Gravid med nr 2 +?

S

Solfrøkna

Betatt av forumet
Jeg er nå gravid med nr 2 og har en fra før på halvannet år. Jeg kjenner allerede at det er tungt psykisk og fysisk med lite søvn, lite energi, osv. Ikke på nivå "bør oppsøke lege", men hverdagssliten. Har en utrolig flink og støttende mann som hjelper enormt på, men sliter litt med dårlig samvittighet overfor nr 1. At jeg ikke orker å leke så masse, bære på ham osv.

Flere som har det slik evt noen som har gode tips til det å takle to tette?
 
Jeg har ikke tips egentlig - men er i samme situasjon selv med en på 1.5år.

Men jeg har vært mer enn bare hverdagsliten og ble sykmeldt en periode.

Men det er vell viktig og kommunisere og ta hensyn til hverandre når man er sliten. Benytte seg av folk rundt til avlastning for å lade opp om man har den muligheten.

Selv er jeg veldig spent på hvordan det blir med to tette, nattesøvn, energi på dagen og forholdet de i mellom.
 
Jeg forstår godt hvordan det er. Da jeg gikk gravid med nr to var jeg konstant trøtt og sliten. La meg tidlig (type kl 19) hver kveld.. ble gravid da første var et år så kjente veldig på samvittigheten. Men man må bare kjenne hvor begrensningen går nå.
 
Jeg ble gravid med nr 2 da min eldste var 3 mnd. Er nøyaktig 1 år og 7 dager mellom de og jeg kjenner godt igjenn det du sier. Jeg vet ikke om jeg har så mye tips,men jeg var iallefall flink til å sove når babyen sov,og lekte gjerne "gulvleker" der man kunne ligge/sitte godt på gulvet og samtidig være nær babyen. Det blir jo heldivis litt enklere en periode før man igjenn synes det er veldig tungt pga stor mage. Dårlig samvittighet skal man egentlig ikke trenge å ha tenker jeg. Barnet har det jo bra selv om mor ikke er like "oppegående" som før,og når pappa er så god som han er så synes jeg den samvittigheten kun ødelegger for en sliten mor:)
 
Jeg å kjenner litt på samvittigheten med tanke på energi og lek...jenta vår blir 2 år nå i februar; og energien er ikke helt på topp alltid...pluss det alltid er meg som tar ho på natt+jobb o.l. blir forhåpentligvis bedre. . . .
 
Jeg har dessverre heller ingen gode råd å komme med, men kjenner meg godt igjen i dette med dårlig samvittighet :(
Jeg var alene i forrige svangerskap og er alene nå igjen, dog er det to svært ulike situasjoner.
Nå er jeg altså alene med ei på 6 år og ei på 2 år, jeg er 100% student, begynnende bekkenløsning og sliten som fy :( den dårlige Samvittigheten for alt jeg burde klare å gjøre mer/bedre/tålmodigere river i meg, men jeg gjør så godt jeg kan!
 
Jeg er i samme situasjon. Førstemann er 16 mnd. Jeg har vært ekstremt sliten og har en mann som driver eget firma, så alt faller på meg. Har uten tvil hatt mye dårlig samvittighet, men tenker det er en periode av livet hennes, og hun har aldri følt på at hun ikke er elsket. Vi må slutte å snakke oss selv ned hele veien, og heller se på det at vi skaper en god og trygg omgivelse for dem. At vi ikke har overskudd til å leke med dem hver eneste dag, er faktisk helt OK! Når skal de ellers lære å leke alene?
 
Kjenner meg godt igjen i tankegangen din og dessverre fins det ikke noen løsning på dette her. Dette er liksom en preview på hva som kommer, hvor man kommer til å bli nødt til å "dele seg i to". Det er dessverre myyye dårlig samvittighet...og jeg fikk en litt tung barseltid med nr. 2 pga av dette. Men man lærer at det blir en del av hverdagen! Og når du ser disse to søsknene sammen så skjønner du at det er verdt det, for vi tar bort noe ja, men vi tilføyer minst like mye tilbake :)
 
Jeg har heller ingen tips, dessverre, men kjenner meg godt igjen i det du forteller. Håper barna får igjen ved å kunne ha mye glede av hverandre resten av livet :)
 
MinusNinus skrev:
Jeg er i samme situasjon. Førstemann er 16 mnd. Jeg har vært ekstremt sliten og har en mann som driver eget firma, så alt faller på meg. Har uten tvil hatt mye dårlig samvittighet, men tenker det er en periode av livet hennes, og hun har aldri følt på at hun ikke er elsket. Vi må slutte å snakke oss selv ned hele veien, og heller se på det at vi skaper en god og trygg omgivelse for dem. At vi ikke har overskudd til å leke med dem hver eneste dag, er faktisk helt OK! Når skal de ellers lære å leke alene?
Klikk for å utvide …
Det er sant
 
Ingen tips her hellet dessverre, men har det sånn jeg åsså, trøster meg med at det er jo bare en liten periode, så skal jeg ta det igjen :)
Pappaen er flink til å hjelpe til med middag, oppvask og legging :)
 
Jeg sliter i svangerskap, hveeeer gang! Så jeg har lite overskudd til tross for at jeg er sykemeldt.
Men jeg tenker at sånn er det bare en periode, jeg passer heller på at de får kos, de kan komme å sitte med mamma om de vil, vi kan kikke i bøker ol som ikke krever så mye :)
 
Jeg har en på 16 mnd og ei på 6 år, mannen jobber mye kveld, så er en del alene med ungene. Har hyperemesis, så er sykemeldt fra jobb, og sjelden jeg klarer komme meg på skolen, men slik er det for en periode. Den lille energien jeg har bruker jeg på ungene, de er heldigvis relativt rolige begge to, og synes det er kjekt å være hjemme. Jeg har gjerne en tur på besøk til min mor om jeg ikke orker lage middag og slikt, og da får de også lekt litt med tanten sin.

Har mye dårlig samvittighet, jeg klarer ikke sove med minsten nå, har samsovet lenge, så han er veldig klengete på meg om morgen og kveld.

Blir nok ikke nødvendigvis lettere når babyen er kommet, men da er jeg forhåpentligvis ikke så kvalm lenger :å
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp