Gravid og hormonell, håper jeg

[GardsHulder]

Som trådtittelen sier er jeg endelig blitt gravid igjen, 4+5 i dag
Det jeg skal følge opp med her er muligens relatert til hormonene som følger med, så ikke sikker på hvor valid reaksjonen min er...

Som kjent blir man jo ganske trøtt som nygravid, så jeg har pleid å legge meg nedpå mens EM hviler blunden sin. I dag var visst det feil ifølge Husbonden, han fikk nemlig ikke hvilt i hele dag pga. at han tilbydde seg å lufte hundene kl 12.00, (når EM legger seg.) Vanligvis tar jeg den turen, men idag tenkte jeg at; jepp, jeg tar deg opp på det tilbudet. Og så tar jeg dem ut kl 17.00.
Hvordan kan jeg vite hva som foregår i hodet hans når han ikke fortelleren hva han tenker?

Begrunnelsen hans, før jeg gikk opp for å hvile, for å ta den lufteturen var at han hadde fått holde på med hobbyen sin i hele dag. EM og jeg har prøvd å underholde oss inne siden han snufser og hoster litt.
Men nå sitter jeg jo her med dårlig samvittighet, har tatt oppvasken mens jeg forbereder middagen for å "gjøre litt opp for meg". Samt har prøvd å si at til Husbonden jeg ikke mente å ta ifra ham muligheten til å hvile. Faktisk så kommenterte jeg tidligere i dag at han ikke måtte slite seg ut. Da fikk jeg til svar at det var jo hobby, så det gikk greit.
Nå venter jeg bare på alvorspraten om at han må gjøre alt i hjemmet. Den pleier å komme med hjevne mellomrom når jeg sklir ut i rutinene, helst med sammenlegging av tøy
Sikkert bare hormonene mine som løper løpska da, trengte bare å lette hjertet

 

[Veivalsa]

Høres litt ut som hormoner ja. Men, med en 2åring og gravid person i huset så blir det nok bare litt sånn at den som ikke er gravid må belage seg på å ta noe mer av husarbeid det neste året. Såklart skal begge bidra, men vil påstå at det vil fungere bedre om den som ikke er gravid gjør noe mer av husarbeid. Og første trimester er litt ekstra unntakstilstand for de som gjerne er ekstra dårlige da.
Også trenger kanskje ikke alt av husarbeid å være helt likt hver dag heller?

 

[GardsHulder]

Høres litt ut som hormoner ja. Men, med en 2åring og gravid person i huset så blir det nok bare litt sånn at den som ikke er gravid må belage seg på å ta noe mer av husarbeid det neste året. Såklart skal begge bidra, men vil påstå at det vil fungere bedre om den som ikke er gravid gjør noe mer av husarbeid. Og første trimester er litt ekstra unntakstilstand for de som gjerne er ekstra dårlige da.
Også trenger kanskje ikke alt av husarbeid å være helt likt hver dag heller?

Tusen takk for perspektiv! Det er nok mest hormoner, men de får problemer til å føles så voldsomme Dessuten sover jeg dårligere om natta, er kvalm og trøtt mesteparten av dage. Det bidrar jo til at humøret ikke er på topp.

Det er ikke som om jeg ikke gjør noe hjemme liksom.
Har alltid tatt alt av nattevåk med EM, lager middag hver dag, rydder, støvsuger, vasker og henger opp klær, tar oppvasken 50% og rer opp sengene. Bading og legging deler vi stort sett på og ansvaret for hunder og høner deler vi også 50% omtrent.
Ellers tar jo Husbonden mye av arbeidet ute så jeg synes vi har en ganske grei og rettferdig ordning.

Satser på at dette bare var en dårlig dag og at ting er bedre i morgen

 

[PepsiMom]

Håper det ble bedre dager etter dette <3 Hormoner gjør det ikke lettere med følelser og å ta disse samtalene, men synes uansett følelsene dine var helt valide her. Det er god kommunikasjon som er nøkkelen (så enkelt og SÅ vanskelig). Men fra en som akkurat har gått gjennom og går gjennom det nå, ta praten tidlig.
Jeg ble søple dårlig med store bekkenplager fra midten av svangerskapet, og klarte nesten ikke gjøre noe. Sparte all energi for å bruke på barna. Etter baby kom i november har det sett ut som et kråkereir her. Men vi har tatt praten. Flere ganger. Mange ganger - og det går begge veger. Klart man blir frustrert av å ikke føle begge bidrar nok over tid, ikke føle på overskudd, føle at det er rotete osv. Og det er lov å ha spontane følelser rundt det, så lenge man ordner det opp etterpå<3