Gravid + og er blitt dumpa!! = Kan det bli verre?

CherryCherry

CherryCherry

Blir kjent med forumet
((Litt sånn møse/klage/skrik ut innlegg))

Noken andre som er plutselig blitt aleina/dumpa under svangerskapet?
Kossen takle dåke situasjonen, og kossen tenke dåke det vil bli fremover?
Kem skal dåke ha med dåke på fødselen?

Eg har nettopp blitt aleina nok en gang, og denna gongen for godt!!? Har vært i ett turbulent forhold i nesten 9 år. Gått gjennom tykt å tynt! Og gjennom MANGE berg-dalbaner!! Men eg elske han fordi om.
Og vi vente vårt tredje barn sammen nå. Han er for såvidt "mitt alt" og "mannen i mitt liv!", men han har valgt å gå videre uten meg, eg er berre "mor til ungene hans!" Thats it! Å da svir... så eg takle situasjonen svært dårlig, i hvertfall når han har funne seg en "ny" i tillegg!!
Eg er så sint på han, fordi han har valgt å gå, så blir litt deprimert,sint om en annen når eg snakker/ser han. Så er veldig usikker på om eg vil ha han med meg på Fødselen. For eg vil jo at han skal være der for meg, støtte meg, og ikkje berre fordi han føle at han MÅ, fordi han er faren. Og oppdatere ho "nya" om kossen det går..
Kossen er forholdet dåkes blitt etter bruddet?

Beklage sytinga, men godt å berre lufte tankene :)
 
Hei! Jeg har ikke opplevd dette- men sender deg en skikkelig god, interaktiv klem <3 du har satt tre barn til denne verden, så du er nok sterkere enn du tror- gi deg selv tid, så skal du se at du vil gå styrket ut av dette, selvom det virker håpløst akkurat nå!
 
Kan ikke si jeg kan forestille meg hva du går gjennom nå, men sender også en good klem! Dette kommer du til å klare fint. Ang fødsel så ville jeg rådet deg til å ta med den du føler kan stille mest opp for deg under føden uten å by på drama og kompliserte følelser.
 
Trist å høre :/ sender deg mange klemmer ❤


<3 odine <3 27/10/11
Venter en prinsesse 11/09/13
 
sender deg en stor klem <3
 
Uff, det høres ikke noe særlig ut, og så nå rett før fødsel og greier! Det kan jo være en reaksjon, at han friker litt ut av tanken, og derfor gjør det sånn? Ikke at det på noe måte gjør det ok. Jeg har ikke gått gjennom noe brudd, men er ikke sammen med barnefaren, og har gjevnt over opplevd lite støtte og interesse fra den kanten, og det har gått fint. Bruk familie og venner for det de er verd, og han har ingen krav til å være der under fødsel, ta med noen du stoler på, som er der for deg, og ikke som "velkomstkomite"
 
Er noke av det grusomste som har skjedd meg, å bli forlatt for ei annen en, og sitte aleine med ungene(han er ikkje flink til å ha dei og ikkje vant til å ha dei, aleina heller.) Kjenne at det skal gjer vondt å sende dei til pappen, uten at eg er der med dei. Men samtidig så håpe eg at han og ho minste kan bonde litt, han kjenner ho ikkje såå godt(han jobbe vekke,er berre på besøk, aldri med på stell).

Tusen takk for masse fine ord :)
"Alt skjer for en grunn!" (?)
 
Alt skjer for en grunn ja, han er jo tydeligvis ikke noe å samle på :( Han greier nok fint å ha de alene, kanskje helger så får du slappe av med minste? For minste får han jo ikke alene før ho er mye større.. De kjenner han likevel og er vandt til han så dette går nok bra <3 Stor klem til deg!
 
Eg er igrunn en person som ikkje liker å snakke om meg sjøl/mine problemer. (Men eg kjenne at det hjelper å berre være åpen å sei som det er..)
Fordi eg synst det er litt flaut! Spessielt når det har vært veldig masse frem og tilbake mellom oss, og folk snakker/lage rykter. . Osv
Men vi har eller har hatt ett spessielt band mellom oss, godt vennskap. Så har vært veldig vanskelig å berre kutte hvarandre ut! Men denne gangen ser det ut som det er over for godt!! :( veldig trist, for meg!! Ikkje for han, for han har jo gått tilbake til ho han har holdt på med inni mellom dei gangene vi har vært ifra hverandre. Å da svir enda meir, at det er ho!!! Blir kvalm av tanken.. Og ho har venta på han siden dei traff hverandre første gangen (for ca 4 år siden), eg blir dårlig!!
 
CherryCherry skrev:
Eg er igrunn en person som ikkje liker å snakke om meg sjøl/mine problemer. (Men eg kjenne at det hjelper å berre være åpen å sei som det er..)
Fordi eg synst det er litt flaut! Spessielt når det har vært veldig masse frem og tilbake mellom oss, og folk snakker/lage rykter. . Osv
Men vi har eller har hatt ett spessielt band mellom oss, godt vennskap. Så har vært veldig vanskelig å berre kutte hvarandre ut! Men denne gangen ser det ut som det er over for godt!! :( veldig trist, for meg!! Ikkje for han, for han har jo gått tilbake til ho han har holdt på med inni mellom dei gangene vi har vært ifra hverandre. Å da svir enda meir, at det er ho!!! Blir kvalm av tanken.. Og ho har venta på han siden dei traff hverandre første gangen (for ca 4 år siden), eg blir dårlig!!
Klikk for å utvide …


Å herregud så råttent gjort av begge to.. Ho kan ikke tenke så høyt om seg selv da, som har stått i kulissene så lenge! Det der er dømt fra start, det tror jeg! Men uansett så drit i han nå! Bare en ting som er viktig nå og det er barna og mammaen deres, all rett til å være ego nå <3
 
CherryCherry skrev:
Eg er igrunn en person som ikkje liker å snakke om meg sjøl/mine problemer. (Men eg kjenne at det hjelper å berre være åpen å sei som det er..)
Fordi eg synst det er litt flaut! Spessielt når det har vært veldig masse frem og tilbake mellom oss, og folk snakker/lage rykter. . Osv
Men vi har eller har hatt ett spessielt band mellom oss, godt vennskap. Så har vært veldig vanskelig å berre kutte hvarandre ut! Men denne gangen ser det ut som det er over for godt!! :( veldig trist, for meg!! Ikkje for han, for han har jo gått tilbake til ho han har holdt på med inni mellom dei gangene vi har vært ifra hverandre. Å da svir enda meir, at det er ho!!! Blir kvalm av tanken.. Og ho har venta på han siden dei traff hverandre første gangen (for ca 4 år siden), eg blir dårlig!!
Klikk for å utvide …
Sender deg en kjempe klem. Har selv luftet endel "problemer" her inne og synes det gjør kjempe godt!!
Enig med mammai08, du klarer deg fint uten han og det er lov å være ego! Ta vare på deg selv, drit i han og se fremover! :)
 
Har brukt/sløst nok til på han!! Skal komme meg over knekken til slutt, å satse på at "den rette" dukke opp etter hvert!! Å det ser eg frem til :))
Glede meg masse til å få kroppen for meg sjøl nå(termin om 3 uker), og gleden fremover :))
Takk for masse fine ord og tips, ifra alle sammen. Mange klemmer tilbake til dåke alle <3 og masse lykke til i resten av svangerskapet og fødselen dåkes, og selvfølgelig etterpå, kose dåke masse med babyen :)) Nyt tida i lange drag ^^,
 
Fy flate for et rævhol...hadde da der skjedd meg så hadde eg ikkje klart kvardagen trur eg...du e tøff som allerede ser "lyse i enden av tunnelen". Håpe at alt ordne seg for deg...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp