Graviditet er ikke et mirakel..

Blakken

Blakken

Gift med forumet
Januarlykke 2016
http://www.tv2.no/2015/06/06/nyheter/2sitert/foreldre-og-barn/7008798

Enig? Jeg ser virkelig ikke hvordan noen kan irritere seg så mye over noe som egentlig kun er positivt! Er veldig enig med hun ene som har kommentert saken: forfatteren motsier seg selv ved å si at en graviditet ikke er et mirakel og at man må tenke på dem som ikke kan bli gravide. Det er vel nettopp derfor så mange kaller barnet sitt et mirakel. Jeg tror de fleste mødre er smertelig klar over at det ikke er et selvfølge å bli mamma.

I og med at jeg legger ut dette, er jeg ikke mye bedre enn forfatteren av blogginnlegget, men lurer på hva dere mener :)
 
Denne personen har ikke barn og vet ikke hva han/hun snakker om ;)
Mine barn er mine tre mirakler, og jeg viste ikke at slik kjærlighet eksisterte før jeg fikk min første gutt :D
 
Latterlig å uttale seg så hardt om noe hun ikke har greie på! Livet mitt var helt fint før jeg fikk barn, men fikk virkelig en ny mening! Og nei , jeg hadde aldri kjent på den typen kjærlighet før jeg fikk barn. Så for meg er barn et mirakel uansett.
 
Vil absolutt si at å skape et liv er et mirakel!
 
Ett barn er ett mirakel. Punktum.
 
For meg er det et mirakel hvis barna mine vokser opp og blir sunn, friske, medmenneskelige voksne. Jeg er super stolt av barna mine, men at de skal bli gode medborgere som voksne er ingen selvfølge med alle fallgruvene de kan møte på veien :)
 
Jeg ser ikke på det som et mirakel.. Et mirakel er noe som aldri eller sjeldent skjer.. Og folk blir gravide og føder hele tiden.
 
Nå har jeg ikke lest artikkelen, men ut i fra et naturvitenskapelig perspektiv er det jo intet mirakel. Det er jo derfor vi er her, for å formere oss og sikre genene våre. Mennesker blir født hele tiden. :p et mirakel er vel noe som egentlig ikke skal være mulig? Å bli gravid og få barn er jo helt naturlig!

Likevel er det helt fantastisk, og jeg forstår godt at man synes det er et lite mirakel ;) at egget og sædcellen blir et barn. Blir helt fascinert :)
 
Hun har noen poeng, men hun har åpenbart heller ikke barn.
Jeg var litt som henne før jeg selv fikk barn. Og når jeg ser tilbake - jeg hadde hatt det helt fint uten barn. Jeg visste jo ikke hva det innebar. Jeg kan ikke sammenligne livet før og etter barn. Og jeg er glad for at jeg fikk babyen min.
 
Nå har jeg lest :p uff hun virker skikkelig sur og bitter?

Jeg hadde det jo helt fint FØR jeg også fikk barn, likevel er det å få barn det beste som har skjedd meg, og ingenting kan måle seg mot kjærligheten man har til sitt eget barn.
 
Jeg hadde det fint før jeg ble gravid, men har det mye bedre nå!!. Før:Reiste, shoppet og dro ut.. Livet handlet om å finne en mann, karriere og venner. Var veldig selvsentrert!! Nå: føler allerede at egoet mitt slipper tak, jeg prioriterer lille i magen hver dag. Jeg har en fantastisk kjæreste og vi skaper et liv sammen. Jeg var ulykkelig før med depresjoner. Jeg følte livet hadde mening men jeg sleit med psyken og har gått til 3 ulike psykologer. Da jeg ble gravid så har alt blitt bedre i livet mitt. Føler meg så trygg på meg selv. Gleder meg til å se lille første gang. For meg er det en total omvending i mitt liv. Jeg var kynisk før og forstod ikke hva denne barne-greia var, litt som bloggeren. Men livet handler om mer enn å dyrke seg selv! Synes hun virker trangsynt og selvmotsigende :) dårlig lesning og ikke noe spennende meninger, men lykke til for henne :)

PS: hvis hun virkelig vil ha 3 barn også, som hun påstår, så bør hun jo bynne å tenke på det snart, da hun er 28 år, og sier jo selv at det kan være vanskelig å få barn. Hun tar det som en selvfølge at hun kan få barn, men sier at hvis hun ikke kan få der så "går alt helt fint". Tror faktisk at hvis hun begynner å prøver å ikke kan få barn, så vil hun nok tenke seg to ganger om :) ;)
 
Jøss.... Så sur hun var da?!

