Gravid og hund

B

Bkno4446172

Andre møte med forumet
Hei.
Jeg er i uke 24 (+4) (venter barn i februar) og er i mitt første svangerskap. Vi har også en norsk buhund på 1 år og 2 mmd. Min mann og jeg har ikke hatt hund før og det har vært usikkert en periode om han har det bra nok hos oss siden han har startet å få noen aggressive tendenser og er stresset. Vi er tomme for verktøy å bruke og er veldig redd for hvordan det kommer til å bli etter fødsel. Både i forhold til hundens reaksjonsmønster og om vi kommer til å ha nok energi til barnet når hunden er slik. Jeg og min mann har også en periode slitt psykisk, og siste tiden har det helt ærlig vært helt grusom psykisk sett. Vi er begge totalt utmattet og dette med hunden går også veldig innpå oss.

Hva bør vi gjøre? Er dette nok grunn til å omplassere? Er det muligens hormonene som gjør meg så sliten og ustabil i humøret? Hva er normalt?
 
Aner ikke hva som er lurt å gjøre...! Men her har har vi en liten mops på 6 år som vi skal ha sammen med barnet :) Heldigvis har ikke hunden vår vist noe aggressjon på noen ting, slik at vi bekymrer oss ikke. Men skjønner det fører til stress når hunden er stresset og evt aggressiv.. Ønsker deg bare lykke til med valget :) Tenk godt igjennom hva dere gjør :)
 
Har hunden din fått aggressive tendenser og virker stresset, må dere vurdere om dere syns det er trygt å ha hunden sammen med babyen når den tid kommer. Er dere i tvil, burde dere kanskje omplassere den, før babyen kommer for å slippe en eventuell situasjon der hunden kanskje blir sjalu på nykomlingen som kommer i februar..
 
Kurs! En hund blir ikke aggressiv uten grunn, noe stresser den og det er mulig den er redd. Mitt beste råd er å gå på kurs, men vær nøye med å undersøke kursleder først, det er mye forskjellig ute å går. En annen idé kan være å dra til veterinæren for en helsesjekk, noe kan plage den uten at det trengs å være fremtedende noen andre steder enn psyken. Veterinær kan også komme med tips, men igjen, vær nøye med hvilken veterinær dere går til.

Håper virkelig dere finner ut hva som plager hunden, det forsvinner nok ikke av omplassering..
 
Hva for ett mønster? Hva gjør hunden? Hva reagerer han på og hvordan? Les om positiv forsterkning og dempende signaler, det er god info! Jeg bruker de verktøyene selv, og ser derfor med en gang hva min reagerer på og hvordan hun reagerer. Det finnes også kurs der kursleder benytter seg av det. Men det er son regel av den nyere generasjon hundetrenere.
 
Vi har prøvd kurs, har boka om dempende signaler, snakket med hundetrener/ekspert, hørt rundt med flere som hav kurs for tips og jobber intensivt med han hver dag. Men vi orker rett og slett ikke å følge han opp godt nok lenger. Han får ikke den oppmerksomheten og stimulien han krever. Er utrolig sårt og trist, siden vi nok har gjort mye feil siden han er slik og for vi er så glade i han, men har drøftet det med oppdretter og hun også mener at det mulig er best å omplassere. Så hun har sagt seg villig til å ta imot han, og omplassere han fra henne. Livssituasjonen vår har rett og slett endret seg så mye siden vi fikk hunden at det ikke er rettferdig å ha han når vi ikke klarer å følge opp det vi vet teoretisk er riktig. Han er en godgutt, men det er nok best for både han, oss og babyen at han får et hjem som passer bedre på han. Vi må tenke først og fremst på babyen og helsa vår.

Takk alle for svar!
 
Har du vurdert dyrlege? Sjekke om han er syk?? En hund som har det låkt blir ofte aggresiv.
 
