Gravid og coronavaksine

J_1990

Glad i forumet
Marshmallows 2022
Jeg er gravid i 22 uke og har valgt å vente med å ta vaksine fordi jeg er så sinnsykt redd for å miste babyen min og evt langtidsbivirkninger. Det har tatt oss 4 år å komme til dette punktet, etter flere spontanaborter og i tillegg slitt med å bli gravid. Hvis jeg mister nå så vet jeg ikke hva jeg gjør, dette betyr alt for oss.

Men smitten øker her jeg bor.. og jeg er livredd for å få corona. Jeg lever et ekstremt isolert liv nå og det tar på psyken, jeg er kun sammen med mine foreldre og samboer og de er fullvaksinerte. Men faktum er jo at de også kan få covid uansett, jeg er mest bekymret for samboer som er i 100 prosent jobb. Eneste han går utenfor døren utenom jobb er for å handle og bruker da munnbind osv, men man kan jo aldri vite sikkert uansett med tanke på smitte.

Jeg er så redd for å ta feil avgjørelse og hvis noe skulle skje med mirakelbabyen vår så vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart å leve videre med meg selv, jeg ville jo skyldt det på meg selv for evig og alltid!

Men jeg kan ikke isolere meg selv hundre prosent, jeg har jo div oppfølgning av lege og jordmor pga graviditeten og enkelte ting jeg MÅ møte opp til og går da med flere dager i full angst etterpå, dette tærer på. Måtte akutt til legen her om dagen og da vurderte jeg å droppe det selv om jeg hadde store smerter fordi jeg er så redd for smitte. Kan jo ikke leve sånn!


Hva tenker dere?
Noen som har tatt vaksinen og har gode erfaringer, evt hva ville du gjort i samme situasjon?

På forhånd tusen takk for svar!
 
Jeg er gravid i 22 uke og har valgt å vente med å ta vaksine fordi jeg er så sinnsykt redd for å miste babyen min og evt langtidsbivirkninger. Det har tatt oss 4 år å komme til dette punktet, etter flere spontanaborter og i tillegg slitt med å bli gravid. Hvis jeg mister nå så vet jeg ikke hva jeg gjør, dette betyr alt for oss.

Men smitten øker her jeg bor.. og jeg er livredd for å få corona. Jeg lever et ekstremt isolert liv nå og det tar på psyken, jeg er kun sammen med mine foreldre og samboer og de er fullvaksinerte. Men faktum er jo at de også kan få covid uansett, jeg er mest bekymret for samboer som er i 100 prosent jobb. Eneste han går utenfor døren utenom jobb er for å handle og bruker da munnbind osv, men man kan jo aldri vite sikkert uansett med tanke på smitte.

Jeg er så redd for å ta feil avgjørelse og hvis noe skulle skje med mirakelbabyen vår så vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart å leve videre med meg selv, jeg ville jo skyldt det på meg selv for evig og alltid!

Men jeg kan ikke isolere meg selv hundre prosent, jeg har jo div oppfølgning av lege og jordmor pga graviditeten og enkelte ting jeg MÅ møte opp til og går da med flere dager i full angst etterpå, dette tærer på. Måtte akutt til legen her om dagen og da vurderte jeg å droppe det selv om jeg hadde store smerter fordi jeg er så redd for smitte. Kan jo ikke leve sånn!


Hva tenker dere?
Noen som har tatt vaksinen og har gode erfaringer, evt hva ville du gjort i samme situasjon?

På forhånd tusen takk for svar!

Gratulerer med lille mirakel<3

Har ikke så mye annet å si enn at jeg også har valgt å stå over vaksinen. Er fortsatt 70% i jobb og er ute på farten på avtaler, etc. Familie, kollega og venner eg omgås er vaksinerte, men flere av beboerne jeg har omgang med der jeg jobber er uvaksinerte. Sjansen for å bli smittet er jo selvfølgelig tilstede, både på jobb, butikken, av venner og familie, men det er en sjanse jeg bare må velge å ta. Tror heller ikke psyken min hadde hart godt av å isolere meg, men skjønner at du velger å gjøre det<3 For meg var det pest eller kolera ifht vaksine/bli smittet. Ingen vet langtidsvirkning på noen av delene. Men for meg er det to scenarioer, hvor det ene er 100% sjanse for ‘pest’ og det andre er en potensiell fare for ‘kolera’. Velger jeg sistnevnte kan jeg komme meg til fødsel med verken pest eller kolera, selv om det er en sjanse å ta. Skjønner du?:hilarious:
 
