Gravid og redd

flower89

flower89

Andre møte med forumet
Jeg er nå 7 uker på vei, har ikke fortalt noen i familien at jeg er gravid, det jeg skal frem til er at jeg er veldig forvirret og redd, for om jeg bestemmer meg for å beholde barnet så kommer jeg til å være alene om dette. Han som er barnefar vil ikke ha barn i det hele tatt, og jeg er bare redd for å gjøre feil.
Så er det noen alene mødre der ute eller noen som skal bli det, og i så fall, hvordan greier dere det, hvor henter dere styrken i fra?

Klem fra en redd og forvirret 23 åring :dontknow
 
Hører egentlig til på nov2013, men kom plutselig over denne tråden..

Jeg er 24 år i år (89-mod). I mai 2009 testet jeg positivt rett etter jeg og eksen gikk fra hverandre.. jeg valgte etter mye om og men å beholde barnet, og dette er den beste og tøffeste avgjørelsen jeg noen sinne har gjort!
 
Du kommer til å elske barnet!! Man har ingen garantier gjennom livet. Og jeg vil ikke si du har noe dårlig utgangspunkt fordi du er alene, da jeg vil tro at det er ganske vanlig per dags dato ! Og da er i allefall barnet vant med dette fra starten. Så, etterhvert, plutselig, så kommer en stefar inn i bildet! :-)
 
jeg er også alene, men familien stiller veldig opp:)
 
flower89 skrev:
Jeg er nå 7 uker på vei, har ikke fortalt noen i familien at jeg er gravid, det jeg skal frem til er at jeg er veldig forvirret og redd, for om jeg bestemmer meg for å beholde barnet så kommer jeg til å være alene om dette. Han som er barnefar vil ikke ha barn i det hele tatt, og jeg er bare redd for å gjøre feil.
Så er det noen alene mødre der ute eller noen som skal bli det, og i så fall, hvordan greier dere det, hvor henter dere styrken i fra?

Klem fra en redd og forvirret 23 åring :dontknow
Klikk for å utvide …

Hei,

jeg er ikke alenemor eller noe slikt, men svarer deg likevel. :) Er selvsagt ingen tvil om at du vil elske barnet, og hvis du vil det nok, så klarer du deg som alenemor. Jeg har venninner som fikk barn omtrent på din alder, alene, midt i studier, og de klarte det, men det krevde mye arbeid å fullføre studier for eksempel. Vet ikke om du jobber eller studerer eller hva, men det er sikkert uansett lurt å tenke godt igjennom dette. Du må sikkert ofre en del, men om du føler deg klar for å få barn vil jeg tro at det er verdt det uansett! Lykke til med valget. Kanskje det er noen i familien eller andre du stoler på som du kan snakke med om dette?
 
Madilje skrev:
Hei,

jeg er ikke alenemor eller noe slikt, men svarer deg likevel. :) Er selvsagt ingen tvil om at du vil elske barnet, og hvis du vil det nok, så klarer du deg som alenemor. Jeg har venninner som fikk barn omtrent på din alder, alene, midt i studier, og de klarte det, men det krevde mye arbeid å fullføre studier for eksempel. Vet ikke om du jobber eller studerer eller hva, men det er sikkert uansett lurt å tenke godt igjennom dette. Du må sikkert ofre en del, men om du føler deg klar for å få barn vil jeg tro at det er verdt det uansett! Lykke til med valget. Kanskje det er noen i familien eller andre du stoler på som du kan snakke med om dette?
Klikk for å utvide …

Hei og tusen takk for svar uansett, nei jeg bare jobber, og jeg har tenkt mye på dette og satt opp lister på på positive og neggative sider om jeg kan si det sånn, og inners inne så vil jeg så gjerne beholde og tanken på å ta abort blir på en måte mindre og mindre. Det som jeg føler er det største problemet er det at jeg og min ex snakket om å prøve å gå tilbake til hverandre, dette skjedde etter at jeg ble gravid og før jeg viste om det, så jeg tok valget og fortalte han dette, noe som førte til at jeg nå på en måte må velge om å bli alenemor, eller ende tilbake med min ex, men null barn, for etter hans ord, så vil han ikke ha et barn som ikke er hans. Dette gjorde plutselig alt litt vanskelig, for jeg elsker han av hele mitt hjerte enda, men samtidig så vil jeg ikke ta abort :confused:
 
flower89 skrev:
Hei og tusen takk for svar uansett, nei jeg bare jobber, og jeg har tenkt mye på dette og satt opp lister på på positive og neggative sider om jeg kan si det sånn, og inners inne så vil jeg så gjerne beholde og tanken på å ta abort blir på en måte mindre og mindre. Det som jeg føler er det største problemet er det at jeg og min ex snakket om å prøve å gå tilbake til hverandre, dette skjedde etter at jeg ble gravid og før jeg viste om det, så jeg tok valget og fortalte han dette, noe som førte til at jeg nå på en måte må velge om å bli alenemor, eller ende tilbake med min ex, men null barn, for etter hans ord, så vil han ikke ha et barn som ikke er hans. Dette gjorde plutselig alt litt vanskelig, for jeg elsker han av hele mitt hjerte enda, men samtidig så vil jeg ikke ta abort :confused:
Klikk for å utvide …


Skjønner hva du mener, men om han ikke vil ha deg uansett, er han verdt å ta en abort for da? :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp