Gravid med blandede følelser.

Clique

Tvillingmamma
Desemberglede 2015
Hei, jenter!

Positiv gravidtest i kveld! Termin 20. Oktober ser det ut som.

Jeg er ei jente på 23 år som har verdens beste samboer. Sammen har vi tvillingjentene mine på 2 og hans datter på 4.

I Juli 2015 fant vi ut at lillebror var død i magen. Våre hjerter ble knust og jeg har aldri hatt det så vondt i hele mitt liv. Jeg var 17 uker gravid når det skjedde. Vi hadde en fullverdig begravelse med den minste kisten tilgjengelig.

Jeg er så glad at det sto "Gravid" på testen. Jeg er overlykkelig. Og så flyter tankene inn og de vonde minnene.
Jeg har en følelse av at alt skal gå bare fint denne gangen. Men de vonde følelsene stikker enda hodet inn døren og minner meg på det vonde.

Beklager dystert innlegg, men har ingen andre å tømme tankene til. <3 Takk.
 
Hei, jenter!

Positiv gravidtest i kveld! Termin 20. Oktober ser det ut som.

Jeg er ei jente på 23 år som har verdens beste samboer. Sammen har vi tvillingjentene mine på 2 og hans datter på 4.

I Juli 2015 fant vi ut at lillebror var død i magen. Våre hjerter ble knust og jeg har aldri hatt det så vondt i hele mitt liv. Jeg var 17 uker gravid når det skjedde. Vi hadde en fullverdig begravelse med den minste kisten tilgjengelig.

Jeg er så glad at det sto "Gravid" på testen. Jeg er overlykkelig. Og så flyter tankene inn og de vonde minnene.
Jeg har en følelse av at alt skal gå bare fint denne gangen. Men de vonde følelsene stikker enda hodet inn døren og minner meg på det vonde.

Beklager dystert innlegg, men har ingen andre å tømme tankene til. <3 Takk.

Gratulerer med graviditeten! :)
Kjenner meg godt igjen. Jeg er 31, gift med verdens fineste. Vi skulle hatt termin 20. januar, men kom til uke 14. Det tok et halvt år å bli gravid igjen, termin er 9.10. Vi har ikke barn fra før.
For meg kan ikke ukene få fort nok til tidlig ultralyd. Håpet det går bra for oss denne gangen :)

Her lovet sykehuset ekstra oppfølging om jeg ble gravid igjen, så håper de holder ord.
Har du blitt lovet noe?
 
Hei, jenter!

Positiv gravidtest i kveld! Termin 20. Oktober ser det ut som.

Jeg er ei jente på 23 år som har verdens beste samboer. Sammen har vi tvillingjentene mine på 2 og hans datter på 4.

I Juli 2015 fant vi ut at lillebror var død i magen. Våre hjerter ble knust og jeg har aldri hatt det så vondt i hele mitt liv. Jeg var 17 uker gravid når det skjedde. Vi hadde en fullverdig begravelse med den minste kisten tilgjengelig.

Jeg er så glad at det sto "Gravid" på testen. Jeg er overlykkelig. Og så flyter tankene inn og de vonde minnene.
Jeg har en følelse av at alt skal gå bare fint denne gangen. Men de vonde følelsene stikker enda hodet inn døren og minner meg på det vonde.

Beklager dystert innlegg, men har ingen andre å tømme tankene til. <3 Takk.
Hei!
Gratulerer så mye med graviditeten! :)

Jeg er i samme situasjon selv, hadde MA i fjor sommer.. Jeg kom til uke 15, mens fosteret hadde dødd i uke 8.. Kroppen min ga meg ingen beskjed på hva som hadde skjedd, bortsett fra at jeg slet med hypermesis fra jeg testa positivt og til den grusomme beskjeden vi fikk i uke 15.

Jeg er nå gravid igjen og er livredd.. Har heldigvis verdens snilleste lege så jeg får komme 1 gang i uken å måle hcg i blodet. Jeg skal også på ultralyd i uke 8. Er uke 5 nå.
Jeg er selvfølgelig glad for å være gravid, samtidig som at jeg er fryktelig redd og nesten ikke tørr å ta det innover meg itilfelle det går galt også denne gangen.. Er så skremmende å tenke på at kroppen min ikke ga meg noen beskjed om at det hadde gått galt..
Føler jeg har veldig lite symptomer denne gangen, men hcg forrige uke var helt normalt.. Legen min skal ringe meg i morgen ang resultatet fra blodprøven jeg tok i går.. Er veldig redd for svaret. Gruer meg også veldig til ul.. Var på tidlig ul sist også, pga en blødning, men da slo hjertet fint og vi fikk beskjed om at alt var normalt og de fant ingen årsak til hvorfor jeg blødde. 14 dager senerer sluttet hjertet å slå...

Dette ble kansje et langt og rotete innlegg, men ville bare fortelle at du absolutt ikke er alene med følelsene dine.. Håper at både din og min spire sitter helt til termin denne gangen <3
 
Gratulerer med graviditeten! :)
Kjenner meg godt igjen. Jeg er 31, gift med verdens fineste. Vi skulle hatt termin 20. januar, men kom til uke 14. Det tok et halvt år å bli gravid igjen, termin er 9.10. Vi har ikke barn fra før.
For meg kan ikke ukene få fort nok til tidlig ultralyd. Håpet det går bra for oss denne gangen :)

Her lovet sykehuset ekstra oppfølging om jeg ble gravid igjen, så håper de holder ord.
Har du blitt lovet noe?

Hei!
Jeg har ikke blitt lovet noe. Jeg har mistet i SA flere ganger og har nå opplevd å miste min kjære sønn i dødfødsel. Likevel har jeg ikke fått noe lovet. Jeg er veldig lei meg for det. :( Jeg tenker å ringe legen nå etter jeg har skrevet dette.

Tusen takk for gratulasjon. <3 Jeg håper og tror det samme for deg! Denne gangen går det!
 
Hei!
Gratulerer så mye med graviditeten! :)

Jeg er i samme situasjon selv, hadde MA i fjor sommer.. Jeg kom til uke 15, mens fosteret hadde dødd i uke 8.. Kroppen min ga meg ingen beskjed på hva som hadde skjedd, bortsett fra at jeg slet med hypermesis fra jeg testa positivt og til den grusomme beskjeden vi fikk i uke 15.

Jeg er nå gravid igjen og er livredd.. Har heldigvis verdens snilleste lege så jeg får komme 1 gang i uken å måle hcg i blodet. Jeg skal også på ultralyd i uke 8. Er uke 5 nå.
Jeg er selvfølgelig glad for å være gravid, samtidig som at jeg er fryktelig redd og nesten ikke tørr å ta det innover meg itilfelle det går galt også denne gangen.. Er så skremmende å tenke på at kroppen min ikke ga meg noen beskjed om at det hadde gått galt..
Føler jeg har veldig lite symptomer denne gangen, men hcg forrige uke var helt normalt.. Legen min skal ringe meg i morgen ang resultatet fra blodprøven jeg tok i går.. Er veldig redd for svaret. Gruer meg også veldig til ul.. Var på tidlig ul sist også, pga en blødning, men da slo hjertet fint og vi fikk beskjed om at alt var normalt og de fant ingen årsak til hvorfor jeg blødde. 14 dager senerer sluttet hjertet å slå...

Dette ble kansje et langt og rotete innlegg, men ville bare fortelle at du absolutt ikke er alene med følelsene dine.. Håper at både din og min spire sitter helt til termin denne gangen <3

Huff, kjære deg. Så vondt. :( </3 Jeg håper du får oppfølgingen du fortjener. Det er så hjerteskjærende.

Jeg var på ultralyd 2 uker før dette skjedde. "Her er det ingenting som tilsier at noe skal gå galt. Lille gutten er helt perfekt!". 2 uker senere er han død.. Jeg er knivstukket rett i hjertet og jeg er sååå sint og bitter på kroppen min, naturen, hva enn som har "skylden".

Det er "godt" å vite at jeg ikke er alene. Jeg unner ikke dette min verste fiende, men jeg er glad jeg ikke er alene.

Jeg håper og tror det går godt med oss denne gangen. Jeg tenker masse på alle oss som har opplevd denne fæle opplevelsen.
Masse klemmer :Heartred:Heartred:Heartred
 
Hei!
Jeg har ikke blitt lovet noe. Jeg har mistet i SA flere ganger og har nå opplevd å miste min kjære sønn i dødfødsel. Likevel har jeg ikke fått noe lovet. Jeg er veldig lei meg for det. :( Jeg tenker å ringe legen nå etter jeg har skrevet dette.

Tusen takk for gratulasjon. <3 Jeg håper og tror det samme for deg! Denne gangen går det!

Takk!
I natt fikk jeg ikke sove, derfor jeg skrev til deg så tidlig. Jeg sover alltid utenom når jeg er veldig nervøs for noe.
Jeg er bare i uke fem, så er veldig tidlig. Skal til legen 15.2. Så regner med at hun henviser meg videre da.
Har bestemt meg for at jeg skal kreve det jeg er blitt lovet.

Unner ingen å gå gjennom dette og må jo være forferdelig å oppleve det flere ganger. Hjelper liksom ikke å vite at noen bare er uheldige. Men nå SKAL det gå.
Vi er jo tross alt heldige som blir gravide igjen, skulle bare ønske et svangerskap var litt kortere akkurat nå.
 
