Gravid igjen etter å ha mistet i uke 23. Trenger hjelp til å tenke positivt

Novia

Andre møte med forumet
For ca 3 mnd siden mistet vi gutten vår i uke 23 pga svikt på livmorhalsen. Hele opplevelsen var veldig traumatisk, og det har tatt en stund før hodet mitt ble klart igjen.

I dag fikk jeg positiv g-test og håper virkelig på det beste.

Det som jeg lurer på om det er noe jeg kan gjøre for at jeg kan tenke at dette går bra? Nå er jeg der at alt kan gå galt til det går bra. Dette er ikke en sunn tankegang å ha. Jeg er ikke redd for at det samme skal skje igjen, for jeg vet jeg kommer til å få fantastisk oppfølging, men jeg har hode mitt fylt av alt det andre som kan gå galt. Jeg har veldig lett for å forsvinne inn i mitt eget hode og da kommer alle slags tanker. Håper noen av dere har noen tips for å styre hode mitt litt over på det positive :)

Jeg vil ha en god opplevelse rund denne graviditeten også, men nå er jeg redd for at jeg kan ødelegge for meg selv.

Alle råd mottas med takk :)

(Skal i støtte gruppe og har snakket med en terapeut)
 
Husk alle barna som blir født det betyr jo ofte det også går bra;)
 
Regner med du vil få ekstra oppfølging i dette svangerskapet, i forhold til at det ikke skjer igjen? En bekjent av meg mistet er barn til termin, og delvis forebyggende og delvis for hennes sjelefred fikk hun ultralyder og mange ekstra kontroller, og så ble hun satt i gang i god tid til termin. Forstod det sånn at hun syns det hjalp veldig.
 
I mine svangerskap etter at jeg mistet (rett før termin) fikk jeg oppfølging hver 14 dag. En hos jordmor- for å få snakke om det jeg trengte og 14 dager etter på sykehus med ultralyd.
Hvis du ikke har mulighet til å få snakke med jordmor utenom de faste avtalene, kan du be om å fortsette å snakke med terapeut.

Jeg hadde mye oppfølging, men spesielt første gang etter at jeg mistet trengte jeg det også.
 
Huff, ingen spesielle råd annet enn at det går jo som regel bra, men det har du sikkert hørt før :) mange klemmer og gratulerer med den lille i magen <3
 
For ca 3 mnd siden mistet vi gutten vår i uke 23 pga svikt på livmorhalsen. Hele opplevelsen var veldig traumatisk, og det har tatt en stund før hodet mitt ble klart igjen.

I dag fikk jeg positiv g-test og håper virkelig på det beste.

Det som jeg lurer på om det er noe jeg kan gjøre for at jeg kan tenke at dette går bra? Nå er jeg der at alt kan gå galt til det går bra. Dette er ikke en sunn tankegang å ha. Jeg er ikke redd for at det samme skal skje igjen, for jeg vet jeg kommer til å få fantastisk oppfølging, men jeg har hode mitt fylt av alt det andre som kan gå galt. Jeg har veldig lett for å forsvinne inn i mitt eget hode og da kommer alle slags tanker. Håper noen av dere har noen tips for å styre hode mitt litt over på det positive :)

Jeg vil ha en god opplevelse rund denne graviditeten også, men nå er jeg redd for at jeg kan ødelegge for meg selv.

Alle råd mottas med takk :)

(Skal i støtte gruppe og har snakket med en terapeut)

Kondolerer❤️det finnes ikke noe værre i verden...jeg opplevde det samme i april. Ble gravid på nytt i august. Har vært sykemeldt siden april da det skjedde for sorgen har vært for stor. Da jeg ble gravid på nytt fikk jeg ul hver uke siden uke 7 og en time i uken hos jordmor hvis jeg ønsket det. For meg har det vært godt å være hjemme hele tiden og ikke tenke på jobb. Gikk også til sorggruppe som hjalp veldig,men sluttet da jeg ble gravid igjen.
Har prøvd å kose meg og slappe av og ikke tenke på omverden. Nå er jeg 16 uker og går på svangerskapspenger. Dette har hjelpt meg og tankene mine hvertfall! Lykke til kjære❤️
 
Hei jeg føler veldig på hvordan du har det, fødte i uke 24 i første svangerskap vi valgte å prøve igjen, da holdt det samme på å skje i uke 25 og legene spådde at jeg kom til å Føde for tidlig da og, men det gjorde jeg ikke, jeg gikk til over termin. Nå er jeg gravid igjen er i uke 24 nå og har det ganske tungt, fordi det er akkurat den tiden det har gått galt før. Men jeg har funnet ut at det beste er å bare ta en dag av gangen og at hver dag babyen er der inne, er man en dag nærmere at det er trygt å bli født. Det hjelper ikke å bekymre seg. Men mine råd er bare at du tar det veldig med ro, prøv å unngå null stress, helst sykemeldt deg når du kommer et stykke ut i svangerskapet og tett oppfølging det hadde jeg forgje gang og denne gangen og det er viktig både for psyken og eventuelt finne ut tidlig hvis det skulle oppstå noe med svangerskapet. Ønsker deg lykke til, dette kommer til å gå bra :) og lytt til kroppen din.
 
Back
Topp