Gravid?Jeg?Igjen? Javel

lillesøsterellerbror

Elsker forumet
Juli13-jentene
Den følelsen sitter jeg med.. Nå har jeg jo bare vist at jeg er gravid i 2 dager da så jeg vet jo at d kommer,men føler ikke jeg skal tro noe...

Jeg har jo en liten trullte fra før å hun er jo sentrum i mitt unnivers så tanken på at d skal komme noen til "i veien" er egentlig veldi skremmende.. Har venner med flere barn å di sier at den tanken hadde de også..

Jeg er jo glad for d var jo nesten skikkelig taimet med denne grviditeten, men jeg føler ingenting tror jeg..  Er jo liksom lillegull som er alt i livet mitt å nå må hun dele meg,, Huff...

Men et mammahjerte er uendelig stort sies d, så jeg vet d kommer:)

Bare en luftings av tanker fra meg...
 
Skjønner godt hva du mener. Har det litt på samme måten. Så små barn tar jo opp så mye tid og tanker, at det blir ikke mye tid til å tenke over graviditeten og glede seg. Jeg er egentlig liutt bekymra for SA og, men skyver det unna, så resultatet blir at jeg ikke føler noe særlig jeg heller. Sist var jeg jo kjempeglad og euforisk, nyforelska (igjen) i mannen, jeg hadde sikkelig oversikt over uker og dager, leste alt jeg kom over om hva som hende når og sånn. Nå tenker jeg mest på hvordan det skal bli for datteren vår, hvordan vil hun reagere, hvordan blir det hvis jeg blir så sliten og kvalm at jeg ikke orker å leke med henne, hvordan blir det med barseltid pluss et lite barn? Den første tiden blir nok slitsom, men etterpå får både vi og de igjen for det! Det blir kjempebra!
 


**Undercover** skrev:
Skjønner godt hva du mener. Har det litt på samme måten. Så små barn tar jo opp så mye tid og tanker, at det blir ikke mye tid til å tenke over graviditeten og glede seg. Jeg er egentlig liutt bekymra for SA og, men skyver det unna, så resultatet blir at jeg ikke føler noe særlig jeg heller. Sist var jeg jo kjempeglad og euforisk, nyforelska (igjen) i mannen, jeg hadde sikkelig oversikt over uker og dager, leste alt jeg kom over om hva som hende når og sånn. Nå tenker jeg mest på hvordan det skal bli for datteren vår, hvordan vil hun reagere, hvordan blir det hvis jeg blir så sliten og kvalm at jeg ikke orker å leke med henne, hvordan blir det med barseltid pluss et lite barn? Den første tiden blir nok slitsom, men etterpå får både vi og de igjen for det! Det blir kjempebra!


Så godt å se at du sitter med de samme tankene.. At jeg ikke er alene liksom,.Takk takk...
 
Føler akkurat det samme..Jeg skjønner ikke at jeg kan bli like glad i nestemann som jeg er i Elias,og kjenner jeg får litt dårlig samvittighet for at jeg ikke bare skal være hans lenger:p
Men det blir nok annerledes når man begynner å kjenne liv i magen,og får et forhold til den lille huleboeren:)
 
Godt å se at eg ikke er den eneste som har det slik. Har to gutter fra før, en på 4, en på 14månder...eg har hele tiden villet ha en til, men ikke helt nå hadde eg tenkt. Greier liksom ikke å glede meg:( en helt forferdelig følelse synst eg....men håper det kommer seg:) det går nok over til glede for deg også etter en stund:)
 
Jeg kjenner de følelsene, har det på samme måte. Var ikke planlagt her og min største skrekk er at eldste skal bli oversett og ikke få like mye kjærlighet som nå. Håper disse følelsene avtar under svangerskapet
 
To dager siden jeg tok testen jeg også, og har ikke helt skjønt hva som skjer. Nå var ikke denne helt planlagt heller, vi skulle ikke ha flere barn vi, så overraskelsen ble desto større..
 
Godt å lese at det ikke bare er jeg som tenker sånn =/
Har hørt om flere å som bekymrer seg for at de ikke blir like glad i nr 2 som den første, men at de ikke skjønner hva de tenkte når de først får nr 2 på brystet<3
Håper virkelig man klarer å bli like glad i alle barna :-)
 
Nå er jenta mi 5 år, og har hatt sine år sammen med meg halt alene, men hun ønsker seg en søster eller bror mest i hele verden sier ho, så både ho og jeg er veldig klar for det


Og det tror jeg du blir å Tenk deg hvor glade de blir i hverandre da
 
jeg skjønner også veldig hva du mener!

har vist jeg var gravid i 1,5uke nå...var ikke planlagt, sjokket har begynt å legge seg og jeg har så smått begynt å se for meg livet med 2 barn....

jeg fikk sånn " hjel! jeg vil ikke..hvordan i alle dager skal jeg klare å ta vare på TO barn? "....men som alt annet så blir d en vane/rutine, og som du sier - mammahjertet blir aldri fult =)
 
så spennende :D gratulerer, er nok ganske normalt å føle det slik når det blir to tette :)
 
Jada, gleden kommer nok skal du se :) Det er jo tidlig enda for oss alle nesten. Dette er min første, så har ingen erfaring med det. Men jeg kan ikke se for meg noe annet enn at det vil bli dobbelt så mye kjærlighet i hjertet ditt :)
 
Back
Topp