Gravid igjen etter MA - hvordan håndtere angsten?

[Msf]

Hei! Etter en tid med prøving er jeg endelig gravid igjen etter at jeg hadde en MA våren 2022. Jeg er 9+4 i dag, og vi kunne se en frisk og fin baby med et sterkt hjerte 7+4. Sist kom jeg ikke lenger enn til 6+1 selv om det ikke ble oppdaget før i uke 12. Jeg er så glad for alle symptomer og følger nøye med på all utvikling (antageligvis alt for nøye). Problemet er at jeg er så livredd for at kroppen min skal lure meg igjen, og jeg klarer ikke å bli kvitt angsten. Jeg lurer hele tiden på om alt er bra, eller om kroppen bare lurer meg til å tro det. Selv etter positiv ultralyd kom angsten tilbake typ to dager senere, for jeg tenker at det kan jo gå galt når som helst. Det jeg lurer på er om det er noen andre her inne som har opplevd MA tidligere, og hvordan dere håndterer angsten? Hvordan klarer dere å slappe av og bare nyte (hvis det går)?

Hilsen bekymret, nevrotisk overtenker

 

[Kineknute]

Sniker fra april
Det du skriver er veldig gjenkjennbart. Jeg hadde selv en SA/BO for ett år siden, ble gravid på neste eggløsning - og har termin i morgen.

Dessverre har jeg ikke så mange trøstende ord, angsten er vond - og det vil ta tid før du klarer å slappe av. Jeg råder deg til å snakke med de rundt deg, åpenhet! Vær ærlig med jordmor/fastlege. Be om ekstra oppfølging. Selv hadde jeg vel sju-åtte ultralyder før uke 20, grunnet stor angst for å miste. Riktignok var flere av disse privat, og det er kostbart - men jeg angrer ikke. Jeg fikk også tre ekstra ultralyder av det offentlige grunnet angst (veldig forståelsesfull fastlege!). Det gjorde at jeg klarte å nyte i ca 14 dager før det var på’n igjen.

Jeg kan trøste deg med at det blir bedre. Det blir så mye bedre når du kan kjenne liv!! Det er først da du vil være i stand til å senke skuldrene Masse, masse lykke til.

 

[Msf]

Sniker fra april
Det du skriver er veldig gjenkjennbart. Jeg hadde selv en SA/BO for ett år siden, ble gravid på neste eggløsning - og har termin i morgen.

Dessverre har jeg ikke så mange trøstende ord, angsten er vond - og det vil ta tid før du klarer å slappe av. Jeg råder deg til å snakke med de rundt deg, åpenhet! Vær ærlig med jordmor/fastlege. Be om ekstra oppfølging. Selv hadde jeg vel sju-åtte ultralyder før uke 20, grunnet stor angst for å miste. Riktignok var flere av disse privat, og det er kostbart - men jeg angrer ikke. Jeg fikk også tre ekstra ultralyder av det offentlige grunnet angst (veldig forståelsesfull fastlege!). Det gjorde at jeg klarte å nyte i ca 14 dager før det var på’n igjen.

Jeg kan trøste deg med at det blir bedre. Det blir så mye bedre når du kan kjenne liv!! Det er først da du vil være i stand til å senke skuldrene Masse, masse lykke til.

Tusen takk for svar og gode ønsker
Så flott at du hadde en forståelsesfull fastlege og fikk litt ekstra oppfølging. Jeg har fått tidlig ultralyd på sykehuset 13+6 og synes det er så forferdelig lenge til. Jeg har veldig lyst til å ta en privat ul før det, og det er nok stor sannsynlighet for at jeg gjør det. Mannen forstår ikke helt poenget, men prøver så godt han kan å sette seg inn i min situasjon. Jeg skal til legen i morgen, så vi har blitt enig om å avvente beslutningen til jeg har vært der. Men fint å lese at det hjalp deg å ta ul ofte. Jeg tenker at det kan være en god løsning for egen del også. Jeg ser virkelig frem til at jeg kan kjenne liv, men veien dit føles veldig lang for øyeblikket

Masse lykke til med innspurten

 

[Vimam]

