Gravid i coronatiden

MJH9701

Andre møte med forumet
Hvordan går det med dere i disse tider?

Er førstegangsgravid og synes det er litt trist at far ikke får delta på hverken jordmortimer eller ultralyd. Føler det av og til er litt vanskelig å «bli sett» av leger osv nå, noe som er helt forståelig, men som kan gjøre meg litt usikker på hele situasjonen da jeg ikke får stille så mange spørsmål jeg vil eller får så tett oppfølgning.

Jobber i butikk og jeg kjenner jeg tenker mye på smitte og er litt bekymret av og til. Har vært sykemeldt i lang tid (før Corona :hilarious:) pga kvalme og synes det er litt rart å komme tilbake til en sånn annerledes hverdag.

Så Aftenposten hadde en artikkel der det sto «Det nåværende anslaget fra Folkehelseinstituttet er at epidemien vil nå en topp i Norge mellom mai og oktober.» :smiley-angry017

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget men det er godt å dele tanker med andre om bekymringene sine av og til. :love7 Hva føler dere om å være gravid i disse tider?

Håper alle dere og de rundt dere er friske :love7
 
Hele situasjonen er surrealistisk, men har på en måte blitt vant til det. Har hjemmekontor og bor i en kommune uten smitte, så er ikke sånn direkte bekymret.

Jeg venter nummer 3, så har jo vært gjennom dette før, men det er kjærestens første, så trist at han ikke får deltatt.

Ser jo ut som om det kommer til å være tiltak lenge også, men tipper det er bedre å ha termin sent i høst enn de som er gravide nå for tiden. Rart å kun vise frem den nyfødte på FaceTime osv.

Men smittetallene går jo ned og ned, må jo eksplodere igjen om smittetoppen ikke kommer før senere.. Skjønner ikke helt hva de tenker jeg..
 
Jeg er også førstegangs, og følte det var litt tungt å dra på TUL alene, og jeg vet at samboeren syntes det var tungt. Han får nok ikke være med på OUL til uka heller, så vi har laget en plan for å finne ut kjønnet sammen hjemme etterpå, slik at vi får oppleve noe sammen. Jeg synes det er tyngst, det blir ikke like mye en delt opplevelse når han er utestengt fra så mye..

Jobber på småtrinnet i skolen, så har også en liten frykt for å bli smittet. Jeg synes det er gjort for lite forskning på hvordan det påvirker fosteret..
 
Jeg er også førstegangs og har prøvd i lang tid, og vært igjennom fertilitetsbehandling så føler det ligger "mye press" på at alt skal gå bra. Jeg orker liksom ikke gå igjennom det igjen. Jeg har OUL om to uker og synes det er utrolig trist at samboer ikke kan være med, selv om det er forståelig. Han har vært med på alt, både konsultasjoner og undersøkelser så det er så rart at han plutselig ikke kan være med på dette når det endelig har lykkes. Jeg har lyst til å ha han med på facetime på OUL men har i ørepropper så jordmor ikke blir forstyrret når hun skal undersøke. Så kan han høre og stille spørsmål som jeg kan stille videre. Det er bedre enn ingenting tenker vi.

I forhold til jobb og smitte har jeg heldigvis utrolig forstående ledere og lar meg jobbe hjemmefra frem til sommerferien (jobber som kulturskolelærer 3 steder). Det er utrolig spredt mellom kommuner og fylker, så jeg har det best med å være hjemme. Har ikke mye støtte fra legen min egentlig, blir bare henvist til FHI sine retningslinjer. Men de andre kommunelegene er mer støttende.

Jeg føler det er litt vanskelig å få tak i jordmor og skulle gjerne hatt den en til en kontakten jeg har hørt så mye om. Har mange tanker og spørsmål fra før som førstegangs. Kan heldigvis sende melding og få en snakk på tlf men er jo ikke helt det samme :)
 
Hele situasjonen er surrealistisk, men har på en måte blitt vant til det. Har hjemmekontor og bor i en kommune uten smitte, så er ikke sånn direkte bekymret.

Jeg venter nummer 3, så har jo vært gjennom dette før, men det er kjærestens første, så trist at han ikke får deltatt.

Ser jo ut som om det kommer til å være tiltak lenge også, men tipper det er bedre å ha termin sent i høst enn de som er gravide nå for tiden. Rart å kun vise frem den nyfødte på FaceTime osv.

Men smittetallene går jo ned og ned, må jo eksplodere igjen om smittetoppen ikke kommer før senere.. Skjønner ikke helt hva de tenker jeg..

Ja er helt enig med deg..

Tenker mye på de som føder i denne tiden, det kan ikke være enkelt. Håper virkelig alt dette har roet seg til oktober.
 
