Gravid..

[Kattt]

Jaja nå har jeg ventet på mensen siden i går, men den kom aldri. Den pleier å være ganske punktlig, så jeg skjønte at noe var på fære. Jeg tok en test, og den viste med en Gang at jeg er gravid. Jeg vet IKKE hva jeg skal gjøre.. Både jeg og sambo er enig om at det er best å ta det bort, siden lille gull bare er 6mnd. Men jeg syntes det er VANSKELIG!! Dette er ikke det jeg hadde håpet skulle skje nå!! Er det ikke litt tidlig???? jo ! jeg får bare veldig dårlig samvittighet for olivia, om vi skulla ha beholdt! Er det noen fler som har fått bakoversveis på samme måte enda?? Æsj altsa!! Dette er ikke noe gøy :-( har helle aldri tatt en abort før, så jeg er redd for om det gjør vondt, også blir jeg lei meg fordi det skal jo bli et lite menneske.. Mange tanker som svirrer rundt nå!

Jeg måtte bare få det ut et annet sted enn til sambo!

 

[MammasLilleKnøtt]

Høres ut som du ikke har d så greit nå men ta dæ tid å tenk gjennom det orntlig sånn at du ikke angrer. Kan skjønne at det kom som ett sjokk.
Jeg er gravid allerede igjen Men dette var planlagt Blir herlig å ha to så tette tenker jeg så har lillegutt noen å leke med og at det er ikke så lenge mellom dem. Blir 15 mnd mellom dem når babyen kommer i august neste år

 

[V3ro9ca86]

Jeg har bare et barn, og er ikke gravid igjen. Men jeg har tatt abort 1 gang før, og det ville jeg aldri gjort igjen. Det var 5 år siden i høst og jeg angrer fortsatt. Du må gjøre det du føler for er riktig, men husk at å ta abort kan slite på psyken hvis man er veldig sliten. Jeg syns ikke det er noe i veien for å få et barn til når man har et på 6 mnd. Jenta mi blir 4 mnd om ei uke, og hadde jeg sluppet unna komplikasjoner så hadde jeg selv vurdert å fått barn igjen såpass tidlig. Men, smak og behag!
Masse lykke til videre Uansett hva valget blir så gjør du nok det riktige

♡ Julie Marie ☆ 19.08.13 ♡

 

[Kattt]

Høres ut som du ikke har d så greit nå men ta dæ tid å tenk gjennom det orntlig sånn at du ikke angrer. Kan skjønne at det kom som ett sjokk.
Jeg er gravid allerede igjen Men dette var planlagt Blir herlig å ha to så tette tenker jeg så har lillegutt noen å leke med og at det er ikke så lenge mellom dem. Blir 15 mnd mellom dem når babyen kommer i august neste år

Gratulerer så mye med graviditeten!! og at dere skal beholde <3 ja, det hadde blitt august for oss også! skal tenke oss godt igjennom! Det er jo fint å tenke på at de får glede i hverandre etterhvert takk for svar

 

[Kattt]

Jeg har bare et barn, og er ikke gravid igjen. Men jeg har tatt abort 1 gang før, og det ville jeg aldri gjort igjen. Det var 5 år siden i høst og jeg angrer fortsatt. Du må gjøre det du føler for er riktig, men husk at å ta abort kan slite på psyken hvis man er veldig sliten. Jeg syns ikke det er noe i veien for å få et barn til når man har et på 6 mnd. Jenta mi blir 4 mnd om ei uke, og hadde jeg sluppet unna komplikasjoner så hadde jeg selv vurdert å fått barn igjen såpass tidlig. Men, smak og behag!
Masse lykke til videre Uansett hva valget blir så gjør du nok det riktige

♡ Julie Marie ☆ 19.08.13 ♡

jeg har jo slitt en del med psyken for ett års tid siden, er redd det vil gjennopprettes ;-) og er selvsagt redd vi skal angre oss! trist å høre at du angrer på at du gjort det :-( det gir jo en, en liten tankevekker! Tusen takk!!!