Hei! Etter en tid med prøving er jeg endelig gravid igjen etter at jeg hadde en MA våren 2022. Jeg er 9+4 i dag, og vi kunne se en frisk og fin baby med et sterkt hjerte 7+4. Sist kom jeg ikke lenger enn til 6+1 selv om det ikke ble oppdaget før i uke 12. Jeg er så glad for alle symptomer og følger nøye med på all utvikling (antageligvis alt for nøye). Problemet er at jeg er så livredd for at kroppen min skal lure meg igjen, og jeg klarer ikke å bli kvitt angsten. Jeg lurer hele tiden på om alt er bra, eller om kroppen bare lurer meg til å tro det. Selv etter positiv ultralyd kom angsten tilbake typ to dager senere, for jeg tenker at det kan jo gå galt når som helst. Det jeg lurer på er om det er noen andre her inne som har opplevd MA tidligere, og hvordan dere håndterer angsten? Hvordan klarer dere å slappe av og bare nyte (hvis det går)?

Hilsen bekymret, nevrotisk overtenker

Har ingen gode råd dessverre. Føler det sånn selv. Jeg hadde en MA i november. Da hadde jeg skikkelig tro på at det skulle gå fint! Er nå i uke 8+2 og sliter med å tro på at dette prosjektet skal gå veien. Alt så bra ut på UL i uke 6, men tvilen kom som du skriver to dager etterpå. Skal på ny UL i uke 12. Jeg prøver å ikke bruke tid og energi på å tenke på ting jeg ikke rår over, men kan ikke si jeg nyter jeg heller. Prøvde å slå meg til ro forrige gang med at det er godt naturen rydder opp hvis det er noe alvorlig galt.

Prøv å fylle dagen med en hyggelig ting du kan se frem til, en telefon, en gåtur, en hobby, god mat, yoga eller annen trening, teater, kino eller noe du kan engasjere deg i. Jeg syns det hjelper iallefall. Ønsker deg all verdens lykke til

 

[Msf]

Har ingen gode råd dessverre. Føler det sånn selv. Jeg hadde en MA i november. Da hadde jeg skikkelig tro på at det skulle gå fint! Er nå i uke 8+2 og sliter med å tro på at dette prosjektet skal gå veien. Alt så bra ut på UL i uke 6, men tvilen kom som du skriver to dager etterpå. Skal på ny UL i uke 12. Jeg prøver å ikke bruke tid og energi på å tenke på ting jeg ikke rår over, men kan ikke si jeg nyter jeg heller. Prøvde å slå meg til ro forrige gang med at det er godt naturen rydder opp hvis det er noe alvorlig galt.

Prøv å fylle dagen med en hyggelig ting du kan se frem til, en telefon, en gåtur, en hobby, god mat, yoga eller annen trening, teater, kino eller noe du kan engasjere deg i. Jeg syns det hjelper iallefall. Ønsker deg all verdens lykke til

Uff, det er ikke lett å stole på prosessen etter en sånn opplevelse. Jeg prøver å ikke tenke på det, men det er vanskelig og det hjelper ikke at jeg er sykemeldt pga kvalme heller. Jeg har ikke orka å gjøre stort så dagene har blitt veldig lange. Formen begynner å bli mye bedre nå, så jeg orker litt mer. Det er fint, men samtidig veldig skummelt fordi kvalmen har vært en stor trygghet. Jeg ser frem til å begynne å jobbe igjen så jeg kan tenke på litt andre ting også.

Tusen takk Og i lige måte. Krysser fingrene for at det går bra med oss begge

 

[Nela]

Hei! Etter en tid med prøving er jeg endelig gravid igjen etter at jeg hadde en MA våren 2022. Jeg er 9+4 i dag, og vi kunne se en frisk og fin baby med et sterkt hjerte 7+4. Sist kom jeg ikke lenger enn til 6+1 selv om det ikke ble oppdaget før i uke 12. Jeg er så glad for alle symptomer og følger nøye med på all utvikling (antageligvis alt for nøye). Problemet er at jeg er så livredd for at kroppen min skal lure meg igjen, og jeg klarer ikke å bli kvitt angsten. Jeg lurer hele tiden på om alt er bra, eller om kroppen bare lurer meg til å tro det. Selv etter positiv ultralyd kom angsten tilbake typ to dager senere, for jeg tenker at det kan jo gå galt når som helst. Det jeg lurer på er om det er noen andre her inne som har opplevd MA tidligere, og hvordan dere håndterer angsten? Hvordan klarer dere å slappe av og bare nyte (hvis det går)?

