Gravid og hestehold

C-40752651

Første møte med forumet
Hei! Noen her inne som har barn fra tidligere å som har hest hjemme? Skulle gjerne hørt litt erfaringer. Jeg er førstegangs med termin i starten av april, bor å i nord så vi har ikke beitesesong før juni. Jeg har 3 hester hjemme på gården. Det finnes ingen oppstallører, min samboer er kjempe alergisk så han er ikke et alternativ. Jeg tenker jo at alt dette skal gå kjempefint men samboer er uenig å vil at jeg skal komme med en plan (har selvsagt ordnet med at noen kommer under fødtsel og de første dagene)

Hva er dine erfaringer? Hvordan gikk det for deg?
 
Hei! Noen her inne som har barn fra tidligere å som har hest hjemme? Skulle gjerne hørt litt erfaringer. Jeg er førstegangs med termin i starten av april, bor å i nord så vi har ikke beitesesong før juni. Jeg har 3 hester hjemme på gården. Det finnes ingen oppstallører, min samboer er kjempe alergisk så han er ikke et alternativ. Jeg tenker jo at alt dette skal gå kjempefint men samboer er uenig å vil at jeg skal komme med en plan (har selvsagt ordnet med at noen kommer under fødtsel og de første dagene)

Hva er dine erfaringer? Hvordan gikk det for deg?

Jeg eier hest med min mor, så har heldigvis hjelp der. De står også hos henne, så det er hun som har hovedansvaret.
Men for min del, så blir jeg svimlende og ør i hodet som gravid, og dermed utrolig slapp. Jeg er ikke i jobb; noe fordi jeg ikke klarer repetitive bevegelser med bøying (men også andre grunner), og møkking blir dermed noe som trigger smerter og kynnere.
Sist jeg møkket ut, hadde jeg en god dag, og tok kun det som mellomste datteren min ikke fikk til.

Du kan være heldig å være i fin form hele svangerskapet, og da kan det jo absolutt være greit å holde på. Man kan ri så lenge man føler for det - så fremt man er trygg på at fall-risikoen er lav (en erfaren rytter på rolige turer går jo som regel fint), og ellers kan man også gjøre mye bakkearbeid.
Du kan også bli skamdårlig med bekkenløsning, kynnere, slapp, dårlig søvn, svimmelhet, osv. Man vet jo aldri.

Hvis det ikke er vanskelig å få tak i folk for hjelp, så kan du jo bare se det an litt.
 
Jeg er også førstegangs og har dessverre ikke veldig mange erfaringer å dele av den grunn. Men jeg følger både Lillafrosk og deg på det dere skriver.

En del ting tenker jeg kan gå kjempefint, samtidig som jeg tenker det er både naturlig og klokt å vurdere totalen fortløpende. Jeg har selv en relativt ung dressurhest med «mye blod» og rir foreløpig selv siden formen og egen risikovurdering tilsier det.

På sikt vil jeg nok knytte til meg hjelp på en eller annen måte, kombinert med å jobbe mer fra bakken (ikke risikofritt det heller såklart, men på et eller annet nivå er jeg personlig villig til å akseptere en rasjonelt lav «restrisiko», om det gir mening).

Tenker det er avgjørende å lytte til seg selv, vurdere hva slags hestehold man har og ta en total vurdering. Ingenting har garantier- jeg kan jo bli sparket av shettisen på stallen også liksom.

Og så har jeg bestemt meg for at jeg tåler at folk er uenig i min tilnærming, kanskje også synes jeg er en tosk som i det hele tatt er rundt hester overhodet.. det aksepterer jeg at de synes vel vitende om at jeg aldri vil utsette meg selv for utstrakt risiko under graviditeten, også er jo oppfatning av det nyansert.

Det bidro sikkert ingenting til din opprinnelige problemstilling men synes det var fint å tenke litt høyt selv blant likesinnede :)
 
Jeg er førstegangsfødende, så ikke den du ønsker svar fra - men tenkte si at jeg også har hest hjemme og ingen oppstallører. Satser på at det går bra, men selvsagt avtalt med noen som kan ta hestene mens jeg er på sykehuset. Når samboeren din er allergisk ville jeg har forsøkt knytte meg til en-to person(er) som kan hjelpe til, eller i hvert fall kunne steppe inn ved behov. Også har det jo litt å si hvordan type hest det er - om det er hester som tåler fint en periode uten mosjon eller ikke.
 
Back
Topp