 

[lykkeliten123]

Hadde det på samme måte som deg, men er var minstemann nesten 10 mnd når testen lyste positivt mot meg. Eg gikk lenge før eg i det heile tatt turte å sei det til sambo, viste at han kom til å presse på abort. Var i grunn enig i abort, men var noko som gjorde at det blei veldig vansklig. Om morningen når eg vakna, var eg for abor men ut over dagen kom tvilen. Eg skulle begynne på skule, hadde fått 50 % permisjon fra jobb, hadde akkurat starta i jobb i gjen etter forrige permisjon. Var redd for korleis økononien ville bli, kva dei ville sei på jobben om tre permisjoner etter hverandre, min mor ville ikkje ta det bra, i tillegg til mannen så ikkje ville beholde barnet. Mannen var veldig frekk og stygg mot meg, så fikk ikkje noko støtte av han. Var umulig å snakke med han, for abort var den einaste løsningen. Turte ikkje snakke med mamma, for viste ho ville bli skuffa. Og eg var så flau over at eg hadde greidd å bli uplanlagt gravid (1.mann var heller ikkje planlagt) at eg ikkje turte å sei det til nokon av vennene mine. Ein morning vakna eg, ringte legen og ba om abort. Når eg låg til ultralyd, for å stadfeste kor langt eg var på veg, begynte eg å hylgrine. Greidde ikkje slutte å grine, fikk time til abort dagen etter. Men eg sa til mannen at eg ikkje greidde å gjennomføre aborten. Han blei potte sur, ga meg veldig dårlig samvittighet dei få gangene han sa noen få ord til meg. Så me hadde det veldig tungt ganske lenge.

No er eg 34 veker på veg, og eg begynna å kjenne at eg gleda meg. Men har fortsatt nerver for korleis dette vil gå, kjem til å bli travelt. Forholde til meg og sambo er blitt som normalt, me har hatt det fint ei stund. Han gleder seg nok ein del han og, sjølv om han er livredd for at han ikkje skal takle alt stesset.

Eg var 22 veker på veg før me greidde å sei det til nærmeste familie, me greidde ikkje gleda oss eller akseptera graviditeten, så det var hovudgrunnen til at me venta så lenge. Ellers syns me d va litt moro å ha den hemligheten og. Mamma tok det heldigvis bedre enn forventa, og svigers var i ekstase! Vennene mine fikk veta de i veke 24, alle blei veldig sjokka. Jobben tok det også veldig bra, men rørte ikkje sei noko til dei før eg var 25 veker på veg.

No går eg snart ut i permisjon, har siste eksamen på mandag no for dette semesteret. Så skal minstemann starte i bhg i januar. Eg skal prøva å fortsette på skulen, går ikkje det så får eg ta permisjon derfra. Blei eit veldig langt innlegg detta. Men poenget mitt var at du må følge etter magefølelsen din. Ikkje føl def tvinga til noko som helst.
Eg får no 3 barn på under 3 år og 5 mnd, og skal gå på skule. Blir travelt, men trur nok det skal gå bra.
Skjønner tanke gangen din med at du mister ein del verdifull tid med Olivia, og at ho blir fort stor. Men tenkt på den gleden dei får av hverandre når dei blir større, og su får alltid tid til barna dine. Uansett kor travelt det er, så ordner du deg tid til å være med dei små!

Med tanke på abort, så ville eg ha venta litt før du tar eit slikt valg. Du er fortsatt i sjokk, la ting roe seg litt ned så du greier å tenke. Abort er ikkje vondt, og eg har eit inntrykk av at dei som ikkje er i tvil om at abort er eineste utveg ikkje angrar. Mens dei som er i tvil, må leve med å angre på valget sitt.

Lykke til med valget! Sender deg ein stor klem, du har det ikkje lett no.