Forstår godt bekymringene dine ❤️ Etter å ha rådført meg med lege, jordmor og en jeg kjenner som jobber med vaksiner har jeg valgt å ta, selv om jeg også syns det er skummelt. Føles riktig nå. Her er det lite smitte, men føles uansett tryggere enn å være uvaksinert syns jeg. Hvis du søker er det mange tråder om dette, ligger en i forumet for mars i alle fall, og flere andre grupper også. Håper du finner ut av hva som er det beste for deg og babyen i magen ❤️
 
:HeartredJeg har valgt å ikke ta vaksine, da vi prøvde i 6 mnd og nå som jeg er 3 mnd gravid. Plutselig kan alle gravide ta vaksine uten problemer, i begynnelsen når vaksinene kom skulle gravide absolutt IKKE ta vaksinene og skulle man bli gravid MÅTTE man vente minst 6 uker etter man hadde tatt siste dose med å bli gravid… Så nei, den sjansen gidder jeg ikke å ta! Jeg er ellers frisk så jeg og fosteret kommer nok til å takle en corona-smitte helt greit. Gravide er ikke i risikosonen ved smitte.

skjønner dette er vanskelig for deg, håper du finner utav det :Heartred
 
Jeg valgte å ta den og er fullvaksinert. Min mor bor i utlandet og selv om hun er fullvaksinert kan jo hun også ta med seg smitte. Delta varianten blir man enda mer syk av og i følge nye studier har gravide større sjangsr for å bli alvorlig syke derav anbefalingen om å ta den.
Man skal derimot også uansett snakke med egen jm/lege om de er enige at man skal ta den eller ikke. Ble spurt ved hver dose om jeg hadde snakket med legen før jeg tok valget.
Tok begge dosene i 2e trimester og ved oul så alt fint og normalt ut.
 
Jeg tok den i uke 16 og alt var fremdeles helt fint ved OUL i 18 uker. Skal ta dose 2 om noen uker. Jeg bor er sted med relativt høy smitte, og ser at jeg ikke klarer å isolere meg slik at jeg føler meg trygg på det. Videre synes jeg det er betryggende at det kun er antistoffer som går over til fosteret, og at dette gjør den lille mer motstandsdyktig etter fødsel.

vi prøvde i 2 år og måtte ha IVF før vi ble gravide, så det var på ingen måte en lett avgjørelse å ta, men jeg føler meg veldig mye tryggere nå når den først er tatt! Tenker også at vi «vanlige» vet for lite om vaksiner og virkningen til at jeg vil stille spørsmålstegn ved de vurderingene fagpersoner i helsemyndighetene har gjort. Velger å stole på de!
 
Har valgt å stå over selv av samme grunn.

Det høres jo ut som at frykten for sykdommen har større innvirkning på deg enn sykdommen selv, og det blir jo veldig slitsomt i lengden. Kanskje du allerede har hatt det uten å merke noe og nå er du engstlig uten grunn? Men regner med at absolutt alt er skummelt for tiden med tanke på hvor mye det krevde av dere å komme til dette punktet (gratulerer så mye, forresten ❤️).

Det som hjalp meg var egentlig litt sannsynlighetsregning. Hvor stor er sjansen for å bli smittet? For komplikasjoner hvis man blir smitet? For god medisinsk behandling og positivt utfall hvis det går skikkelig galt? Jeg kom fram til at jeg overlever! Hadde jeg hatt samme vinnersjanse i lotto så hadde jeg spilt hver dag. Derfor lever jeg hver dag. Jobb, shopping, kino (1x så langt), møte venner og familie...

Har et barnehagebarn så tror jeg har vært mer syk enn frisk det siste året til tross for antibak og munnbind. Får ikke gjort noe med det! Får bare håpe på det beste de neste mnd. fram til nestemann kommer og ta en snørrete dag av gangen.
 
Jeg tok vaksinen i uke 34, og dose 2 i uke 37. Fødte 40+6 :) Så, startet ikke noe fødsel i alle fall...
Jeg orket ikke bli syk med mulige komplikasjoner rett før fødsel, eller etter.. lungene var veldig komprimerte på slutten, og jeg fikk panikk av munnbind allerede halvveis i svangerskapet, så.. en heavy luftveisinfeksjon, ville jeg helst unngå.. :p
 
Tusen takk for alle svar! Det setter jeg stor pris på:Heartred

Jeg har kommet frem til at jeg skal ta vaksinen og har fått time til første dose pfizer i neste uke, håper så inderlig at alt går bra og at det er den rette avgjørelsen å ta.

Håper på å føle meg litt bedre og tryggere når jeg får beskyttelsen, og at jeg kanskje kan slappe litt mer av for dette går virkelig på psyken løs.
 
Back
Topp