Gravid igjen..bare 6 mnd siden fødsel!

[DesemberBaby ♡]

Jeg fødte for 6 mnd siden. Helt grusom fødsel, og forferdelig tid etter fødsel. Syk unge osv. Fikk fødselsdepresjon osv.
vi har jo prøvd i mange år på første, mange ivf forsøk, og aldri fått til selv. Fikk beskjed om at vi har veldig liten sjanse for å klare det selv. Nå er jeg blitt gravid. Uten hjelp. Hater meg selv for at jeg ikke brukte prevensjon og tenkte at det skjer aldri oss.
Jenta mi blir 1 år i desember, og har termin i februar. Jeg er så langt nede nå. Det blir så tett, og er livredd for fødselen og at jeg skal få fødselsdepresjon igjen. Har nettopp kommet meg og endelig nyter livet med baby. Men nå, er alt forferdelig igjen. Jeg hadde hyperemesis forrige gang, og har fått det nå også. Jeg tenker bare på abort, men synes det er så sykt vanskelig å gå gjennom det. Har egentlig ikke lyst på flere, ihvertfall ikke så tett!!

Noen som har vært borti lignende?? Så tette? Hvordan er det? Og hva hadde du gjort ??

 

[Lillafrosk]

Sniker.
Ikke opplevd selv SÅ tette. Her blir det 20-21 mnd mellom mine, blir vel rundt 15 mnd mellom dine?
Forøvrig, det ER ganske tungt å gå gjennom svangerskap mens man har små barn å ta seg av. Om du kan/ønsker, så ville jeg vurdert barnehageplass fra høsten; for siden du har hatt det såpass tungt som du har hatt det, så vil nok den avlastningen på dagtid hjelpe noe..
Ellers, så kan du be om time hos helsesøster eller jordmor for å snakke gjennom dette, eller evt snakke med Amathea. For å få sortert tankene litt, og kanskje finne ut hva du vil.

Forøvrig så vet jeg at @Texmex fra min termingruppe fikk omtrent like tett som deg..! Du kan jo se dagbok her (de siste sidene) https://forum.babyverden.no/threads/to-tette.2003533/

Med meg selv, så vet jeg at jeg hadde gjennomført, men jeg ønsker jo flere barn også. Selv om jeg antagelig også hadde sett mørkt på SÅ tette (spesielt etter å nå få to tette allerede). Men dette er altså HELT OG HOLDENT ditt valg, og du må kjenne på hva som blir riktig for deg.
Det er jo ikke til å stikke under en stol at det blir slitsomt den første tiden.. men etterhvert vil jo barna evt få mye glede av hverandre, og det blir lettere etterhvert.

Men tungt, ja!

Uansett hva du velger, så håper jeg du ordner deg tilstrekkelig med hjelp..! Både psykisk/folk å snakke med, men det er ikke nederlag med hjelp til fysiske ting også (barnepass, husvask, hva enn du kan få).
Ønsker deg uansett masse lykke til, og sender deg gode tanker

 

[Texmex]

Jeg fødte for 6 mnd siden. Helt grusom fødsel, og forferdelig tid etter fødsel. Syk unge osv. Fikk fødselsdepresjon osv.
vi har jo prøvd i mange år på første, mange ivf forsøk, og aldri fått til selv. Fikk beskjed om at vi har veldig liten sjanse for å klare det selv. Nå er jeg blitt gravid. Uten hjelp. Hater meg selv for at jeg ikke brukte prevensjon og tenkte at det skjer aldri oss.
Jenta mi blir 1 år i desember, og har termin i februar. Jeg er så langt nede nå. Det blir så tett, og er livredd for fødselen og at jeg skal få fødselsdepresjon igjen. Har nettopp kommet meg og endelig nyter livet med baby. Men nå, er alt forferdelig igjen. Jeg hadde hyperemesis forrige gang, og har fått det nå også. Jeg tenker bare på abort, men synes det er så sykt vanskelig å gå gjennom det. Har egentlig ikke lyst på flere, ihvertfall ikke så tett!!

Noen som har vært borti lignende?? Så tette? Hvordan er det? Og hva hadde du gjort ??

Hei, så denne når jeg ble tagget i Lillafrosk sitt innlegg og kjente jeg kunne ikke la være å kommentere, så sniker litt her jeg også.

Mine barn er 15 mnd mellom, 5 og 20 måneder er de nå. Kjenner meg veldig igjen i angeren du føler på for å ha vært for dårlig med prevensjon, det er ikke noe kjekt å sitte med et svangerskap man ikke nødvendigvis ønsket og så er det ens egen feil.