 

[V3ro9ca86]

Jeg var ikke i fast forhold deb gangen, og var absolutt ikke klar for å få barn, men angrer alikevel på at jeg ikke satte det livet til verden. Nå som jeg har et lite barn så hadde jeg ikke hatt samvittighet til å ta abort igjen.
Kanskje dere kan sette dere ned å skrive liste eller snakke om fordeler og ulemper med å få et barn til. Bare ikke stress med å ta et valg. Det er slitsomt en periode når man har barn, men gleden er mye større enn alt annet Tenk nøye gjennom valget. Lett å angre på en abort, men man angrer nok aldri hvis man beholder! Sånn jeg tenker ihvertfall. Håper dere finner ut av det

♡ Julie Marie ☆ 19.08.13 ♡

 

[Kattt]

Hadde det på samme måte som deg, men er var minstemann nesten 10 mnd når testen lyste positivt mot meg. Eg gikk lenge før eg i det heile tatt turte å sei det til sambo, viste at han kom til å presse på abort. Var i grunn enig i abort, men var noko som gjorde at det blei veldig vansklig. Om morningen når eg vakna, var eg for abor men ut over dagen kom tvilen. Eg skulle begynne på skule, hadde fått 50 % permisjon fra jobb, hadde akkurat starta i jobb i gjen etter forrige permisjon. Var redd for korleis økononien ville bli, kva dei ville sei på jobben om tre permisjoner etter hverandre, min mor ville ikkje ta det bra, i tillegg til mannen så ikkje ville beholde barnet. Mannen var veldig frekk og stygg mot meg, så fikk ikkje noko støtte av han. Var umulig å snakke med han, for abort var den einaste løsningen. Turte ikkje snakke med mamma, for viste ho ville bli skuffa. Og eg var så flau over at eg hadde greidd å bli uplanlagt gravid (1.mann var heller ikkje planlagt) at eg ikkje turte å sei det til nokon av vennene mine. Ein morning vakna eg, ringte legen og ba om abort. Når eg låg til ultralyd, for å stadfeste kor langt eg var på veg, begynte eg å hylgrine. Greidde ikkje slutte å grine, fikk time til abort dagen etter. Men eg sa til mannen at eg ikkje greidde å gjennomføre aborten. Han blei potte sur, ga meg veldig dårlig samvittighet dei få gangene han sa noen få ord til meg. Så me hadde det veldig tungt ganske lenge.

No er eg 34 veker på veg, og eg begynna å kjenne at eg gleda meg. Men har fortsatt nerver for korleis dette vil gå, kjem til å bli travelt. Forholde til meg og sambo er blitt som normalt, me har hatt det fint ei stund. Han gleder seg nok ein del han og, sjølv om han er livredd for at han ikkje skal takle alt stesset.

Eg var 22 veker på veg før me greidde å sei det til nærmeste familie, me greidde ikkje gleda oss eller akseptera graviditeten, så det var hovudgrunnen til at me venta så lenge. Ellers syns me d va litt moro å ha den hemligheten og. Mamma tok det heldigvis bedre enn forventa, og svigers var i ekstase! Vennene mine fikk veta de i veke 24, alle blei veldig sjokka. Jobben tok det også veldig bra, men rørte ikkje sei noko til dei før eg var 25 veker på veg.

No går eg snart ut i permisjon, har siste eksamen på mandag no for dette semesteret. Så skal minstemann starte i bhg i januar. Eg skal prøva å fortsette på skulen, går ikkje det så får eg ta permisjon derfra. Blei eit veldig langt innlegg detta. Men poenget mitt var at du må følge etter magefølelsen din. Ikkje føl def tvinga til noko som helst.
Eg får no 3 barn på under 3 år og 5 mnd, og skal gå på skule. Blir travelt, men trur nok det skal gå bra.
Skjønner tanke gangen din med at du mister ein del verdifull tid med Olivia, og at ho blir fort stor. Men tenkt på den gleden dei får av hverandre når dei blir større, og su får alltid tid til barna dine. Uansett kor travelt det er, så ordner du deg tid til å være med dei små!

Med tanke på abort, så ville eg ha venta litt før du tar eit slikt valg. Du er fortsatt i sjokk, la ting roe seg litt ned så du greier å tenke. Abort er ikkje vondt, og eg har eit inntrykk av at dei som ikkje er i tvil om at abort er eineste utveg ikkje angrar. Mens dei som er i tvil, må leve med å angre på valget sitt.

Lykke til med valget! Sender deg ein stor klem, du har det ikkje lett no.

Takk for at du fortalte din historie, og gratulere med graviditeten! Godt å høre at dere begynner å glede dere til den lille kommer! det er litt godt å se at jeg ikke er den eneste som føler det sån og tenker ganske nøyaktig det samme!!! Er vel igrunnen ganske "flau" over at det KUNN har gått 6mnd siden jeg fikk en datter, til jeg plutselig er gravid igjen. Uff. Dette blir nok noen dager med mye tenkning og mye usikkerhet! Takk! Håper dette ordner seg på en bra måte

 

[MoMsa]

Jeg ble gravid med nummer to når eldste var 10 mnd. De er bestevenner idag. Selv om det var litt dårlig samvittighet ovenfor eldste så var det meste bare positivt. Han fikk jo feks ett år ekstra hjemme med mammaen sin. <3

Og til å ha dårlig samvittighet ovenfor ungene er nytteløst. Nå har jeg to gutter på 5 og 6 år. Og tvillinger på 6 mnd. Jeg gjør det jeg kan, og samvittigheten er pakket bort.

Gjør det som passer for dere. Men det er lettere å angre på det barnet man ikke fikk, enn det barnet man fikk.


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Sulla]

Oi.. Jeg er ikke gravid og skal heller ikke dli det flere ganger.. (bank i bordet)
Men tok abort for 5 år siden som jeg aldri har angra på. Fått to nydelige planlagte barn etterpå.
For meg var det lett å ta den avgjørelsen, var i ferskt forhold og ønska ikke barn da. Ble gravid på pille.

Du får tenke deg om å velge det som føles rett for deg. Du som skal gå videre med valget enten det blir to veldig tette barn eller ikke.. Lykke til.. ♥

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app

 

[baby27]

Skjønner at det er vanskelig når dere har en liten en på 6 mnd. Vi snakket om det i går, hvis det samme hadde skjedd med oss. Jeg har vanskelig med å bli gravid, så hadde ikke tatt det bort. Men, for noen år siden tok jeg det bort. Og angrer absolutt ikke på det, det var ikke rett tidspunkt. Hvis dere har et godt forhold, føler dere har energi til det og støtte ville jeg ha tenkt meg godt om
Vi kan jo selvfølgelig ikke si hva du skal gjøre, heldigvis lever vi i Norge der vi har et valg om hva vi skal gjøre. Og alle vil forstå uansett hva dere velger

 

[snippogsnapp]

Huff så kjipt at du skulle bli gravid no når du ikkje ville då:/ forstår at du ikkje kan ha det lett du får ta deg god tid og tenke nøye igjennom ka du skal gjør. Husk; man angrer ikkje på barna man fikk

Sent from my HTC Wildfire S A510e using BV Forum mobile app

 

[¤Mum Loves Her Baby¤]

Huff for en kjip situasjon og dette er faktisk min største frykt! Er gravid i uke 31 med nummer to og storesøster blir 6 år. Før jeg ble gravid så planla vi to tette, men jeg ble veldig syk fra uke 7 og vi fant fort ut at dette blir nok mest sannsynlig vårt første og siste barn sammen. Og OM det skulle komme et 3. barn så blir det en etterpåklatt som gutten i magen nå.

Men derfor er jeg liiivredd for å plutselig bli gravid kort tid etter lillebror blir født. Vi prøvde i 15 mnd før han kom til.. men det vilke vært så typisk. Og DA hadde jeg slitt like mye som deg nå..

Veldig vanskelig å si hva som er rett her, men om du har friske svangerskap så ville jeg valgt å beholde. De kan få stor glede av hverandre i tiden som kommer og man har jo alltid plass til et barn til i hjertet sitt ♡

Lykke til med valget.. misunner deg ikke

Lillebror er på vei ♡ 21. Februar 2014

 

[gla'jenta78]

Vanskelig å vite om man skal begynne med et stort gratulerer, når du ikke veit om du er glad for det, men gratulerer likevel
Etter jeg mista lillemann i magen i fjor, så har jeg nok overlevd litt på å tenke at noen barn er ment for å bli her hos oss og andre ikke...så hadde jeg blitt gravid hadde jeg tenkt det var en til som var ment for oss.
Har forståelse for at det kan være vanskelig og utfordrende i forhold til økonomi, og samvittigheten for frøkena..men tenk hva du gir henne også..kanskje en fremtidig bestevenn og lekekamerat, og enda en hun kan være glad i
Noen ganger når man må ta sånne tøffe valg, så er det viktigste at du/dere kan leve med valget

