Gravid og begynner i ny jobb på mandag

Bkno5833810

Første møte med forumet
Tips på veien?

Jeg har lyst å gjøre det ordentlig og ta en prat med sjefen allerede første uka på jobb. Likevel gruer jeg meg noe skikkelig. Føler at jeg har lurt dem på et vis, har dårlig samvittighet for dette, da jeg fikk jobben før jeg hadde sagt opp min gamle jobb og de har ventet på meg i flere måneder. Nå møter jeg opp og sier liksom 'snakkes', jeg går i permisjon i mai (for å ikke snakke om legetimer og mulige sykemeldinger). Huff,
Graviditeten var ikke superplanlagt akkurat nå. Vi har vært gjennom et par SA og hadde liksom gitt opp. Og den ene gangen vi hadde sex denne måneden, satt det. er 5+3 nå.
 
Tips på veien?

Jeg har lyst å gjøre det ordentlig og ta en prat med sjefen allerede første uka på jobb. Likevel gruer jeg meg noe skikkelig. Føler at jeg har lurt dem på et vis, har dårlig samvittighet for dette, da jeg fikk jobben før jeg hadde sagt opp min gamle jobb og de har ventet på meg i flere måneder. Nå møter jeg opp og sier liksom 'snakkes', jeg går i permisjon i mai (for å ikke snakke om legetimer og mulige sykemeldinger). Huff,
Graviditeten var ikke superplanlagt akkurat nå. Vi har vært gjennom et par SA og hadde liksom gitt opp. Og den ene gangen vi hadde sex denne måneden, satt det. er 5+3 nå.
Eg tenker at det sånn er livet! Dei veit at ungar kan kome og at det er ein viss «risiko» ved å tilsette kvinner! Legg vekk den dårlege samvittigheten og kos deg i ny jobb! Fortell det når du klar og nyt svangerskapet! ☺️
 
Jeg starter også i ny jobb på mandag, så det er ikke en uvanlig situasjon. Jeg fikk jobben i juni og hadde ikke planer om å være gravid første dag på jobb i september men det gikk på første ordenlige "forsøk" i august. Men man får ikke gjort noe med det, du kommer jo tilbake etter permisjon. Har heller tenkt at jeg vil gjøre en så god jobb som jeg kan, og vise at de valgte riktig selvom jeg går i permisjon i mai. Vet ikke helt enda når jeg skal si det, en av mine nye kolleger vet det fra før og har beroliget meg og sagt at det bare er kjempekoselig :Heartred Kjenner flere som har blitt gravid tidlig i en ny jobb enn de som har stått i en jobb lenge for så å bli gravid. Det er så magisk at det har gått etter dere egentlig har gitt opp! Gratulerer:happy:
 
Tips på veien?

Jeg har lyst å gjøre det ordentlig og ta en prat med sjefen allerede første uka på jobb. Likevel gruer jeg meg noe skikkelig. Føler at jeg har lurt dem på et vis, har dårlig samvittighet for dette, da jeg fikk jobben før jeg hadde sagt opp min gamle jobb og de har ventet på meg i flere måneder. Nå møter jeg opp og sier liksom 'snakkes', jeg går i permisjon i mai (for å ikke snakke om legetimer og mulige sykemeldinger). Huff,
Graviditeten var ikke superplanlagt akkurat nå. Vi har vært gjennom et par SA og hadde liksom gitt opp. Og den ene gangen vi hadde sex denne måneden, satt det. er 5+3 nå.
Jeg er i samme situasjon som deg. Jeg tenker å ta praten så fort som mulig, og så fort det passer seg.
For min del har jeg kunnet jobbe lenge i begge de to andre svangerskapene, og kommer til å gjøre det jeg kan hele veien.
Det er alltid muligheter for at man som kvinne blir gravid, og det vet arbeidsgivere, det sier mye av lederen hvordan hen reagerer tenker jeg. Er det en moden og god leder så ser hen fordeler og ikke bare ulemper med dette. Ved å reagere positivt og profesjonelt får nok også du et ønske om å stå i jobb så lenge du klarer. Hvis hen reagerer negativt, sier det seg selv at leder "skyter seg selv i foten" og du vil nok tenke og gnage på dette og evt bli sykemeldt tidligere. Sånn er livet bare, vi damer blir gravide. INGEN hadde uffet seg om en mann sa på et jobbintervju at han skulle bli pappa om 4 måneder og skulle ut i pappaperm om 10 måneder.
Så stå der rakrygget når du forteller, det er ikke din feil dersom det er ubeleilig for dem, ikke noe du skal føle på! Forhåpentligvis har du planer om å være i den jobben i noen år, så det er jo det samme om du tar permisjon nå snart, eller om du hadde tatt det om to år. Du jobber der like lenge uansett :happy:
 
Last edited:
Er i akkurat samme situasjon selv. Ny jobb på mandag, takket ja til stillingen for nesten fire måneder siden (de var trege med prosessen så rakk akkurat ikke å si opp før månedsskiftet) og hadde også gitt opp håpet litt angående prøvingen.

Fikk positiv test siste dagen i gamle jobben og dagen før vi skal pakke ned hele huset og flytte tre timer unna o_O

Har ikke noen gode råd, dessverre. Jeg tenker å vente til etter 12 uker med å si noe, hvis det går. Jeg var veldig dårlig med forrige, så er allerede i dialog med fastlegen om kvalmedepende medisiner. Hvis jeg klarte å holde ut i offshore-jobb med tolv timer skift under forrige graviditet så håper jeg at jeg skal klare å holde ut en stund i vanlig kontorjobb også.

Jeg skjønner godt at du føler på dårlig samvittighet, for jeg gjør det samme selv. Rasjonelt sett vet jeg at jeg ikke har noen grunn til det, men jeg tar jobben min rimelig seriøst og kjenner på at det blir rart å bare skulle være der i under et år før det er ut i permisjon…
 
Korleis gjekk det?
Eg var på jobbintervju i dag, og om eg skulle få jobben og takke ja, så må eg rett i svangerskapspenger fordi jobben er farleg for barnet :happy090
 
Back
Topp