Hei!
Jeg fikk positiv graviditetstest på mandag 4 dager før IKM, og i dag (8 sept) er dagen for forhåpentligvis IKM!
Dette gjør meg supernervøs, våknet nå med en følelse av skikkelig mensensmerter, er så redd for at mensen kommer. Klarer virkelig ikke slappe av.
Er vel ikke så mye å gjøre med det, men er en fryktelig kjip, nervepirrende følelse som mange sikkert kjenner seg i gjen i...
I tillegg tenker jeg mye på jobben i disse dager, jobber med en pasientgruppe med mye fysisk vold. Så allerede har jeg sagt i fra til sjefen om graviditen, for å slippe å være med de verste pasientene, og jeg kommer til å bli omplassert pga risikoen ved å jobbe der jeg jobber, men det tar jo litt tid å omrokkere.
Vet jo at spira ligger godt beskytta, men samtidig så føler jeg at jobben kun er et stressmoment akkurat nå, siden jeg allerede bekymrer meg så mye over graviditeten. Er det flere her som har sykemeldt seg i så tidlig fase? Eller er det bare dumt? Tenker først og fremst på en uke eller to bare for å klare å slå meg mer til ro med at ting forhåpentligvis skal gå bra. Noen som har noen tanker rundt dette?
Jeg fikk positiv graviditetstest på mandag 4 dager før IKM, og i dag (8 sept) er dagen for forhåpentligvis IKM!
Dette gjør meg supernervøs, våknet nå med en følelse av skikkelig mensensmerter, er så redd for at mensen kommer. Klarer virkelig ikke slappe av.
Er vel ikke så mye å gjøre med det, men er en fryktelig kjip, nervepirrende følelse som mange sikkert kjenner seg i gjen i...
I tillegg tenker jeg mye på jobben i disse dager, jobber med en pasientgruppe med mye fysisk vold. Så allerede har jeg sagt i fra til sjefen om graviditen, for å slippe å være med de verste pasientene, og jeg kommer til å bli omplassert pga risikoen ved å jobbe der jeg jobber, men det tar jo litt tid å omrokkere.
Vet jo at spira ligger godt beskytta, men samtidig så føler jeg at jobben kun er et stressmoment akkurat nå, siden jeg allerede bekymrer meg så mye over graviditeten. Er det flere her som har sykemeldt seg i så tidlig fase? Eller er det bare dumt? Tenker først og fremst på en uke eller to bare for å klare å slå meg mer til ro med at ting forhåpentligvis skal gå bra. Noen som har noen tanker rundt dette?