Bkno2261710
Første møte med forumet
Har akkurat funnet ut at samboeren min de siste månedene har snakket med eksen sin i timesvis på telefonen.. som jeg vet om, han ukespendler og er på jobb i ukedagene hvor han disponerer en hybel for seg selv så mulig det har skjedd mer.
jeg så en rar melding fra henne tidligere i dag, som førte til at jeg spurte om de hadde kontakt hvorpå han nektet for det og sa de bare hadde sendt noen meldinger.. fant ut via telefonregningen at det ikke stemte.
Er 13 uker på vei, føler meg bedratt og i tillegg vet jeg jo ikke om hun har vært hos han når han har vært borte på jobb. Uansett er det ikke greit at han har gått bak ryggen min og pratet med henne i telefonen i månedsvis, og aktivt gått inn for å skjule det ved å slette telefonlogg.
Han prøver å bagatellisere det hele og si at de "bare pratet, og han skjønner ikke hva som er så galt med det". Jeg aaaner ikke hva jeg skal gjøre!! Jeg har jo ikke noe bevis for at de har møttes, samtidig synes jeg det er forferdelig at han har gått sånn bak ryggen min når jeg er gravid med hans barn.
Han sier jo at det bare er meg, at det betyr ingenting osv, men jeg kjenner at dette klarer jeg ikke å godta og jeg har null tillitt til han eller det som kommer ut av kjeften hans.. samtidig vil jeg ikke være alene som jeg ble i forrige svangerskap (dårlig teft når det gjelder menn..) noen råd?
jeg så en rar melding fra henne tidligere i dag, som førte til at jeg spurte om de hadde kontakt hvorpå han nektet for det og sa de bare hadde sendt noen meldinger.. fant ut via telefonregningen at det ikke stemte.
Er 13 uker på vei, føler meg bedratt og i tillegg vet jeg jo ikke om hun har vært hos han når han har vært borte på jobb. Uansett er det ikke greit at han har gått bak ryggen min og pratet med henne i telefonen i månedsvis, og aktivt gått inn for å skjule det ved å slette telefonlogg.
Han prøver å bagatellisere det hele og si at de "bare pratet, og han skjønner ikke hva som er så galt med det". Jeg aaaner ikke hva jeg skal gjøre!! Jeg har jo ikke noe bevis for at de har møttes, samtidig synes jeg det er forferdelig at han har gått sånn bak ryggen min når jeg er gravid med hans barn.
Han sier jo at det bare er meg, at det betyr ingenting osv, men jeg kjenner at dette klarer jeg ikke å godta og jeg har null tillitt til han eller det som kommer ut av kjeften hans.. samtidig vil jeg ikke være alene som jeg ble i forrige svangerskap (dårlig teft når det gjelder menn..) noen råd?