Bkno4446172 skrev:
Vi har prøvd kurs, har boka om dempende signaler, snakket med hundetrener/ekspert, hørt rundt med flere som hav kurs for tips og jobber intensivt med han hver dag. Men vi orker rett og slett ikke å følge han opp godt nok lenger. Han får ikke den oppmerksomheten og stimulien han krever. Er utrolig sårt og trist, siden vi nok har gjort mye feil siden han er slik og for vi er så glade i han, men har drøftet det med oppdretter og hun også mener at det mulig er best å omplassere. Så hun har sagt seg villig til å ta imot han, og omplassere han fra henne. Livssituasjonen vår har rett og slett endret seg så mye siden vi fikk hunden at det ikke er rettferdig å ha han når vi ikke klarer å følge opp det vi vet teoretisk er riktig. Han er en godgutt, men det er nok best for både han, oss og babyen at han får et hjem som passer bedre på han. Vi må tenke først og fremst på babyen og helsa vår.

Takk alle for svar!
Klikk for å utvide …

Saken er nok ikke det at dere har "gjort feil" eller noe, men dere har valgt en gårds- og gjeterhund fra starten av, og det høres ikke ut som om dere bruker han til det han er skapt for, siden du snakker om trenere, kurs, etc...
Høres heller ikke ut som om det har vært særlig god kvalitet på den/de dere har snakket med, som ikke kunne fortelle dere at rasen ikke passer dere, og dermed blir ikke stimuli-behovet møtt.
Det er jo i bunn og grunn dette det går på - ustimulerte hunder blir usikre og stresset, og etter lang nok tid - aggressive.
Omplassèr han så fort dere kan, dere, det er det rette for hunden :)
 
For meg høres det ut som om dere allerede har tatt en avgjørelse når dere sier at dere ikke orker mer og er tomme for energi.
Hund er veldig mye jobb, og trenger oppfølging hele tiden.
Hvis dere er redde for at hunden skal gjøre noe når babyen kommer vil hunden merke dette på lang vei, og det kan skape trøbbel.
Undersøk omplasseringssteder som har fått gode tilbakemeldinger. Når man har tatt på seg en hund har man ansvaret for at denne skapningen ska ha det bra. Noen ganger er det ansvaret å finnes best mulig omplasseringssted for hunden hvor den kan få oppfølging og som er flinke til å plassere hunden til personer som er godt egnet.
 
lykkeligfrøken89 skrev:
Aner ikke hva som er lurt å gjøre...! Men her har har vi en liten mops på 6 år som vi skal ha sammen med barnet :) Heldigvis har ikke hunden vår vist noe aggressjon på noen ting, slik at vi bekymrer oss ikke. Men skjønner det fører til stress når hunden er stresset og evt aggressiv.. Ønsker deg bare lykke til med valget :) Tenk godt igjennom hva dere gjør :)
Klikk for å utvide …

Jeg har også en mops, han var 5år da jenta mi ble født :) Han er verdens beste lekekamerat og bamse <3 gled deg
 
Bkno4446172 skrev:
Hei.
Jeg er i uke 24 (+4) (venter barn i februar) og er i mitt første svangerskap. Vi har også en norsk buhund på 1 år og 2 mmd. Min mann og jeg har ikke hatt hund før og det har vært usikkert en periode om han har det bra nok hos oss siden han har startet å få noen aggressive tendenser og er stresset. Vi er tomme for verktøy å bruke og er veldig redd for hvordan det kommer til å bli etter fødsel. Både i forhold til hundens reaksjonsmønster og om vi kommer til å ha nok energi til barnet når hunden er slik. Jeg og min mann har også en periode slitt psykisk, og siste tiden har det helt ærlig vært helt grusom psykisk sett. Vi er begge totalt utmattet og dette med hunden går også veldig innpå oss.