Takk!
I natt fikk jeg ikke sove, derfor jeg skrev til deg så tidlig. Jeg sover alltid utenom når jeg er veldig nervøs for noe.
Jeg er bare i uke fem, så er veldig tidlig. Skal til legen 15.2. Så regner med at hun henviser meg videre da.
Har bestemt meg for at jeg skal kreve det jeg er blitt lovet.

Unner ingen å gå gjennom dette og må jo være forferdelig å oppleve det flere ganger. Hjelper liksom ikke å vite at noen bare er uheldige. Men nå SKAL det gå.
Vi er jo tross alt heldige som blir gravide igjen, skulle bare ønske et svangerskap var litt kortere akkurat nå.

Huff, kjære deg. Vil gi deg en kjempeklem. :Heartred
Jeg føler med deg. Jeg får heller i sove når jeg er nervøs, så har blitt kort natt på meg også.

Jeg er enig. Denne gangen SKAL det gå. Vi klarer dette!

Ja, vi er heldige som kan bli gravide igjen! Jeg trodde ærlig talt jeg ikke kunne bli det igjen grunnet negative tester hver måned.
Jommen tok jeg sorgene på forskudd og ga opp alt for tidlig. For jeg sitter og ser på min positive test. :)
 
Huff, kjære deg. Vil gi deg en kjempeklem. :Heartred
Jeg føler med deg. Jeg får heller i sove når jeg er nervøs, så har blitt kort natt på meg også.

Jeg er enig. Denne gangen SKAL det gå. Vi klarer dette!

Ja, vi er heldige som kan bli gravide igjen! Jeg trodde ærlig talt jeg ikke kunne bli det igjen grunnet negative tester hver måned.
Jommen tok jeg sorgene på forskudd og ga opp alt for tidlig. For jeg sitter og ser på min positive test. :)


Takk!

Jeg håper det blir enklere etter hvert. Er sikkert mye som skjer i kroppen også for tiden. Og hormoner er nok på vei opp og gjør sitt...

Har jo et stort håp om alt er helt topp, men det hadde jeg sist også. Visste jo at mye kunne gå galt, men nå har vi opplevd det.
Så jeg har ikke den samme naive troen på statistikker og at det som regel går bra til slutt. Må nok vite mer før jeg kjenner den samme gleden over dette. Samtidig som jeg er veldig, veldig lettet over at det endelig er positive graviditetstester igjen.

Synes vi fortjener en fin vår nå, høsten har vært kjip.

Så hjelper det å få ut litt her på forumene hvor det er flere som har vært gjennom kjipe ting.
To venninner vet om graviditeten, men ellers tror jeg vi holder det for oss selv en god stund. Har lyst å bare juble det ut, ikke være redd når jeg forteller.
 
Takk!

Jeg håper det blir enklere etter hvert. Er sikkert mye som skjer i kroppen også for tiden. Og hormoner er nok på vei opp og gjør sitt...

Har jo et stort håp om alt er helt topp, men det hadde jeg sist også. Visste jo at mye kunne gå galt, men nå har vi opplevd det.
Så jeg har ikke den samme naive troen på statistikker og at det som regel går bra til slutt. Må nok vite mer før jeg kjenner den samme gleden over dette. Samtidig som jeg er veldig, veldig lettet over at det endelig er positive graviditetstester igjen.

Synes vi fortjener en fin vår nå, høsten har vært kjip.

Så hjelper det å få ut litt her på forumene hvor det er flere som har vært gjennom kjipe ting.
To venninner vet om graviditeten, men ellers tror jeg vi holder det for oss selv en god stund. Har lyst å bare juble det ut, ikke være redd når jeg forteller.

Ja, jeg er rett med deg der. De som vet om min graviditet er min samboer, min beste venninne og en veldig god venninne i USA.
Jeg er kjempenervøs for å fortelle mine foreldre. De ble fullstendig knuste når vi mistet lillegutt i fjor. Jeg var medlem at termingruppe på Facebook. Jeg ble lei meg av å lese hvordan det gikk galt med noen, "men det skjer jo ikke meg".

Ikke sant? Det er så godt å tømme tankene noen ganger og bare snakke med andre mennesker som har opplevd det samme.
 
Du må bearbeide sorgen og følelsene du opplevde. Det er forståelig at de dukker opp igjen men husk at det som skjedde sist var bare stor uflaks og engangstilfelle. Går nok bra nå skal du se :) lykke til!
 
Gratulerer :)
Forstår godt den blandede følelsen du sitter med.. Det går nok så fint denne gang <3 tøm frustrasjonen å redselen din her :)
 
Back
Topp