Gravid og ny jobb

[Jordbærlakris]

Hei!
Jeg skal starte i ny jobb 1.februar. Jobben er på småbarnsavdeling i barnehagen, 100 % stilling. Jeg fant ut at jeg var gravid for mindre enn en uke siden og er i dag 4+1. Sluttet på pillen for 6 mnd siden og på PP4 klaffet det. Så her sitter jeg gravid og med ny jobb. Hadde ikke trodd jeg skulle bli gravid så fort, så ble veldig overrasket, men positivt overrasket. Ønsker jo dette ganske sterkt

Men kjenner jeg gruer meg til å starte i ny jobb nå som jeg er gravid. Vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem. Tenk om jeg blir dårlig, så dårlig at jeg må sykmeldes? Og det vil jo ikke ses på som positivt i ny jobb vil jeg tro. Og så er jeg kjempeusikker på om jeg skal si noe eller la være. Vet jo ikke hvordan det kan gå. Men jeg tenker at det kan være greit å si fra og, så de kanskje vet grunnen til at man kanskje ikke er helt tilstedeværende en dag eller må være hjemme. Jeg håper jo jeg slipper å sykmeldes så tidlig, men man vet jo aldri. Dette er første gangen jeg er gravid. Så alt er veldig nytt og skummelt, og ikke minst spennende

Er 27 år, så er jo i fasen hvor mange stifter familie. Så sånn sett så burde det jo heller ikke komme som et sjokk for sjefen. Men jeg er VELDIG nervøs for å si det, og lurer på hvor lenge man skal vente osv. Kjenner veldig på at jeg gruer meg litt til å starte å jobbe nå. Dette blir hektisk og krevende! I tillegg er jeg student (ferdig til våren). Det er bare samlingsbasert da, så er på skolen annenhver fredag og det er mye selvstudium. Kjenner det skal bli mye å gjøre nå fremover. Så er litt spent på dette. Men dette barnet er så ønsket, og jeg er så lykkelig for å bli gravid. Men er bare redd for hva arbeidsgiver vil si

Her kommer jeg liksom, skal starte i ny jobb, 100 % og så er jeg gravid

Hva tenker dere? Hvordan ville dere gått frem?

 

[87'modell]

De ansatte deg vel vitende om at du er student, så de ville ha deg nok til at det var greit.
De vet også, som du sier selv, at kvinner innenfor en viss alder mest sannsynlig får barn før eller senere, og du er ikke pliktig til å fortelle om ditt sexliv.
Jeg skjønner at du synes det er litt ekkelt, men det er forhåpentligvis 7 mnd til du skal i permisjon, og uansett har de ikke lov til å diskriminere mot gravide. (Selv om det dessverre skjer ofte.)
Gå på jobb, og fortell når du er klar. Jeg ville fortalt tidlig, fordi det kan hende du trenger tilrettelegging, og de kan få tid til å finne en vikar.

 

[Stolt mamma]

Var i samme situasjon selv bare at jeg var litt lenger på vei enn deg og 100% sykemeldt pga ekstrem svangerskapskvalme. Fortalte det når alle papirer var underskrevet. Sjefen ble en smule paff (og sikkert en smule irritert) , men fikk beskjed om at det var min fulle rett og at jeg var hjertelig velkommen etter permisjon. Det er en kvinnelig sjef, litt usikker på om det er av betydning.

Jeg ville vært åpen om dette til sjefen fom uke 12. Jo tidligere man sier ifra jo bedre er det. Både ift tilrettelegging av dine arbeidsoppgaver og at arbeidsgiver kan planlegge vikar for deg.

 

[misty]

Jeg ville ikke sagt det før etter uke 12 i utgangspunktet, det er jo ganske vanlig å vente såpass lenge med å annonsere en graviditet også overfor sjefen er mitt inntrykk. Men hvis det viser seg at du blir dårlig før den tid, og trenger tilrettelegging eller blir sykemeldt ville jeg vært åpen om det både overfor sjefen og kollegaene.

Gratulerer med graviditeten, og håper du slipper å bli dårlig! Du må sikkert regne med å bli sliten, det er jo slitsomt med både ny jobb og sluttspurt på studier, i tillegg til at det er vanlig å bli litt ekstra trøtt i første trimester. Men kanskje det blir lettere om du er litt forberedt på det også.

Jeg tenker også at hvis du er i fin form gjennom svangerskapet er det faktisk ganske mange måneder til du skal ut i permisjon, så sånn sett har ikke arbeidsgiver noe å bli irritert for (det har han/hun uansett ikke, men jeg skjønner jo at det er kjedelig å ansette en person som såvidt rekker å begynne i jobben før hun forsvinner i sykemelding og permisjon)

 

[Leva1]

Jeg gikk ut i ny jobb i sommer, var da 8 uker gravid ved start, ved 12 uker ca fortalte jeg sjefen (mannlig) at jeg var gravid, og ble overøst av gratulasjoner. Fikk rundt uke 18 ny sjef (kvinnelig), og hun ble like glad på mine vegne. Skal sies at jeg ikke hadde 1 sykedag og var i fin form og kunne gjøre en god jobb hele tiden, ble tilrettelagt på jobben under hele svangerskapet, så gikk frem til jeg MÅTTE ut i permisjon nå før jul. Kun positive erfaringer fra min side med å fortelle i hvertfall.

 

[Hildeee]

For det første ville jeg ikke tatt sorgene på forskudd. Jeg har vert helt fin helt frem til uke 26 da bekkenløsningen kom, og du kan gå gjennom hele perioden uten smerter. Men når det er sagt ville jeg gitt beskjed. Dette må de regne med, og du skal bare se at de tar det veldig positivt ☺ Lykke til!