Jeg har vært til duotest på Rikshospitalet i Oslo, altså blodprøve og UL. Jeg takket ja til dette siden jeg ble tilbudt det, men i etterkant tenker jeg at det sikkert ikke var nødvendig iom at jeg ikke har noe som tilsier at jeg skulle få et barn med Downs. Men selvsagt, jeg blir 41 år til høsten og man vet jo aldri, så jeg er vel glad for at jeg er ferdig med det. Hadde jeg hatt noen i familien med kromosomfeil hadde jeg helt klart tatt testen uansett.
Jeg har 0,2 % sjans for å få et barn med Downs etter at jeg er sjekket, og det er jo godt å tenke på. Men da jeg satt der til forsamtalen til blodprøvene tenkte jeg hvor ille det må være å få vite at du har en høyere sjans, hva gjør man da, for en situasjon! Fostervannsprøve hadde jeg nok tatt hvis de "fant noe", på UL, men følte ikke det var nødvendig for meg.
Selv om man er over 38 år, så er det ikke SÅ mange som får barn med Downs alikevel, prosentsjansen er liten. Så egentlig, er det ikke noe i din historikk som kan øke din prosentsjans/risiko, så er det egentlig ikke nødvendig å ta disse testene, mener jeg.