Hilsen bekymret, nevrotisk overtenker

Jeg klare ikke nyte, men prøver å tenke at det er liv inni der.
Jeg har hatt to MA, ene var død allerede ved første TUL i uke 6-7, og da visste jeg at det ikke var liv. Våknet 4 dager før ul og følte meg ikke gravid i det hele tatt, uten at det var noen grunn for å føle sånn. Ingen symtomer/blødning eller smerter. Bare en magefølelse.
og andre gangen så vi hjertet slå i uke 6-7, men følte noe var galt og bestilte ny ul i uke 9, da viste det seg at det hadde dødd mellom uke 7-8.

Denne gangen så og hørte vi hjertet slå i uke 8+0, men det er jo ingen garantier. Skal ha ny ul i uke 10,11 og 12. etter dette begynner jeg nok å slappe av og ikke minst nyte. Men nå prøver jeg å tenke at så lenge jeg ikke har samme følelsene som ved de to andre MA, så må jeg bare håpe at alt er i orden.

 

[Ingga]

Jeg tror det er vanskelig å gjøre noe med dessverre. Jeg har opplevd én inkomplett SA/MA, og man blir aldri helt seg selv igjen hvis du skjønner hva jeg mener. Angsten for at det skal skje igjen er alltid tilstede, men det som faktisk har fungert for meg er å tenke at det går fint for de aller fleste. Det er større sjanse for at det får fint enn at det skal ende i SA/MA. Nå er jeg 10+3 (tok oss 7 måneder å bli gravide på nytt) og er ikke redd i det hele tatt. Jeg trøster meg også med at om jeg opplever en spontanabort igjen så var det meningen. Misforstå meg rett, jeg hadde gått i kjelleren, men jeg får ikke gjort noe med det. Det trøster jeg meg også med at alt dette er utenfor min kontroll.

Jeg har brukt tid på å endre tankegangen min og jeg tror ikke alle klarer å gjøre det. Vet ikke om dette hjelper deg, men med tiden så kan det være man klarer å tenke litt annerledes på det

 

[Msf]

Jeg klare ikke nyte, men prøver å tenke at det er liv inni der.
Jeg har hatt to MA, ene var død allerede ved første TUL i uke 6-7, og da visste jeg at det ikke var liv. Våknet 4 dager før ul og følte meg ikke gravid i det hele tatt, uten at det var noen grunn for å føle sånn. Ingen symtomer/blødning eller smerter. Bare en magefølelse.
og andre gangen så vi hjertet slå i uke 6-7, men følte noe var galt og bestilte ny ul i uke 9, da viste det seg at det hadde dødd mellom uke 7-8.

Denne gangen så og hørte vi hjertet slå i uke 8+0, men det er jo ingen garantier. Skal ha ny ul i uke 10,11 og 12. etter dette begynner jeg nok å slappe av og ikke minst nyte. Men nå prøver jeg å tenke at så lenge jeg ikke har samme følelsene som ved de to andre MA, så må jeg bare håpe at alt er i orden.

Så leit å høre. Får du ekstra oppfølging eller må du selv betale for alle ultralydene? Hvor langt er du nå? Jeg tenker også at jeg kommer til å slappe av om jeg får bekreftet at alt er bra på offentlig ul 13+6. Da er man jo over den berømte grensa. Vurderer sterkt å bestille time til ul neste uke for å se om alt fremdeles er bra. Forhåpentligvis kan jeg da kanskje slappe av frem mot offentlig ul.

 

[Msf]

Jeg tror det er vanskelig å gjøre noe med dessverre. Jeg har opplevd én inkomplett SA/MA, og man blir aldri helt seg selv igjen hvis du skjønner hva jeg mener. Angsten for at det skal skje igjen er alltid tilstede, men det som faktisk har fungert for meg er å tenke at det går fint for de aller fleste. Det er større sjanse for at det får fint enn at det skal ende i SA/MA. Nå er jeg 10+3 (tok oss 7 måneder å bli gravide på nytt) og er ikke redd i det hele tatt. Jeg trøster meg også med at om jeg opplever en spontanabort igjen så var det meningen. Misforstå meg rett, jeg hadde gått i kjelleren, men jeg får ikke gjort noe med det. Det trøster jeg meg også med at alt dette er utenfor min kontroll.

