Gravid og har tenkt å søke på studier

regnbue2020

Blir kjent med forumet
Hei, jeg er 24 år og har nettopp funnet ut at jeg er gravid. Min termin er 1. Oktober og det blir mitt første barn. Jeg har ingen høyere utdanning men hadde tenkt å søke meg inn på spesialpedagogikk til høsten, men nå lurer jeg på om jeg heller bør vente til neste år i steden for? Tenker nesten at det ikke er vits i å starte studier i år når jeg alikevel blir å gå ut i permisjon nesten rett etter studiestart. Barnefar er ikke student og jobber fulltid.

Er det noen andre som har vært i samme situasjon som meg, hva har dere gjort? Hva tenker dere kan være lurest å gjøre?
 
Jeg ville absolutt ventet. Det er, som du sier, ingen vits i å begynne for så å gå rett ut i permisjon, og både svangerskapet og permisjonstiden kan være veldig krevende. Jeg unner ingen å måtte være borte fra babyen så ofte og så lenge så tidlig etter fødsel.
Når barnet er litt eldre kan du fokusere på studiene med god samvittighet og mer energi. ;)
 
Om du allerede jobber, vent med studiene! Det er lite gøy å studere med en liten baby i hus. Permisjon får du, men da får ikke far sin permisjon annet enn fellesukene . I så tilfelle kreves det aktivitet fra din side, det vil si 70% jobb eller 100% studier og det er skikkelig tungt og unødvendig å legge så mye press på seg selv i den perioden :/
 
Jeg ville nok ha ventet.
 
Jobber du nå?
Hvis ikke hadde jeg startet opp med et nettstudie eller ett eller annet for å få støtte med lånekassen ASAP.
Hvis du har hatt rett på støtte i de 6 siste månedene før du får barn får du nemlig foreldrestipend fra lånekassen.
Om du jobber har du jo rett på foreldrepenger, så da hadde jeg tatt permisjon og heller søkt meg inn neste år.
Jeg har fått tre barn imens jeg har studert og skriver bachelor nå.
Når babyen er liten er det bedre å bruke tid med babyen, studier på høgskolenivå er mye arbeid :)
 
Hei, jeg er 24 år og har nettopp funnet ut at jeg er gravid. Min termin er 1. Oktober og det blir mitt første barn. Jeg har ingen høyere utdanning men hadde tenkt å søke meg inn på spesialpedagogikk til høsten, men nå lurer jeg på om jeg heller bør vente til neste år i steden for? Tenker nesten at det ikke er vits i å starte studier i år når jeg alikevel blir å gå ut i permisjon nesten rett etter studiestart. Barnefar er ikke student og jobber fulltid.

Er det noen andre som har vært i samme situasjon som meg, hva har dere gjort? Hva tenker dere kan være lurest å gjøre?

Ja, du burde søke. Du har rett på 1 års permisjon fra studiet likevel, og med svangerskap er det dessverre ingen garantier, så jeg ville ha søkt. Det er lettere å si ifra seg en plass om du ombestemmer deg :)
Gratulerer og lykke til!
 
Jeg ville absolutt ventet. Det er, som du sier, ingen vits i å begynne for så å gå rett ut i permisjon, og både svangerskapet og permisjonstiden kan være veldig krevende. Jeg unner ingen å måtte være borte fra babyen så ofte og så lenge så tidlig etter fødsel.
Når barnet er litt eldre kan du fokusere på studiene med god samvittighet og mer energi. ;)

Joda, for da kan hun få støtte fra lånekassen selv om studiestart utsettes et år. Den muligheten gjelder ikke om hun starter på studiet.
Men å studere med nyfødt, det anbefaler jeg heller ikke. Babyen er bare luren én gang❤️
 
Er det bachelor med vektlegging på spes ped du skal ta?

Jeg tar det nå, jeg er hjemme med minsten, og venter nr 4 i oktober, men jeg tenker fortsette på studie selv om, man får god veiledning og der jeg studerer er nesten ingen ting obligatorisk, jeg tar ting i mitt tempo, skulle man stryke på eksamen, Eller noe annet dukker opp så får man raskt en ny sjanse.
Jeg har også fått lov til å skrive gruppeoppgaver alene.

Men man må ta en vurdering selv, på hva man vil klare selv!
 
