Gravid og snus

I

Ida93

Første møte med forumet
Hei! Jeg skulle gjerne hatt noen andres meninger om situasjonen jeg står i. Jeg er gravid for første gang og er 18 dpo (4+6 grunnet litt lang syklus). Jeg har snust i ca. 15 år. Jeg har prøvd å slutte veldig mange ganger, men jeg har aldri klart det helt. Mitt største hindring er snus på jobb. De gangene jeg har sluttet en stund så sprekker jeg når jeg kommer tilbake på jobb. Da jeg fikk positiv test på onsdag forrige uke (6.nov) så tenkte jeg at jeg trapper fort ned, og at denne uka så tar jeg to snus på jobb pr dag. Jeg pleide å snus en boks om dagen. Ellers så bruker jeg nikotinfri snus. På fredag denne uka, er planen å ta den siste snusen for alltid.

Jeg innrømmet snusbruken for mannen i går. Han ble selvfølgelig forbanna, som er forståelig. Han krever at jeg legger en plan som gjør at jeg skal klare å slutte. Jeg føler at jeg ikke kan komme opp med en plan som han vil tolerere. Jeg har prøvd så mange ting før og det har jo ikke fungert. Jeg kunne sagt at jeg skal kjøpe godteri som jeg kan ha hvis jeg får lyst på snus, men det vil han nok ikke godta da jeg har prøvd dette før. Det vil ikke hjelpe ham at jeg sier: "Jeg må skjerpe meg og jeg skal bruke all min viljestyrke for å få det til". Det vil ikke få en slutt på krangelen vi er inne i nå.

For meg så er planen om å trappe ned denne uka, den planen som gir meg mest håp om å få det til. Jeg kjenner at jeg er mer motivert nå, men å slutte på dagen føles håpløst ut. Det jeg skulle ønske meg fra ham var at han lyttet til meg og at han også hadde troa på at jeg skal få det til. Litt motivasjon. Nå føler jeg meg bare dritt og skulle ønske at jeg aldri ble gravid. Jeg skulle ønske at jeg klarte å tenke: Dette klarer du. Men det er helt motsatt. Jeg snakker meg selv ned og tenker at jeg bare burde gi opp før jeg har starta.

Det jeg gjerne vil ha en mening om er hvorvidt jeg er helt blåst i hodet som trapper ned og ikke slutter på dagen. Hvis noen har noen tips til hva jeg kan si til ham for å få slutt på krangelen vår, så hadde det også vært veldig fint. Vi har ikke fortalt det til noen siden det er så tidlig ennå så jeg legger min lit til dere. Jeg håper at dere har noen råd/meninger.
 
Jeg ville fokusert på babyen, og lest meg opp på alt det negative med snus for graviditeten/babyen for å «skremme» meg selv tror jeg. Du sier du har forsøkt tidligere uten hell, men nå er det jo en helt ny faktor i livet som du ikke har hatt de andre gangene: du gjør det ikke for deg selv, men for barnet ditt :Heartpink Kanskje det blir en helt ny motivasjon du ikke har hatt tidligere, som kan gjøre det litt lettere? Jeg ville også rådført meg med fastlegen, kanskje de har noen råd? Personlig ville jeg definitivt prøvd å slutte på dagen, da det er så mye risiko involvert. Men har forståelse for at det er vanskelig når man har gjort noe fast i så mange år… Jeg har dog litt forståelse for typen din også, for han føler nok på en slags hjelpeløshet når det er noe han selv ikke kan styre i det hele tatt, men det gjelder noe han bryr seg veldig mye om. Men han burde definitivt håndtere det annerledes! Krangling hjelper ingenting, ville heller krevet at han viser støtte og forståelse for at dette er fryktelig vanskelig for deg.
 
Ida93 skrev:
Hei! Jeg skulle gjerne hatt noen andres meninger om situasjonen jeg står i. Jeg er gravid for første gang og er 18 dpo (4+6 grunnet litt lang syklus). Jeg har snust i ca. 15 år. Jeg har prøvd å slutte veldig mange ganger, men jeg har aldri klart det helt. Mitt største hindring er snus på jobb. De gangene jeg har sluttet en stund så sprekker jeg når jeg kommer tilbake på jobb. Da jeg fikk positiv test på onsdag forrige uke (6.nov) så tenkte jeg at jeg trapper fort ned, og at denne uka så tar jeg to snus på jobb pr dag. Jeg pleide å snus en boks om dagen. Ellers så bruker jeg nikotinfri snus. På fredag denne uka, er planen å ta den siste snusen for alltid.

Jeg innrømmet snusbruken for mannen i går. Han ble selvfølgelig forbanna, som er forståelig. Han krever at jeg legger en plan som gjør at jeg skal klare å slutte. Jeg føler at jeg ikke kan komme opp med en plan som han vil tolerere. Jeg har prøvd så mange ting før og det har jo ikke fungert. Jeg kunne sagt at jeg skal kjøpe godteri som jeg kan ha hvis jeg får lyst på snus, men det vil han nok ikke godta da jeg har prøvd dette før. Det vil ikke hjelpe ham at jeg sier: "Jeg må skjerpe meg og jeg skal bruke all min viljestyrke for å få det til". Det vil ikke få en slutt på krangelen vi er inne i nå.

For meg så er planen om å trappe ned denne uka, den planen som gir meg mest håp om å få det til. Jeg kjenner at jeg er mer motivert nå, men å slutte på dagen føles håpløst ut. Det jeg skulle ønske meg fra ham var at han lyttet til meg og at han også hadde troa på at jeg skal få det til. Litt motivasjon. Nå føler jeg meg bare dritt og skulle ønske at jeg aldri ble gravid. Jeg skulle ønske at jeg klarte å tenke: Dette klarer du. Men det er helt motsatt. Jeg snakker meg selv ned og tenker at jeg bare burde gi opp før jeg har starta.

Det jeg gjerne vil ha en mening om er hvorvidt jeg er helt blåst i hodet som trapper ned og ikke slutter på dagen. Hvis noen har noen tips til hva jeg kan si til ham for å få slutt på krangelen vår, så hadde det også vært veldig fint. Vi har ikke fortalt det til noen siden det er så tidlig ennå så jeg legger min lit til dere. Jeg håper at dere har noen råd/meninger.
Klikk for å utvide …
Kan snakke av egen erfaring det er vanskelig og slutte, selv prøvde jeg det og trappe ned men er vanskelig- men jeg prøvde å nikotinfri men det var ikke det samme!

Men jeg vet får jeg 1 unge til da skal jeg slutte fordi med første så resulterte i morkakesvikt og ved fødsel oppdaget de forkalkning i morkaka som kunne være årsaken til snusforbruket mitt men det kunne å være andre ting! - men neste gang vill jeg ikke ta noen sjanser…

Men fødte en frisk og rask liten baby :Heartred
 
Sluttet å snuse før jeg ble gravid, men har vært nikotinslave så lenge jeg kan huske så vet hvor utrolig vanskelig det er. Du må bare slutte, det er ikke noe alternativ lenger. Det finnes hjelpemidler som nikotinfri snus som hjalp meg veldig, og håndteringsmekanismer som du lager for deg når suget står på som verst som å gå en tur, ta frem en liste du har skrevet ned på forhånd om hvorfor du vil slutte osv. Hva enn som hjelper deg best. Det blir lettere for hver dag!
Men aller viktigst; Tenk hver gang du vil ta en snus: Ville jeg gitt nikotin til barnet mitt? Jeg regner med at svaret her ikke er ja, men det vil du uansett gjøre da dere deler blod og alt du får i deg vil babyen få i seg. Nikotin har en rekke helseulemper slik som at det får blodårene til å trekke seg sammen slik at morkaken ikke får optimalt med blod, eller at blodårene til babyen din trekker seg sammen slik at organene som blir laget i kroppen hans eller hennes vil få redusert blodtilførsel. Du må finne viljestyrken og motivasjonen som må til for at babyen din skal utvikle seg normalt og blir født som en sunn og frisk baby hvor ikke du kan ha vært med på å påvirke helsen hans eller hennes negativt. Bruk jordmor, fastlege eller kommunen aktivt i hjelpen med å slutte.
 