Jeg har brukt tid på å endre tankegangen min og jeg tror ikke alle klarer å gjøre det. Vet ikke om dette hjelper deg, men med tiden så kan det være man klarer å tenke litt annerledes på det

Jeg vet akkurat hva du mener. Vi brukte 8mnd på å bli gravide på nytt, så føler vi sitter litt i samme båt. Jeg synes det er imponerende at du ikke er redd. Prøver å jobbe med tankene selv og sier til meg selv at sannsynligheten er jo størst for at det går bra, men det holder ikke helt for min del. Jeg er en kontrollfreak som liker å vite/ha kontroll. Skummelt når man ikke har det

Lykke til videre

 

[Gjest1234]

Samme her. Har ikke hatt ma men vi har prøvd 7 år med 4 sa (senest uke 12) og 4 ivf forsøk. Så klarer ikke å slappe helt av.

Hva hjelper meg er å tenke at “i dag er jeg gravid”.

 

[Trønderspiren]

Hei! Etter en tid med prøving er jeg endelig gravid igjen etter at jeg hadde en MA våren 2022. Jeg er 9+4 i dag, og vi kunne se en frisk og fin baby med et sterkt hjerte 7+4. Sist kom jeg ikke lenger enn til 6+1 selv om det ikke ble oppdaget før i uke 12. Jeg er så glad for alle symptomer og følger nøye med på all utvikling (antageligvis alt for nøye). Problemet er at jeg er så livredd for at kroppen min skal lure meg igjen, og jeg klarer ikke å bli kvitt angsten. Jeg lurer hele tiden på om alt er bra, eller om kroppen bare lurer meg til å tro det. Selv etter positiv ultralyd kom angsten tilbake typ to dager senere, for jeg tenker at det kan jo gå galt når som helst. Det jeg lurer på er om det er noen andre her inne som har opplevd MA tidligere, og hvordan dere håndterer angsten? Hvordan klarer dere å slappe av og bare nyte (hvis det går)?

Hilsen bekymret, nevrotisk overtenker

Hei! Er i samme situasjon, 9+2 i dag. Oppdaget MA 7+6 i januar, og ble gravid igjen på første mulige forsøk. Så jeg var veldig heldig, men det har ikke vært lett mtp angsten. Jeg forsøkte å ta mest mulig avstand fra det hele frem til første UL i uke 7, det funket for meg. Fikk veldig angst for UL etter MA’en, men har nå klart å komme meg gjennom to UL med ca 2,5 ukers mellomrom. Hadde siste i går og skal ha neste om ca 2,5 uke også. Jeg har ikke så mange gode råd, men det jeg gjør er å prøve HARDT å tenke på det følgende: 1) Utfallet blir det samme uansett om en er engstelig/likegyldig/lykkelig i forkant. Tankene man har påvirker ikke utfallet, det er utenfor ens kontroll. 2) Jeg overlevde og kom meg gjennom sorgen og tapet sist, og det vil jeg gjøre hvis det skulle skje igjen også. 3) Livet er fylt av risikoer, man har ingen garanti for noe som helst, på noe som helst tidspunkt. Derfor må man bare ta sjanser og håpe på det beste. 4) Statistikken er på vår side. Jordmor sa til meg i går at hvis man ser bankende hjerte etter uke 8 er det kun 1% sjans for SA. Jeg prøver å kjøre disse tankene som et mantra gjennom hodet mitt hver dag. Noen ganger/dager funker det, mens andre dager ikke. Ellers har jeg troen på å dele bekymringene med de rundt seg/jordmor/lege. Jeg har også sagt til partneren min at jeg ønsker at han skal være superpositiv og ha troen for oss begge når jeg tviler. Det hjelper litt for meg at andre har troen og er positiv Vi får prøve å puste med magen og nyte, for dette vil sannsynlig gå bra for oss begge. Gjør det ikke det så er det gode sjanser for oss senere! Det er også masse hjelpe å få

 

[Msf]

Samme her. Har ikke hatt ma men vi har prøvd 7 år med 4 sa (senest uke 12) og 4 ivf forsøk. Så klarer ikke å slappe helt av.

Hva hjelper meg er å tenke at “i dag er jeg gravid”.

Så leit å høre. Jeg håper virkelig det går bra for dere denne gangen Takk for at du deler

 

[Msf]

Hei! Er i samme situasjon, 9+2 i dag. Oppdaget MA 7+6 i januar, og ble gravid igjen på første mulige forsøk. Så jeg var veldig heldig, men det har ikke vært lett mtp angsten. Jeg forsøkte å ta mest mulig avstand fra det hele frem til første UL i uke 7, det funket for meg. Fikk veldig angst for UL etter MA’en, men har nå klart å komme meg gjennom to UL med ca 2,5 ukers mellomrom. Hadde siste i går og skal ha neste om ca 2,5 uke også. Jeg har ikke så mange gode råd, men det jeg gjør er å prøve HARDT å tenke på det følgende: 1) Utfallet blir det samme uansett om en er engstelig/likegyldig/lykkelig i forkant. Tankene man har påvirker ikke utfallet, det er utenfor ens kontroll. 2) Jeg overlevde og kom meg gjennom sorgen og tapet sist, og det vil jeg gjøre hvis det skulle skje igjen også. 3) Livet er fylt av risikoer, man har ingen garanti for noe som helst, på noe som helst tidspunkt. Derfor må man bare ta sjanser og håpe på det beste. 4) Statistikken er på vår side. Jordmor sa til meg i går at hvis man ser bankende hjerte etter uke 8 er det kun 1% sjans for SA. Jeg prøver å kjøre disse tankene som et mantra gjennom hodet mitt hver dag. Noen ganger/dager funker det, mens andre dager ikke. Ellers har jeg troen på å dele bekymringene med de rundt seg/jordmor/lege. Jeg har også sagt til partneren min at jeg ønsker at han skal være superpositiv og ha troen for oss begge når jeg tviler. Det hjelper litt for meg at andre har troen og er positiv Vi får prøve å puste med magen og nyte, for dette vil sannsynlig gå bra for oss begge. Gjør det ikke det så er det gode sjanser for oss senere! Det er også masse hjelpe å få

Tusen takk for svar og gode råd Jeg synes også det var kjempeskummelt med ul etter MA, og det vil det kanskje alltid være. Er det på eget initiativ at du tar ul jevnlig eller får du ekstra oppfølging?

 

[Trønderspiren]

Tusen takk for svar og gode råd Jeg synes også det var kjempeskummelt med ul etter MA, og det vil det kanskje alltid være. Er det på eget initiativ at du tar ul jevnlig eller får du ekstra oppfølging?

Bare hyggelig Ikke sant, det er vel nervepirrende for alle, men ekstra for oss som har opplevd å få den beskjeden. Det var så ufattelig fælt!

Fastlegen min forsøkte å henvise meg til det offentlige, men fikk ikke innvilget. Så har betalt selv de to gangene vi har vært. Helt krise at man ikke får noe oppfølging, så veldig glad det finnes private tilbud i det minste Har du vurdert doppler?

 

[Msf]

Bare hyggelig Ikke sant, det er vel nervepirrende for alle, men ekstra for oss som har opplevd å få den beskjeden. Det var så ufattelig fælt!

Fastlegen min forsøkte å henvise meg til det offentlige, men fikk ikke innvilget. Så har betalt selv de to gangene vi har vært. Helt krise at man ikke får noe oppfølging, så veldig glad det finnes private tilbud i det minste Har du vurdert doppler?

Ja, det er helt grusomt og man er så redd for å oppleve det igjen. Det er jo typisk. Jeg tror det skal mye til for å få ekstra oppfølging, dessverre

Jeg har tenkt på det, men jeg har lest ulike erfaringer og er egentlig redd for at jeg skal få en negativ opplevelse hvor jeg ikke finner hjertelyd selv om alt kanskje er bra. Jeg trøster meg med at om jeg kommer trygt igjennom ul 13+6 så kan jeg slappe av frem til ul rundt uke 18. Men jeg vet ikke. Tenker jeg kommer til å diskutere dette med lege/jordmor etterhvert for å høre deres anbefaling. Hva tenker du?