Jeg er også førstegangs og har prøvd i lang tid, og vært igjennom fertilitetsbehandling så føler det ligger "mye press" på at alt skal gå bra. Jeg orker liksom ikke gå igjennom det igjen. Jeg har OUL om to uker og synes det er utrolig trist at samboer ikke kan være med, selv om det er forståelig. Han har vært med på alt, både konsultasjoner og undersøkelser så det er så rart at han plutselig ikke kan være med på dette når det endelig har lykkes. Jeg har lyst til å ha han med på facetime på OUL men har i ørepropper så jordmor ikke blir forstyrret når hun skal undersøke. Så kan han høre og stille spørsmål som jeg kan stille videre. Det er bedre enn ingenting tenker vi.

I forhold til jobb og smitte har jeg heldigvis utrolig forstående ledere og lar meg jobbe hjemmefra frem til sommerferien (jobber som kulturskolelærer 3 steder). Det er utrolig spredt mellom kommuner og fylker, så jeg har det best med å være hjemme. Har ikke mye støtte fra legen min egentlig, blir bare henvist til FHI sine retningslinjer. Men de andre kommunelegene er mer støttende.

Jeg føler det er litt vanskelig å få tak i jordmor og skulle gjerne hatt den en til en kontakten jeg har hørt så mye om. Har mange tanker og spørsmål fra før som førstegangs. Kan heldigvis sende melding og få en snakk på tlf men er jo ikke helt det samme :)

Å det skjønner jeg så godt! Gratulerer så mye :love7. Synes å det er så sårt at samboer ikke kan være med på ultralyd. Var på en TUL i uke 7 men da så vi jo bare hjerte. Den jeg var på i uke 12 fikk han ikke bli med på og da var jo veldig kjekt å se den lille og så synd at samboer ikke får se. Er jo ikke helt det samme å bare se et bilde av ultralyd. Tenker spørre om jeg kan ringe på FaceTime under OUL. Hadde vært litt gøy å fått jordmor til å skrive kjønnet på en lappe om vi ikke får ringe på FaceTime, hadde vært gøy å i alle fall dele noe sammen. Har OUL 13. mai.

Det er heldigvis lite smitte her i fylket men det ligger alltid i tankene mine. Spriter hendene mellom hver kunde og holder god avstand for sikkerhetsskyld.

Har vært heldig å fått én jordmortime. Egentlig skulle jeg ikke fått komme ned på helsestasjonen men de hadde visst gjort en feil og glemt å avlyse timen så jeg fikk komme allikavel. Men hun sa at jeg ikke får komme inn igjen før i uke 24 og før det blir det evt telefontime.
 
Enig i at det ikke er den beste tida å være gravid akkurat. Må kanskje prøve FaceTime under OUL jeg og. Pappaen hadde hatt veldig lyst til å være med så jeg syns det er så synd for han. Selv om han likevel tar det greit.

Spent på hvordan ting er i oktober. Bekymra for at jeg skal bli veldig isolert i permisjonen. Men er jo ikke annet enn å vente og se. Vi er ihvertfall flere her som er i samme situasjon og det er veldig godt å vite.

Jeg var også litt bekymra for at jeg ikke skulle få så god oppfølging i graviditeten for jeg syns første svangerskapskontrollen hos legen ikke var bra. Han ville bare ha meg fortest mulig ut derfra følte jeg. Men når jeg fikk komme til jordmor i uke 15 så var jeg jo inne kjempelenge. Så ble positivt overraska.
 
Dette er også vår første. Vi dro på privatklinikk for 12 ukers ultralyd så da fikk mannen bli med, det var noe helt annet enn på sykehuset, først inn til gynekolog for ultralyd og samtale og deretter samtale med jordmor. Tror vi var der i nesten 2 timer absolutt verdt pengene skal på ultralyd på sykehuset om 1.5 uke, da er vi ca 20 uker på vei og håper å få vite kjønn. Utrolig kjedelig at mannen ikke får bli med inn da jeg har virkelig ikke lyst til å føde alene og vil at han skal få bli med så jeg sjekket faktisk opp om det var mulig å føde privat i Norge sånn tilfelle situasjonen er den samme i oktober, men det finnes ikke et eneste privat tilbud. Får virkelig håpe livet er tilbake til det normale innen høsten.
 
Utrolig kjedelig at mannen ikke får bli med inn da jeg har virkelig ikke lyst til å føde alene og vil at han skal få bli med så jeg sjekket faktisk opp om det var mulig å føde privat i Norge sånn tilfelle situasjonen er den samme i oktober, men det finnes ikke et eneste privat tilbud. Får virkelig håpe livet er tilbake til det normale innen høsten.

Man kan ha hjemmefødsel med privat jordmor da. Ellers blir det offentlig sykehus ja.

Jeg håper også at situasjonen er mer tilbake til normalt innen oktober! Mye som begynner å åpne opp nå, så vi får se hvordan det utvikler seg.
 
Jeg er også førstegangs, og følte det var litt tungt å dra på TUL alene, og jeg vet at samboeren syntes det var tungt. Han får nok ikke være med på OUL til uka heller, så vi har laget en plan for å finne ut kjønnet sammen hjemme etterpå, slik at vi får oppleve noe sammen. Jeg synes det er tyngst, det blir ikke like mye en delt opplevelse når han er utestengt fra så mye..