Men så må man jo ta et valg og hva som blir rett for deg og din familie vet bare du. Jeg vil tørre å påstå at du har et større ansvar ovenfor den familien man allerede har enn ovenfor en nytt svangerskap. Hvis du tenker at dette svangerskapet og en ny baby vil riskere å ødelegge relasjonen din med partner eller føre til at du blir veldig mentalt syk, så tror jeg at jeg hadde avbrutt det om jeg var i dine sko. Spesielt med tanke på at du i utgangspunktet ikke ønsker flere. Det er ganske sårt å si det ærlig talt, for abort er en stor skrekk for meg (den mentale biten). Men man vet jo ikke om disse tingene vil slå til, så man må nesten gjøre en type risikovurdering.

Og på den lyse siden, så er det å få to så tette barn en sann glede. Jeg hadde aldri trodd at de skulle få så mye glede av hverandre, men allerede nå ler de masse sammen, søker tidvis hverandre fremfor oss foreldre og jeg kan se hvilken gave det var for førstemann å få et søsken så tett i alder. Det er travelt ja, men det er overraskende mange som går gjennom dette og får det til. Det er ikke umulig.

Så om dere bestemmer dere for å gjennomføre, så er det hjelp å få. Snakk med jordmor og lege om forebyggende tiltak for fødselsdepresjon allerede nå og det vil kunne hjelpe deg enormt! Og ingen to fødsler er like. Selv uten en grusom første fødsel så gruet jeg meg skikkelig til å føde på nytt igjen så raskt. Minnene hadde liksom ikke famlet nok enda. Men mine andre fødsel var en drøm. På godt og vondt så vet man ikke hva som vil skje.

Uansett hva du velger, len deg på nettverket ditt og få støtte der du kan. Det kommer til å være tøft uavhengig. Mange gode tanker til deg og dine, håper du greier å ta et valg som føles rett for deg.

 

[Ventetiid]

Ikke så tette, og ikke tanker om abort selv. Men hadde det ganske traumatisk med fødselsdepresjon med nr 1. Ho var også syk og mye greier der. Var såpass ille og svangerskapet i seg selv at vi ikke ønsket flere barn. Jeg var sengeliggende fra jeg ble gravid til fødsel pga bekkenet og hatet hvert sekund og baby i magen med nr 1. Vi brukte 6 år og mistet 6x før 2020 barnet vårt kom. Lillesøster desember 22 var en overraskelse. Gikk mye til psykolog og var hos morgenrøden å planla fødsel. Fikk innvilget planlagt keisersnitt og var noe helt annet etterpå. Det finnes gode folk å snakke med der ute, å håper du lander på noe som er bra for deg og dere <3

 

[EK93]

Jeg venter også barn, men med 13 mnd mellomrom. Det er veldig slitsom allerede å gå å være kvalm og sliten men samtidig passe på en på 5 mnd. Er veldig spent på hvordan det blir å få to så tette og tenker at jeg bare må spørre om hjelp av familie etc så ofte jeg kan! Ellers ser jeg frem til fordelene med at de kan ha hverandre og dele rom etc. og tror det vil bli veldig koselig for dem og for oss foreldre. Jeg har ikke fra før av hatt depresjon, men tankene om at det kan skje nå har streifet meg. Må bare håpe på at det går bra!

 

[Eliine]

Ta kontakt med lege/jordmor for støtte og gode samtaler De vil kunne hjelpe deg å sortere følelser og tanker, samt sette ting i perspektiv.
De vil også kunne følge deg tett opp videre, og evt henvise deg til andre hjelpeinstanser, dersom du får behov for det.

Det vil uten tvil bli slitsomt, men også det aller beste du kan gi barna dine i hele verden- et søskenforhold de vil ha enormt mye glede av!! Dere foreldre vil utvilsomt også det

Med tett og god oppfølging, hjelp fra familie og venner vil det gå så mye bedre enn du tror. Ønsker dere alt godt og masse, masse lykke til

 

[WannaBeMama]

Ta kontakt med lege/jordmor for støtte og gode samtaler De vil kunne hjelpe deg å sortere følelser og tanker, samt sette ting i perspektiv.
De vil også kunne følge deg tett opp videre, og evt henvise deg til andre hjelpeinstanser, dersom du får behov for det.

Det vil uten tvil bli slitsomt, men også det aller beste du kan gi barna dine i hele verden- et søskenforhold de vil ha enormt mye glede av!! Dere foreldre vil utvilsomt også det

Med tett og god oppfølging, hjelp fra familie og venner vil det gå så mye bedre enn du tror. Ønsker dere alt godt og masse, masse lykke til

Helt enig

 

[Mira95]

Har 15 mnd mellom mine. Også med fødselsdepresjon etter begge. Det var den tøffeste perioden vi noen gang har vært gjennom som par og foreldre. Jeg følte at jeg ikke strakk til. Men nå er barna 4 og snart 3. De har til og med fått en lillesøster så jeg tenker at overskuddet kommer tilbake uansett. Jeg og mannen har kommet mye sterkere ut av det og vi pleier å si at vi aldri hadde gjort det igjen, men at vi ikke angrer. De er som tvillinger og leker masse sammen.

Mtp hyperemesis så sender jeg masse styrke! Må være grusomt.

 

[DesemberBaby ♡]

Sniker.
Ikke opplevd selv SÅ tette. Her blir det 20-21 mnd mellom mine, blir vel rundt 15 mnd mellom dine?
Forøvrig, det ER ganske tungt å gå gjennom svangerskap mens man har små barn å ta seg av. Om du kan/ønsker, så ville jeg vurdert barnehageplass fra høsten; for siden du har hatt det såpass tungt som du har hatt det, så vil nok den avlastningen på dagtid hjelpe noe..
Ellers, så kan du be om time hos helsesøster eller jordmor for å snakke gjennom dette, eller evt snakke med Amathea. For å få sortert tankene litt, og kanskje finne ut hva du vil.

Forøvrig så vet jeg at @Texmex fra min termingruppe fikk omtrent like tett som deg..! Du kan jo se dagbok her (de siste sidene) https://forum.babyverden.no/threads/to-tette.2003533/

Med meg selv, så vet jeg at jeg hadde gjennomført, men jeg ønsker jo flere barn også. Selv om jeg antagelig også hadde sett mørkt på SÅ tette (spesielt etter å nå få to tette allerede). Men dette er altså HELT OG HOLDENT ditt valg, og du må kjenne på hva som blir riktig for deg.
Det er jo ikke til å stikke under en stol at det blir slitsomt den første tiden.. men etterhvert vil jo barna evt få mye glede av hverandre, og det blir lettere etterhvert.

Men tungt, ja!

Uansett hva du velger, så håper jeg du ordner deg tilstrekkelig med hjelp..! Både psykisk/folk å snakke med, men det er ikke nederlag med hjelp til fysiske ting også (barnepass, husvask, hva enn du kan få).
Ønsker deg uansett masse lykke til, og sender deg gode tanker

tusen takk for svar! Har lest alt dere har skrevet. Det ble abort, fikk panikk. Og nå angrer jeg noe helt sinnsykt. Gråter hver dag. Jeg er så dum!! Vi har hatt så mange ivf forsøk og nå fikk vi det til helt naturlig (uten ar det var planlagt). Det gjør så vondt! Vil det noen gang gå over!!??alltid vært imot abort (meg selv) og nå gjorde jeg det….

 

[Arwen’’]

tusen takk for svar! Har lest alt dere har skrevet. Det ble abort, fikk panikk. Og nå angrer jeg noe helt sinnsykt. Gråter hver dag. Jeg er så dum!! Vi har hatt så mange ivf forsøk og nå fikk vi det til helt naturlig (uten ar det var planlagt). Det gjør så vondt! Vil det noen gang gå over!!??alltid vært imot abort (meg selv) og nå gjorde jeg det….

Huff, nå fikk jeg veldig vondt av deg. Du gjorde det som føltes riktig for deg i den situasjonen du stod i der og da! Og tenk på at dere har blitt gravide uten hjelp, da kan det helt fint skje igjen. Håper du får hjelp til å takle følelser og tanker rundt dette slik at du kan bruke månedene på å komme deg litt ovenpå igjen. Og så kan du kanskje være klar igjen til ny prøving på et barn dersom det føles riktig. Sender deg mange gode klemmer

 

[Sommerstjerne]

tusen takk for svar! Har lest alt dere har skrevet. Det ble abort, fikk panikk. Og nå angrer jeg noe helt sinnsykt. Gråter hver dag. Jeg er så dum!! Vi har hatt så mange ivf forsøk og nå fikk vi det til helt naturlig (uten ar det var planlagt). Det gjør så vondt! Vil det noen gang gå over!!??alltid vært imot abort (meg selv) og nå gjorde jeg det….

Så vondt å høre at du har det vanskelig
Selv om du kjenner sorg og anger nå, kan det allikevel ha vært et riktig valg! Men uansett er det en sorgprosess man må gjennom.
Nå får du jo tid sammen med datteren din, som du ved å fortsette svangerskapet kunne «mistet» ved å grue deg til fødsel, og være redd for barseldepresjon. Prøv å nyte tiden med henne hvis du klarer

Anbefaler deg å ta kontakt med Amathea for samtale
Håper også du har folk rundt deg som kan støtte deg i denne vanskelige tiden

 

[AnoukS]

tusen takk for svar! Har lest alt dere har skrevet. Det ble abort, fikk panikk. Og nå angrer jeg noe helt sinnsykt. Gråter hver dag. Jeg er så dum!! Vi har hatt så mange ivf forsøk og nå fikk vi det til helt naturlig (uten ar det var planlagt). Det gjør så vondt! Vil det noen gang gå over!!??alltid vært imot abort (meg selv) og nå gjorde jeg det….

Korleis har du det nå?<3