Gravid og alene

  • Trådstarter Trådstarter Siri79
  • Opprettet Opprettet
S

Siri79

Guest
Hei!

Jeg har det litt tøft og ønsker å dele noen tanker med dere.

Jeg er 36 år og har allerede ei datter på 9 år.
Min kjæreste gikk fra meg for 3 uker siden etter 2,5 år sammen. Grunnen er at nå siste halvåret har det vært et langdistanse forhold som har vært veldig tøft og han var lei. Kontakten siden da har vært vanskelig, mye krangling.
Jeg fant ut for 4 dager siden at jeg er gravid. Jeg tok bilde av testen og sendte det til han. Han eksploderte i telefonen til meg. Jeg dro da 40 mil i helgen bare for å treffe han og snakke sammen ansikt til ansikt. Han er bare kjempe sint og sier at jeg har ødelagt alle hans planer, men at det skal han ikke tillate at jeg gjør. Han ønsker ikke å vite av meg og barnet, han sier at han ikke bryr seg. Dette er en mann som normalt er veldig ansvarsfull, forståelsesfull, veldig følelses menneske og mest av alt, han ønsket seg en familie.
Etter bare kjeft og kommandering om at jeg måtte ta abort, så dro jeg sjokkert og hjerteknust hjem. Den bilturen er noe av det værste jeg har vært med på...

Jeg er når 13 uke og 4 dager på vei etter kalkulatoren her å bedømme.

Nå vet jeg ikke mine arme råd hva jeg skal gjøre og er bare helt knust over alt.... Graviditet skal jo egentlig være en gledes opplevelse, men dette gjør ting bare vanskelig og vondt...
 
Huff, jeg sender deg en klem :-)

Det høres ut som en grusom og vanskelig situasjon. Har du noen rundt deg som du kan lene deg på for støtte og som du kan prate med?

Skriv meg gjerne en PM om du ønsker det :-)
 
Prøv å fokuser på deg selv og babyen.....vet det er vanskelig.du vil nok klare deg :) stooooor trøsteklem.
 
Huff, jeg sender deg en klem :)

Det høres ut som en grusom og vanskelig situasjon. Har du noen rundt deg som du kan lene deg på for støtte og som du kan prate med?

Skriv meg gjerne en PM om du ønsker det :)


Ja dette er ikke lett :( Tusen takk for tilbudet :happy:

Jeg ønsker ikke å fortelle dette til noen før jeg har vært til lege og fått høre at alt er i orden. Jeg er ganske sterk psykisk og mentalt, men dette vart litt i meste laget. Hadde ikke under noen omstendigheter tenkt at han ville reagere på denne måten.

Kjenner på at hvis jeg ikke skulle ønske dette barnet så har jeg jo ikke noe valg heller, da jeg allerede er i uke 13 som jeg tror...Vondt og vanskelig ;)
 
Det kan hende han bare har fåttlitt sjokk, siden det er slutt .
Håper han roer seg ogdet blir bedre etterhvert.
 
Håper han roer jeg og at ting blir bedre :)

Ville snakket med jm/lege og kanskje fått litt ekstra oppfølging om ting er tøft :) mye hormoner i sving så da kan ting bli litt ekstra tungt.

Hadde selv en utrolig tung graviditet(ønsket ikke å beholde, men gjorde det fordi samboer ønsket barn så inderlig) og den ekstra oppfølgingen var veldig viktig. Da har man flere personer å støtte seg på og om ikke annet får du vite at den lille i magen har det gullegodt uansett :)
 
For en fæl respons! Skjønner det er kjempefælt for deg.
Bare prøv å samle styrke nå. Snakk med noen, få ut det du tenker på og er redd for. Og så vil kanskje gleden komme snikende etterhvert som ting detter mere på plass.
Hvis du blir alene med dette barnet,så klarer du det brilliant! :)
 
Tusen takk for støtte og oppløftende ord, det betyr utrolig mye :Heartbigred
 
Kan høres ut som om han ble en smule sjokkskadet. Du beskrev han som et følelsesmenneske og det virker nå som om følelsene har tatt litt overhånd for han.
Prøv å heller fokusere på deg selv og barnet. Kanskje du finner roen og ønsket om å beholde :)

Mest sannsynlig vil han komme til seg selv igjen og ønske å være en del av det. Hvis ikke, så vil du overleve det.
 
Fra hans side hjelper det jo ikke at han vil du skal ta abort når du er så langt på vei... det må han jo skjønne?
 
Hannes reaksjon er nok en typisk reaksjon I begynnelsen, han fikk nok sjokk og muligens litt panikk. Får håper at han kan endre seg med litt tid. Om ikke så klarer du nok dette helt fint alene :) Lykke til!
 
Back
Topp