~Alexandra~
Gift med forumet
For ca. 1,5 måned siden ble d slutt me mæ å faren til babyen min.. Bare ei uka etterpå kom mistanken om at æ va gravid, noe som viste sæ å stemme etter ei uka te...
De to første uken etter at dette skjedde va æ veldi mye sammen me en kar æ ikkje har kjent så veldi lenge, kjørte motorsykkel hver dag å rikti storkosa oss, å æ falt pladask! Han hinta fram te d samme, og vi rota litt før han dro for å være to uker hos foreldran sine... Samme dagen som han dro tok æ testen og d æ frykta viste sæ å være sant.. Men etter mye tenking fant æ ut at æ ville beholde ungen uansett..
Etter to uke me litt masing om at æ måtte komme oppover på besøk(foreldran hannes sku på ferie), så tok æ mot te mæ å ringte å sa ka som va situasjonen... Han blei selvfølgeli tatt veldi på senga, men etter ei stund me veldi mye "hmmm" å "oi" ville han fremdeles at æ sku komme å dro gjorde æ..
Vi hadde nån kjempefine daga djøll om æ va veldi uvel på mårran..
Etter vi kom hjem igjen har vi vært mye sammen, men aldri tatt skrittet å ta den store "e-vi-kjæresta-samtalen", å no i d siste har æ merka at han e veldi betenkt og trekke sæ unna te tider...
Ikkje så veldi arti for mæ som bynne å bli litt hormonell å følelsesladda, å æ e veldi usikker på ka æ ska gjøre fremover..
E veldi redd for å bli sammen me han no for så å bli dumpa etter ei stund når æ bynner å bli stor...
Har d her forholdet en sjanse, eller ka dåkker trur?
De to første uken etter at dette skjedde va æ veldi mye sammen me en kar æ ikkje har kjent så veldi lenge, kjørte motorsykkel hver dag å rikti storkosa oss, å æ falt pladask! Han hinta fram te d samme, og vi rota litt før han dro for å være to uker hos foreldran sine... Samme dagen som han dro tok æ testen og d æ frykta viste sæ å være sant.. Men etter mye tenking fant æ ut at æ ville beholde ungen uansett..
Etter to uke me litt masing om at æ måtte komme oppover på besøk(foreldran hannes sku på ferie), så tok æ mot te mæ å ringte å sa ka som va situasjonen... Han blei selvfølgeli tatt veldi på senga, men etter ei stund me veldi mye "hmmm" å "oi" ville han fremdeles at æ sku komme å dro gjorde æ..
Vi hadde nån kjempefine daga djøll om æ va veldi uvel på mårran..
Etter vi kom hjem igjen har vi vært mye sammen, men aldri tatt skrittet å ta den store "e-vi-kjæresta-samtalen", å no i d siste har æ merka at han e veldi betenkt og trekke sæ unna te tider...
Ikkje så veldi arti for mæ som bynne å bli litt hormonell å følelsesladda, å æ e veldi usikker på ka æ ska gjøre fremover..
E veldi redd for å bli sammen me han no for så å bli dumpa etter ei stund når æ bynner å bli stor...
Har d her forholdet en sjanse, eller ka dåkker trur?