Husk at det partneren din opplever er at du «med vilje» skader barnet hans uten at han kan gjøre noe med det. Reaksjonene han får på det er hans måte å takle en veldig vanskelig situasjon på og du kan ikke kreve at han slutter å føle det slik, akkurat som du ikke kan slutte å føle det slik du gjør. Det er du som må stå inne for dine valg, også må dere i fellesskap finne ut om spliden eventuelt blir så stor at det kanskje ikke er tiden for et svangerskap.

Det er vanskelig å slutte, men det klarer du! Du trenger bare din egen støtte, og det finnes ikke bedre motivasjon enn å holde barnet sitt friskest mulig med best mulig utgangspunkt for livet :)
 
1. slutt på dagen, nedtrapping er bare pining.
2. last ned slutta appen
3. kjøp inn masse tyggis, drops, nikotinfrisnus, sjokolade
4. les deg opp på hvor skadelig dette er for barnet
5. skift mindsettet ditt - DETTE SKAL JEG KLARE!

Jeg var også sinnsykt snusavhengig og det eneste som funker for meg var så gå cold turky og slutte på dagen. Samtidig da tillat deg selv å spise snop. Husk det er kun den første uken som er verst. Da hjelper det også med slutta appen hvor du kan følge med på hvor lenge du har klart deg uten.
Det er beintøft men kun for noen dager. Finn alle goder for å slutte og minn deg konstant på de: sparer penger, bra for baby og bra for deg.
Heier på deg!!!
 
Om jobben gjør det såpass ekstra vanskelig så kan du sykemelde deg. Skyld på ekstrem kvalme og ta ihvertfall 1 måned. Etter 3 uker så bør du fysisk klare å la være.
 
Slutta på dagen jeg fikk positiv. Jeg har snusa ekstra sterk gjennom mange år. Det var et lite helvete å abstinensene var absolutt til stede..men alt går :knegg: Brukte nikotinfri snus den 1 uka, hjelper noe på vanen av å ha noe under leppa. Fra 2 uka ble det bare vanlig tyggis..savner det jo litt, men er ikke det suget lengre. Lykke til :)
 
Du må bare gjøre det. Jeg sluttet også på dagen jeg fikk positiv test. Ingenting er viktigere enn babyene våre, og å slutte med ting som kan skade de er et virkelig minimum når man velger å sette barn til verden.

Sånn, nå er det slutt. Bare slutt.
 
Jeg hadde aldri tilgitt meg selv om jeg hadde påført mitt barn skade pga. snus. Jeg var på ultralyd for 2 uker siden, fikk se en sprellende baby med bankende hjerte. Tanken på at denne babyen ikke har bedt om å være der, og at den er fullstendig avhengig av at jeg tar vare på h*n er nok til at jeg aldri aldri aldri kunne gjort noe slikt mot mitt barn. Å slutte på dagen man får positiv test er eneste løsning, nedtrapping er som de andre sier - kun pining, og det fortsetter å skade fosteret.

Jeg hadde også ikke klart å tilgi min mor, om hun hadde påført meg skade under graviditeten fordi hun ikke klarte å la være å snuse.
 
Du vet at du bør slutte, du vet at det kan være skadelig for barnet, men du trenger støtte fra samboeren din, ikke kjeft! Synes han håndterer det «feil». Jeg har aldri verken snust eller røyket, men kan allikevel forstå at det for de fleste er veldig vanskelig å slutte.

Kanskje en teit sammenligning, men jeg var ekstremt avhengig av Pepsi Max, noe som heller ikke er bra i et svangerskap pgs mye koffein. Samboeren min kjeftet aldri på meg eller ble sur, han bare støttet meg og heiet på meg og nå har jeg klart å slutte.
Som sagt, sammenligner absolutt ikke nikotin med koffein.

Gjør så godt du kan, og husk å rose deg selv når du får det til, og ikke bare sparke deg selv når du ikke får det til!
 