Jeg er en av dem som flere ganger har sagt at jeg ikke visste hva kjærlighet var før jeg fikk barn, og det står jeg for. Jeg var lykkelig før jeg fikk barn, jeg. Jeg hadde ikke behov for barn for å fylle et tomrom, og jeg hadde absolutt ikke behov for noen som behøvde meg, jeg var veldig glad i friheten min. Da jeg likevel valgte å få barn med mannen min var jeg litt nervøs for om det virkelig var riktig valg for meg. Det var det, heldigvis. Og kjærligheten jeg følte og føler for det barnet er det største jeg har opplevd. Sånn er det.
 
Ung jente uten livserfaring eller innsikt tenker jeg når jeg leser dette.


Vi er bare dyr og det er naturlig å få slike følelser når man ønsker seg barn og har fått barn. Det er mer naturlig enn å ikke ønske seg barn. Om noen ikke ønsker barn så tror jeg helhjertet at de har ett flott innholdsrikt liv og antageligvis vil være mer fornøyd som barnløs. Man må ikke ha barn. Men de aller fleste ønsker det og det synes jeg de skal få lov til uten at ungdommer føler seg beskyldt for å ikke ha et innholdsrikt nok liv forde. På samme måte som at foreldre ikke skal bli beskyldt for å ikke ha hatt et innholdsrikt nok liv før de fikk barn. Høres ut som at alt er over når man får barn - man må leve først å ha opplevelser før man får barn, for da er det liksom over. Men livet kan virkelig begynne når man får barn. Og livet er her og nå uansett hva hvordan og hvorfor.
 
Last edited:
Hjelpes... Jeg syns heller ikke å få barn er et mirakel, men det er da ikke noe å bli provosert over om noen andre syns det? Jeg syns ikke noe om å kalle barna sine for prinser og prinsesser, men jeg lager ikke et blogginnlegg om det der jeg spyr ut masse drit. Smak og behag.
Og personlig har jeg aldri kjent en større kjærlighet til noe annet enn mine barn!
 
Hun uttaler seg om noe hun ikke har forstått, men tror hun vet alt om.

Hun må få ha sine meninger, men de er revnende likegyldig for meg.
 
Jeg leste blogginnlegget og tenkte at det var 5 minutter jeg kunne spart meg for.... Uinteressant oppgulp av en privatpersons personlige meninger.... De fleste har vel noe de irriterer seg over på facebook, om det er matskryt, barneskryt, kattebilder, you name it. Ved å sutre om det i sosiale medier legger hun seg på nivå (under) de hun klager over.
 
Er ikke ett barn ett mirakel? Er jo mange som sliter med å bli gravide i flere år osv og sa er det vel ett mirakel? Veit om ei som er gravid nå og har prøvd i utallige år uten å få hjelp av leger. Når hu endelig fikk det aå viste det seg at sleit med å få eggløsning. Da fikk hu noe som skulle hjelpe og da ble hu gravid. Trur nok hu tenker på det som ett lite mirakel og gleder seg veldig over å endelig være gravid. Er jo ikke en selvfølge å få barn så da mener jeg det er ett mirakel. Men alle har sine egne meninger om ting, men å si sånne ting uten å ha barn blir litt rart.
 
Mitt barn er mitt mirakel, så får hun si hva hun vil. De som velger å aldri få barn kan aldri forstå den kjærligheten en mor eller far føler for sine barn. De vil selvfølgelig aldri føle at de savner det, fordi de ikke vet om den følelsen.
Dersom de plutselig får barn likevel så vil de plutselig forstå hva vi snakker om.
Jeg tenker slik at jeg, som har levd livet - for så å få barn, har opplevd det beste fra begge verdener, og er storfornøyd med det :)
 
Det er jo nesten bare vittig. Og deg skumle er at jeg kjenner meg veldig igjen i henne, FØR jeg fikk barn selv! Da snudde jeg på flisa gitt...! Det er bare noe som skjer når man får barn, selv om man ikke kan forestille seg det...! Tenk at man ville virkelig gjort alt for sine små, selv om det innebærte å ofre seg selv...! Har fortsatt barnløse venninner som tilstadighet kommenterer (slik jeg også kunne finne på før..) , men kommentarene går inn i øret og ut andre veien...:)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp