ikke om det er lurt, eller blir økt stress.

Når du snakker med jordmor, kan du diskutere om det bør stå i papirene dine at du er bekymret for fødsel eller ikke. Hvis du ikke ønsker at det skal stå noe i papirene, bør de ikke skrive noe. Du kan også vurdere å skrive er brev til jordmor selv hvor du tar opp dine bekymringer og ønsker for fødsel, som du leverer når du skal føde.

Håper og tror fødsel blir en fin opplevelse for deg!

 

[Lil-17]

Tusen takk for åpent svar!

Det er nettopp disse tingene jeg er redd for. At noe slikt skal skje men legen bare håner meg når det skjer!
Har en venninne som holdt på å dø under fødsel nr 1, hvor legen fullstendig ignorerte jordmors innstendige innvendinger for å ta keisersnitt. Barne ble tilslutt forløst med keisersnitt, og vennnne og barn endte opp med noen uker på sykehus.
med nummer to hadde overlege skrevet i hennes papiret at keisersnitt skulle taes, og det var planlagt. Dessverre fikk hun rier 2 mnd for tidlig,og kom til et annet sykehus. På tross av at det stod i papirene (!!) hennes at hun var innunder stor risiko og skulle ta keisersnitt INSISTERTE legen ved sykehuset (KK bergen) at hun skulle føde normalt. Endte nesten i døden igen, og selvfølgelig med endt keisersnitt, hastekeisersnitt sådan.

og jeg ahr hørt mer. Mødre som holder på å blø ihjel, leger som ikke hører på jordmor. ene moren fra barnehagen min ble sendt hjem etter å ha mistet over en liter blod ved fødsel, og mannen våknet opp av at sengen hjemme var gjenomtrukket med blod!! Hun døde nesten; mistet en god del liter, og ble liggende lenge på sykehus.

Masse slike grusomme historier! Og da får jeg engstelse. Redsel for å ikke bli tatt på alvor. hva om jeg nå går å snakker med jordmor, også skrives det ned "hysterisk førstegangsfødende", også om det faktisk skjer noe så håner de meg og ikke tar meg på alvor?

Alle slike ting har jeg i hodet og er livredd for å snakke ut med helsepersonell om.
jeg gkk psykolgi en god del år og vet at om man først blir stemplet som "redd" "hysterisk" "engstelig" så kan det fort skje at de ignorerer meg om noe faktisk går galt.

Altså, dersom noe alvorlig skjer, så MÅ legene gripe inn og gjøre det de kan for å hindre komplikasjoner o.l.
De er kanskje mer på bakbena med førstegangsfødende, men har man tidligere opplevelser så vil jeg tro de aller fleste i helsevesenet har forståelse for at man er redd og engstelig. Likevel vil de vurdere utifra sitt medisinske ståsted/retningslinjer.

For å ta min opplevelse som eksempel, så fikk jeg som sagt samtale med jordmor på sykehuset(KK Bergen), fikk fremskyndet overtidskontrollen pga redsel for stort barn (da første var en 4,6 kg tung baby,og muligens derfor blødningen oppstod?) Fikk også to vektkontroller i 3.trimester for å trygge meg.
Fikk ikke føde på avd. der det er færre jordmødre, og det var to jordmødre tilstede da barnet kom til verden. Alt dette ble gjort pga min tidligere erfaring. De visste at det var en risiko for at det samme skulle skje igjen, og tok forhåndsregler.
Oppi det hele ønsket jeg igangsetting rundt termin pga min redsel, det var de åpne for, men det måtte legen jeg møtte på overtidskontrollen avgjøre. Heldigvis slapp jeg å bli igangsatt da babyen kom selv samme dag jeg skulle ha overtidskontroll.

Veldig trist å lese at du har så mange rundt deg med skrekkhistorier! Håper det går bra med de alle!
Det gjør det jo ikke akkurat bedre.

Er det ikke mulig å snakke med jm om det og i så fall si det du skrev her om at du er redd de ikke kommer til å ta deg på alvor dersom det (mot formodning) skulle oppstå komplikasjoner? Tror det hadde vært godt for deg å få det ut.
Håper du har ei hyggelig jm! Det er alltid noen som er sure, vrange og lei av jobben sin, men det finnes de som tar deg på alvor og ikke stempler deg. Håper du har ei slik ei!

 

[Eskimonika]

Sniker


Leit at du sliter med angst og bekymringer. Vil anbefale deg å få samtaler med JM, enten lokalt eller på fødested for å få oppfølging.

Fødselstidspunktet er det farligste tidspunktet i livet vårt, men fra barnets side.
Det er riktig at svangerskap og fødsel er en av (om ikke den) årsaken til at flest kvinner dør på verdensbasis, men det henger sammen med mange ting og kan ikke direkte sammenlignes med oppfølging og fødselsomsorg i Norge nå.

Som med alt annet i livet er det de skumle og verste historiene som reiser lengst og mest og som man fester seg lettest ved.
Ja, det skjer ting og som det har vært skrevet om nylig skal det alt for mye til for å få pasientskadeerstatning for en del komplikasjoner etter fødsel.
Det er likevel mye tryggere å føde i Norge idag enn for 100-år siden eller i mange andre land idag.

Det er en risiko for revning, store blødninger osv. Noe kan forebygges til en viss grad, noe oppstår uansett forhåndsregler og noe er umulig å forutsi før det bare skjer.
Men vi har et av de beste helsevesen i verden, spesielt ift fødselsomsorg!
Man må dog ikke generalisere utifra enkeltmøter eller enkeltpersoner, de er bare mennesker de vi møter på fødestua også og jeg tror de aller fleste av dem er meget bevisst sitt ansvar og kan kjenne på frykten for hva feil, uhell og feiltolkninger kan medføre.
Vi kan ikke gardere oss mot alt og vi har ingen garanti.
Det er skummelt å vite mye av det som kan skje, spesielt fordi man bare må ta det som det kommer.
Men likevel fortsetter kvinner å få barn...

Få tak i JM, får du ikke kjemi med første så må du prøve en annen fordi det høres ut som du bør få snakke med fagperson om dette og få oppfølging gjennom svangerskapet.

Lykke til

 

[:)Solsikke:)]

Snakk med jm og tar hun deg ikke alvorlig be om å bytte, Evt betal for en privat. Går di fødsel med din frykt er det fare for fødsel oppleves verre enn den er fordi du har frykt og angst i deg:/