 

[Trønderspiren]

Ja, det er helt grusomt og man er så redd for å oppleve det igjen. Det er jo typisk. Jeg tror det skal mye til for å få ekstra oppfølging, dessverre

Jeg har tenkt på det, men jeg har lest ulike erfaringer og er egentlig redd for at jeg skal få en negativ opplevelse hvor jeg ikke finner hjertelyd selv om alt kanskje er bra. Jeg trøster meg med at om jeg kommer trygt igjennom ul 13+6 så kan jeg slappe av frem til ul rundt uke 18. Men jeg vet ikke. Tenker jeg kommer til å diskutere dette med lege/jordmor etterhvert for å høre deres anbefaling. Hva tenker du?

Jeg skjønner! Jeg har landet på at doppler ikke er noe for meg av de grunnene du nevner. Høres ut som en god plan det du skriver synes jeg. Men kan anbefale å dra på en UL til før den ordinære TUL, hvis du føler du har råd til det. Jeg ble i alle fall mye roligere etter opplevelsen i går. De kan jo allerede se mye mer nå enn i uke 7/8, så det hjalp å høre at alt så bra ut

 

[Msf]

Det skjønner jeg Jeg tror jeg skal bestille en time neste uke. Leste også et sted at i uke 10, så er det meste kritiske på pass og at det ikke nødvendigvis er så mye som skiller ul i uke 10 og 12. Så det hadde vært veldig beroligende å se at alt er bra. Tvi-tvi!

 

[LilleVimsen]

Sniker fra september. Jeg hadde det omtrent som deg. I fjor mistet jeg i uke 8, men oppdaget 5 uker senere. Er nå gravid igjen, 18+5 i dag. Jeg var også veldig engstelig for å miste i starten, fikk ikke noe ekstra oppfølging offentlig, så har hatt privat UL hver tredje uke fra uke 8 (den i uke 14 var offentlig TUL). Det har roet meg en del, selv om jeg så klart fortsatt kjente på frykten for å miste. Hjalp litt å komme over 12+0 og se babyen på TUL 13+0. Frykten for å miste vil nok til en viss grad være der hele graviditeten, men jo lengre man kommer, jo lettere føles det. Nå kjenner jeg liv daglig, og det hjelper utrolig mye!

Man må bare prøve å nyte graviditeten og ikke engste seg og stresse for mye. Som regel går det jo bra!

 

[Nela]

Så leit å høre. Får du ekstra oppfølging eller må du selv betale for alle ultralydene? Hvor langt er du nå? Jeg tenker også at jeg kommer til å slappe av om jeg får bekreftet at alt er bra på offentlig ul 13+6. Da er man jo over den berømte grensa. Vurderer sterkt å bestille time til ul neste uke for å se om alt fremdeles er bra. Forhåpentligvis kan jeg da kanskje slappe av frem mot offentlig ul.

Er over 35 år, så den UL nr 3 blir den ordinære TUL. Betaler de andre selv.
Er 8+6 idag.
Hvis du har mulighet til det, så anbefaler jeg at du tar en ul, slik at du kan se lille spiren og kanskje klarer å slappe litt av i ukene frem mot uke 13/14

 

[Msf]

Sniker fra september. Jeg hadde det omtrent som deg. I fjor mistet jeg i uke 8, men oppdaget 5 uker senere. Er nå gravid igjen, 18+5 i dag. Jeg var også veldig engstelig for å miste i starten, fikk ikke noe ekstra oppfølging offentlig, så har hatt privat UL hver tredje uke fra uke 8 (den i uke 14 var offentlig TUL). Det har roet meg en del, selv om jeg så klart fortsatt kjente på frykten for å miste. Hjalp litt å komme over 12+0 og se babyen på TUL 13+0. Frykten for å miste vil nok til en viss grad være der hele graviditeten, men jo lengre man kommer, jo lettere føles det. Nå kjenner jeg liv daglig, og det hjelper utrolig mye!

Man må bare prøve å nyte graviditeten og ikke engste seg og stresse for mye. Som regel går det jo bra!

Så hyggelig å høre at du har kommet langt på vei og at det er masse liv i magen Jeg tror det er som skriver at jeg må forholde meg til det hele veien, men at det vil bli gradvis lettere. Jeg skal unne med selv en privat ul til for å gjøre hverdagen litt lettere. Synd at man ikke får noe ekstra oppfølging, men det er jo fremgang at vi får 2 offentlig ultralyder nå, så vi kan jo håpe at det blir enda bedre i fremtiden.

Lykke til videre