Ida93 skrev:
Hei! Jeg skulle gjerne hatt noen andres meninger om situasjonen jeg står i. Jeg er gravid for første gang og er 18 dpo (4+6 grunnet litt lang syklus). Jeg har snust i ca. 15 år. Jeg har prøvd å slutte veldig mange ganger, men jeg har aldri klart det helt. Mitt største hindring er snus på jobb. De gangene jeg har sluttet en stund så sprekker jeg når jeg kommer tilbake på jobb. Da jeg fikk positiv test på onsdag forrige uke (6.nov) så tenkte jeg at jeg trapper fort ned, og at denne uka så tar jeg to snus på jobb pr dag. Jeg pleide å snus en boks om dagen. Ellers så bruker jeg nikotinfri snus. På fredag denne uka, er planen å ta den siste snusen for alltid.

Jeg innrømmet snusbruken for mannen i går. Han ble selvfølgelig forbanna, som er forståelig. Han krever at jeg legger en plan som gjør at jeg skal klare å slutte. Jeg føler at jeg ikke kan komme opp med en plan som han vil tolerere. Jeg har prøvd så mange ting før og det har jo ikke fungert. Jeg kunne sagt at jeg skal kjøpe godteri som jeg kan ha hvis jeg får lyst på snus, men det vil han nok ikke godta da jeg har prøvd dette før. Det vil ikke hjelpe ham at jeg sier: "Jeg må skjerpe meg og jeg skal bruke all min viljestyrke for å få det til". Det vil ikke få en slutt på krangelen vi er inne i nå.

For meg så er planen om å trappe ned denne uka, den planen som gir meg mest håp om å få det til. Jeg kjenner at jeg er mer motivert nå, men å slutte på dagen føles håpløst ut. Det jeg skulle ønske meg fra ham var at han lyttet til meg og at han også hadde troa på at jeg skal få det til. Litt motivasjon. Nå føler jeg meg bare dritt og skulle ønske at jeg aldri ble gravid. Jeg skulle ønske at jeg klarte å tenke: Dette klarer du. Men det er helt motsatt. Jeg snakker meg selv ned og tenker at jeg bare burde gi opp før jeg har starta.

Det jeg gjerne vil ha en mening om er hvorvidt jeg er helt blåst i hodet som trapper ned og ikke slutter på dagen. Hvis noen har noen tips til hva jeg kan si til ham for å få slutt på krangelen vår, så hadde det også vært veldig fint. Vi har ikke fortalt det til noen siden det er så tidlig ennå så jeg legger min lit til dere. Jeg håper at dere har noen råd/meninger.
Klikk for å utvide …
Hvordan har det gått med sluttingen?

Jeg snuste før jeg ble gravid med første. Hadde prøvd å slutte mange ganger, men endt opp tilbake med snusen hver gang! At du ikke har fått det til før, betyr ikke at du ikke får det til nå!

For meg så fungerte det å skremme meg selv hver gang jeg fikk lyst på snus. Når jeg fikk lyst på snus leste jeg på hva snusingen kunne medføre økt risiko for. Og så stilte jeg meg spørsmålet «vil jeg noen gang kunne tilgi meg selv dersom jeg snuser nå og opplever en dødfødsel?»
Jeg skremte meg selv nok til å aldri røre snusen, men i tillegg hjalp det nok at jeg hadde prøvd å slutte tidligere. Ofte så bruker vi de samme unnskyldningene hver gang vi vil ha en snus, og ofte har vi noen triggere som utløser behovet. Ved å identifisere hvilke unnskyldninger jeg kom med når jeg sprakk, og argumentere mot disse på et tidspunkt hvor jeg ikke var sugen - skrev det opp på mobilen - så kunne jeg lett finne frem motargumentene mine når hjernen begynte med unnskyldningene sine. Og på samme måte lage meg en plan for de situasjonene som trigget behovet for snus. For en kort periode unngå det jeg kunne unngå, og ellers ha en strategi.

Mitt råd er å være åpen med jordmor eller fastlege så du kan få støtte også fra de når det kommer til å holde deg fri for snus.

Angående samboeren din, så kan jeg forstå dere begge to. Du ønsker støtte og en klapp på skulderen for planen din og det du har fått til så langt. Mens han blir fortvilt fordi du gjør noe som potensielt sett kan skade deres felles barn, og han har null kontroll.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp