Jeg har slitt med det samme, og uansett hva samboeren min sa så var jeg like usikker:/ har ikke lagt på meg et gram utenom magen som stikker rett ut men føler meg som en hvalross fordi og at han ser på alle de unge sprettene jentene som fester og legger ut fine bilder og angrer på at han valgte å ta dette steget med meg.
Men han kom inn på badet hvor jeg sto i bare undertøyet og jeg prøvde å "dekke meg til" i skam.
Så bare kom han og klemte meg lenge og sa at jeg måtte ALDRI tro han syns jeg var mindre tiltrekkende og vakker nå enn jeg var før graviditeten og at han elsker meg og det jeg gjør for oss. Så tok han meg på magen med begge hendene og sa "om du tror DENNE er avtennende for meg så tar du helt feil, det er MITT som ligger der inne og det er fantastisk"..
DA følte jeg meg som en kvinne, og han som løven min

det var utrolig deilig. Jeg tror de skjønner at det ikke er vi som bare eser ut og ikke tenker på vekta, og jeg prøver å tenke om jeg hadde funnet han mindre attraktiv dersom han bar på barnet mitt og det svaret blir alltid et rungende nei.

Nå skal vi kjøpe hus sammen og han er gira på å pusse opp slik at vi får et familiehjem <3 Men ja, litt sånn stikk får jeg ennå når jeg ser de tynne bertene

ehh..
Så tror du er helt normal, eneste tipset jeg har er å prøve å se på ting fra hans øyne, om dere har et godt forhold ellers er det nok ingen grunn til bekymring <3 men hormonene vi bærer på er farlige for psyken kjenner jeg, og blir det for gale så ville jeg nok tatt en prat med han, få han til å berolige deg litt.