Personlig ville jeg ha rådet deg til å vente ja. Man vet ikke hvordan svangerskapet blir og man vet ikke hvilken baby man får.
Men du må jo kjenne på det selv, dersom du vet at du har mye energi/kapasitet og kan takle ett nederlag (dersom du må droppe en eksamen pga dårlig form feks), så kan du jo selvsagt hoppe i det :-)
 
Tusen takk for svar til alle sammen :) Jeg vil nok vente til barnet blir litt eldre, men tror jeg kommer til å søke meg inn på studiet bare for å ha muligheten hvis jeg skulle ombestemme meg senere.
 
En i familien til mannen min studerte da babyen var 3 mnd. Jeg husker jeg syntes ikke så mye l det. Barna trenger mamma når de er så små. Ville ventet 1 år. I det store og det hele er 1 år lite.
 
En i familien til mannen min studerte da babyen var 3 mnd. Jeg husker jeg syntes ikke så mye l det. Barna trenger mamma når de er så små. Ville ventet 1 år. I det store og det hele er 1 år lite.


Jeg har fått 3 snart 4 barn i studie, og det er ikke noe mine barn har hatt vondt av det, jeg har ikke vært vekke fra barna mine selvom jeg var student, heller fått mer tid, de eldste får korte dager på skolen og i barnehagen og jeg har hatt de minste hjemme til de var 2, pga studie :)

Spørs selvfølgelig hvilket studie man tar, men jeg har tatt stud spes og helsefagarbeider som privatist og nå studerer jeg spes ped.
 
Jeg har fått 3 snart 4 barn i studie, og det er ikke noe mine barn har hatt vondt av det, jeg har ikke vært vekke fra barna mine selvom jeg var student, heller fått mer tid, de eldste får korte dager på skolen og i barnehagen og jeg har hatt de minste hjemme til de var 2, pga studie :)

Spørs selvfølgelig hvilket studie man tar, men jeg har tatt stud spes og helsefagarbeider som privatist og nå studerer jeg spes ped.
Ja.. Men dette var et heltidsstudie i Oslo såvidt jeg vet og det innebar å være borte fra babyen like mye som i jobbsammenheng.
 
Tusen takk for svar til alle sammen :) Jeg vil nok vente til barnet blir litt eldre, men tror jeg kommer til å søke meg inn på studiet bare for å ha muligheten hvis jeg skulle ombestemme meg senere.
Du kan også søke om plass nå fra høsten 2019, for så å søke om utsatt studiestart. På den måten er du i hvertfall sikret plass (sett at du vet hva du vil og du kommer inn). Kan være lurt f.eks hvis det viser seg at du ligger i grenseland med poengsum, og poengsummen er økende fra år til år. Jeg fant ut at jeg ville bytte retning før jeg ble gravid og gjorde derfor dette. :)

Er for øvrig veldig glad for at jeg utsatte oppstart med ett år. Min barseltid/babytid ble veldig krevende og jeg hadde ikke hatt sjans til å klare første leveår kombinert med studier.
 
Jeg ville søkt i det minste. Jeg ble gravid i fjor vår, og droppet å søke videreutdanning på grunn av det. Rett etter søknadsfristen spontanaborterte jeg, og satt da på høsten uten mage og uten studieplass. Så søk i det minste, og ta det derfra. Du trenger jo ikke å bekrefte før i juli.
 
Jeg tenker som andre sier at det er best å søke, men ville ikke ha startet studiet til høsten. Du kan enten takke nei, eller starte permisjon fra skolestart (skolen kan sikkert skrive erklæring om at du får permisjon fom studiestart siden det ikke er noe vits i å være med en måneds tid. Da er du garantert plass hos neste kull). De er jo desverre ingen garanti i et svangerskap som andre sier så det er greit å ha en backup plan.

Jeg ville ikke begynt å studere derimot. Det er unødvendig å legge mer press på seg selv enn nødvendig i slutten av svangerskapet eller barselperioden. Nyt den og start studiet året etter :)

Hvis du ikke jobber nå så rr det nok smart å se om du får plass på nettstudie eller kanskje et enkeltfag ved et universitet og søker til høsten så du opparbeider deg rett til stipend fra Lånekassen.

Jeg et student i 3 år i permisjon nå med min lille og starter opp til høsten igjen :)
 
Back
Topp