Hva bør vi gjøre? Er dette nok grunn til å omplassere? Er det muligens hormonene som gjør meg så sliten og ustabil i humøret? Hva er normalt?
Klikk for å utvide …



Hei,
Jeg anbefaler å ta kontakt med en hundeinstruktør, og evt høre om han kan komme hjem til dere. ( om dere ikke allerede har prøvd dette ) hvis du bor i Oslo området anbefaler jeg Oslo hundeskole håper det ordner seg, og lykke til videre.

Hilsen Ann Helén
 
Hei EmelieArne

Vi har vært helt bevisste på å skaffe oss hunden, og har ikke vært slitne når vi fikk han. Vet godt hva en gjeterhund trenger og har stimulert dette bra fra starten. Men nå når vi begge er slitne, psykisk nede i tillegg at jeg er gravid klarer vi ikke å følge opp det vi vet vi bør gjøre. Har vært rett hund for oss, men livssituasjoner endres. Så er nok ikke helt rett det du skriver om det at vi ikke har gitt han det han trenger i forhold til instinktene hans fra starten, men det er nok grunnet i at vi er slitne at vi ikke har klart å stimulere han nok når vi begge fikk en "smell". Og dette skaper selvfølgelig stress og etter en stund aggressivitet for hunden.
Ekspertene vi har snakket med er også noen av de ledende trenerne for buhund i Norge, så er nok ikke noe feil med de.

Har uansett snakket med oppdretter og hun kan ta han tilbake og selge han videre når han er klar for det. Har ganske ro på at det er riktig avgjørelse.

Takk alle for tilbakemeldinger.
 
Bkno4446172 skrev:
Hei EmelieArne

Vi har vært helt bevisste på å skaffe oss hunden, og har ikke vært slitne når vi fikk han. Vet godt hva en gjeterhund trenger og har stimulert dette bra fra starten. Men nå når vi begge er slitne, psykisk nede i tillegg at jeg er gravid klarer vi ikke å følge opp det vi vet vi bør gjøre. Har vært rett hund for oss, men livssituasjoner endres. Så er nok ikke helt rett det du skriver om det at vi ikke har gitt han det han trenger i forhold til instinktene hans fra starten, men det er nok grunnet i at vi er slitne at vi ikke har klart å stimulere han nok når vi begge fikk en "smell". Og dette skaper selvfølgelig stress og etter en stund aggressivitet for hunden.
Ekspertene vi har snakket med er også noen av de ledende trenerne for buhund i Norge, så er nok ikke noe feil med de.

Har uansett snakket med oppdretter og hun kan ta han tilbake og selge han videre når han er klar for det. Har ganske ro på at det er riktig avgjørelse.

Takk alle for tilbakemeldinger.
Klikk for å utvide …

Så bra, det er jo supert! Livssituasjoner endrer seg, det er sikkert og visst.
Det er synd det ikke finnes noen hundegrupper i nærheten, det er kjempe gode tiltak, var på Norsk Retrieverklubb avd Telemark-treff i går kveld selv (de har kurs-kvelder for alle raser to ganger i mnd), hvor de har vanlige gå-turer, RallyMix (alle hundeeiere bør undersøke det, det er fantastisk!), blodspor etc... De tar i bruk alle typer brukshunder på en kjempe fin måte og det er så enkel info om hvordan man kan stimulere en hund i hverdagen :)
Kan være en kjempe fin ressurs til gravide med hund :)
Lykke til videre, håper "smellen" ordner seg før lille i magen kommer da :)
 
Høres ut som om det er riktig for dere å omplassere hunden.. en slik hund trenger mye stimulering noe man må være klar over fra begynnelsen av.. dessuten er den nok nå i sin verste alder.. kjønnsmodningen gjør jo mye med en hund, og det kan godt være at adferden stabiliserer seg når han blir eldre.. husker at det var en slitsom tid når hunden vår var 1,5-3år.. men nå er han snart 5 år og verdens beste hund. Gleder meg til å se hvordan han blir med den lille <3
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp