Jeg er i samme situasjon
Jeg er 18+6, og det synes omtrent ikke i det hele tatt.
Jeg spurte fagforeningen min om råd. De syntes også det var veldig vanskelig å gi råd, men de svarte oppsummert som dette:
Reglene gjelder akkurat like mye for små, private bedrifter som det offentlige.
- du har ikke plikt til å fortelle noe
- de har ikke lov til å spørre
- om de får vite det, har de ikke lov til å la det telle negativt.
Men: det siste punktet er det vanskelig å ta dem på. I det offentlige er det krav til at den mest kvalifiserte søkeren skal få jobben. Så der kan du kreve å få se kvalifikasjonene til den de ga jobben, og klage om det viser seg at du er bedre kvalifisert. I det private er det derimot andre krav. Der kan de ansette "den som passer best", og det trenger ikke være den med mest erfaring, de beste kvalifikasjonene, eller den lengste utdanningen. De kan ro seg unna med ting som at en annen kandidat passet best til deres arbeidsmiljø, de var ute etter en som var mer utadvendt, osv osv. Så det er omtrent umulig å faktisk ta dem på dette.
Jeg er kalt inn til 1. gangsintervju hos bemanningsbyrået som har lyst ut stillingen for firmaet. Jeg ble rådet av fagforeningen å IKKE si noe på det intervjuet, siden det kunne bety at jeg allerede der ble luket ut, og dermed ikke fikk sjansen til å presentere meg for selve firmaet jeg vil jobbe for.
Juristen skrev hun var veldig usikker på om hun ville sagt noe på et evt 2. gangsintervju, men da ville hun tatt det på slutten, så jeg fikk presentert meg før de evt ble negativt rettet mot meg grunnet graviditeten.
Jeg hadde uansett tenkt å si det, selv om jeg ikke er nødt. Men jeg tenker at jeg ikke har lyst til å starte et nytt arbeidsforhold med en arbeidsgiver og kolleger som blir sure og får et negativt inntrykk av meg ved at jeg har "tilbakeholdt informasjon", selv om jeg ikke hadde noe plikt til å gi denne informasjonen.
Men jeg MÅ ikke ha denne jobben. Jeg har fast trygg jobb. Det er bare det at jeg virkelig mistrives her jeg er nå, og denne jobben ser utrolig spennende og interessant ut, så jeg har veldig lyst på den. Men da er det også desto viktigere for meg å gjøre et godt inntrykk.
Så jeg tenker at om jeg sier det, og ikke får stillingen, så har jeg ihvertfall vist meg som en ærlig person, og fått vist de positive sidene mine på intervju, så om jeg søker stilling hos dem senere, husker de meg kanskje som "hun som var så anstendig og ærlig at hun sa ifra om noe negativt som hun overhodet ikke hadde trengt å si", og derfor kanskje gir meg et fortrinn.