Sent from my GT-I9000 using BV Forum mobile app

 

[Kattt]

Tusentakk for kjempe god støtte og svar jenter !!! <3
Jeg bestilte time til abort, men det var før sambo fortalte meg at han egentlig hadde lyst til å beholde den lille i magen tror at dette ender med at vi beholder, trenger fremdeles litt lenger tid til å tenke, men tanken om å beholde, ligger sterkest!

 

[MoMsa]

Tusentakk for kjempe god støtte og svar jenter !!! <3
Jeg bestilte time til abort, men det var før sambo fortalte meg at han egentlig hadde lyst til å beholde den lille i magen tror at dette ender med at vi beholder, trenger fremdeles litt lenger tid til å tenke, men tanken om å beholde, ligger sterkest!

Det siste du må tenke på er iallfall hva andre sier. Ja, så er du blitt gravid 6 mnd etter fødsel. So what?


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[LillyMom]

Sniker fra april, men vil bare si at jeg er overbevist om at du ikke kommer til å angre på å beholde! her var førstemann 11 mnd når jeg ble gravid, men kunne godt tatt de enda tettere. Har en tett storebror selv og det har alltid vært supert. Når lillegutt var 15 mnd fikk han en kusine vi ser veldig mye, og han er helt sprø etter henne! Koser og koser med henne, og vi gleder oss masse til han snart skal få en lillesøster. Jeg har i tillegg fæle svangerskap, og lå syk fra august til november, hjemme og litt på sykehuset, men tross at jeg har "mistet" tid med lillegutt vet jeg at det i lengden blir enda morsommere for han når han og lillesøster vokser opp og han har jo bare blitt mer knyttet til pappaen sin også. selvfølgelig tenker jeg at det kan bli mye jobb med to bleiebarn, men det er jo bare en periode. Så mye barna leker med hverandre etterhvert tenker jeg at man sparer på å slite litt først

Sent from my HTC One S using BV Forum mobile app

 

[Kattt]

Det siste du må tenke på er iallfall hva andre sier. Ja, så er du blitt gravid 6 mnd etter fødsel. So what?


Sent from my iPhone using BV Forum

Enig med deg i det!! Hehe, den tanken har nok slått meg!! Men nå er jeg 21år og har allerede gitt f i hva andre tenker om det, så jeg velger å ikke bry meg om dette eller

 

[besnik]

Har 13 mnd mellom mine to eldste jenter,var ikke så glad får jeg fant det ut,men angrer ikke på at jeg gjorde det no...
De er kjempe knyttet til hverandre og har alltid noen å leke med

Sent from my GT-P5110 using BV Forum mobile app

 

[ostekake]

Jeg ble gravid som 16-åring, og ikke klar i det hele tatt. Min mor ordnet time til abort før jeg i det hele tatt fikk tenkt meg om, noe som i grunn var greit.. Jeg hadde ikke klart å ta det valget selv.

Jeg husker hele den dagen som om det var i går. Noen timer på sykehus med et helvete av smerter, hjem og spiste middag, så ut med venner og alt var bra. To dager etter skulle jeg på jobb, men klarte ikke. Fra og med den dagen gråt jeg flere timer hver eneste dag i over 3 mnd, og var helt ødelagt (jeg gråter fortsatt hver gang jeg tenker på det). Da var jeg gravid på nytt. Med stort press fra barnefaren om abort stod jeg i mot alt og alle. Jeg fikk fæle kommentarer av "venner" og familie om at jeg hadde valgt feil slengt i trynet.
2 mnd før 18-års dagen min ble livet mitt snudd helt på hodet, og nå er lillestore prinsessa mi snart 4 år

Med andre ord: drit i alle andre og ikke ta abort om du ikke er 100% sikker på at det er det du vil, det gjør vondt!