Føler jeg ikke rekker å være så uttålmodig som mange andre her. Har ikke gått til noe legesjekk, føler liksom ikke det er så nødvendig før over uke12. Og har ikke følelsen av å være spesielt opptatt av hva som skjer frem til uke 12.
Mistet i uk 10 i fjor, før jeg ble gravid med min yngste (nr 3), og da var jeg så inni i graviditeten at det var som å miste et veldig konkret barn. Nå tar jeg det veldig piano, og tenker litt sånn at det som skjer det skjer. Er det litt kaldt liksom? Eller er jeg bare såpass rutinert på dette nå? :p
Mistet i uk 10 i fjor, før jeg ble gravid med min yngste (nr 3), og da var jeg så inni i graviditeten at det var som å miste et veldig konkret barn. Nå tar jeg det veldig piano, og tenker litt sånn at det som skjer det skjer. Er det litt kaldt liksom? Eller er jeg bare såpass rutinert på dette nå? :p