Jobber på småtrinnet i skolen, så har også en liten frykt for å bli smittet. Jeg synes det er gjort for lite forskning på hvordan det påvirker fosteret..

Så koselig, vi har også tenkt å finne ut kjønnet samtidig :Heartred Føler meg litt «alene» siden han ikke får delta på samtaler og det før den lille er her.
 
Enig i at det ikke er den beste tida å være gravid akkurat. Må kanskje prøve FaceTime under OUL jeg og. Pappaen hadde hatt veldig lyst til å være med så jeg syns det er så synd for han. Selv om han likevel tar det greit.

Spent på hvordan ting er i oktober. Bekymra for at jeg skal bli veldig isolert i permisjonen. Men er jo ikke annet enn å vente og se. Vi er ihvertfall flere her som er i samme situasjon og det er veldig godt å vite.

Jeg var også litt bekymra for at jeg ikke skulle få så god oppfølging i graviditeten for jeg syns første svangerskapskontrollen hos legen ikke var bra. Han ville bare ha meg fortest mulig ut derfra følte jeg. Men når jeg fikk komme til jordmor i uke 15 så var jeg jo inne kjempelenge. Så ble positivt overraska.

Hadde samme opplevelse til både lege og på TUL i uke 12. Var der i under ti min... Var mye kjekkere når jeg kom til jordmor, fikk svar på mange av spørsmålene mine og følte meg tusen ganger tryggere når jeg gikk ut derifra.

Hadde egentlig forventet at alt dette kom til å være over til oktober men nå er jeg ikke så sikker lengre...
 
Dette er også vår første. Vi dro på privatklinikk for 12 ukers ultralyd så da fikk mannen bli med, det var noe helt annet enn på sykehuset, først inn til gynekolog for ultralyd og samtale og deretter samtale med jordmor. Tror vi var der i nesten 2 timer absolutt verdt pengene skal på ultralyd på sykehuset om 1.5 uke, da er vi ca 20 uker på vei og håper å få vite kjønn. Utrolig kjedelig at mannen ikke får bli med inn da jeg har virkelig ikke lyst til å føde alene og vil at han skal få bli med så jeg sjekket faktisk opp om det var mulig å føde privat i Norge sånn tilfelle situasjonen er den samme i oktober, men det finnes ikke et eneste privat tilbud. Får virkelig håpe livet er tilbake til det normale innen høsten.

Ja kanskje privat ultralyd hadde vært noe for oss om tilbudet for far ikke blir bedre? Føler at far blir «robbet» for noen av opplevelsene i svangerskapene. Vi var så innstilt begge to på at han skulle være med på alt av kontroll og nå får han ikke være med på noen. Men så lenge det er normale tilstander til oktober kommer så skal jeg ikke klage for mye. Hatten av for alle som har fødd i disse tider...
 
Å det skjønner jeg så godt! Gratulerer så mye :love7. Synes å det er så sårt at samboer ikke kan være med på ultralyd. Var på en TUL i uke 7 men da så vi jo bare hjerte. Den jeg var på i uke 12 fikk han ikke bli med på og da var jo veldig kjekt å se den lille og så synd at samboer ikke får se. Er jo ikke helt det samme å bare se et bilde av ultralyd. Tenker spørre om jeg kan ringe på FaceTime under OUL. Hadde vært litt gøy å fått jordmor til å skrive kjønnet på en lappe om vi ikke får ringe på FaceTime, hadde vært gøy å i alle fall dele noe sammen. Har OUL 13. mai.

Det er heldigvis lite smitte her i fylket men det ligger alltid i tankene mine. Spriter hendene mellom hver kunde og holder god avstand for sikkerhetsskyld.

Har vært heldig å fått én jordmortime. Egentlig skulle jeg ikke fått komme ned på helsestasjonen men de hadde visst gjort en feil og glemt å avlyse timen så jeg fikk komme allikavel. Men hun sa at jeg ikke får komme inn igjen før i uke 24 og før det blir det evt telefontime.

Tusen takk :) Da jeg var på UL i uke 12 filmet jeg et par filmer som han kunne se. Det var jeg veldig glad for da baby var i full sving, opp og ned og frem og tilbake, så det var bedre enn bilder :) Så det kan anbefales, vi har kikket en del på de videoene i etterkant også hehe.

Så bra du fikk komme inn til jordmor allikevel, kan forestille meg det var fint. Har vært innom en gang på grunn av UVI så nå koser jeg meg på antibiotika.. Hurra.. Men var veldig forskjell på hvordan man blir møtt. Blir nesten litt emosjonell av det, for jeg visste ikke hvor mye jeg hadde bruk for å møte jordmor.
 
Synes det er synd at pappaen ikke får være med på ultralyd, ellers går det ganske greit. Jobber i helsevesenet så har noen perioder jeg er litt mer beskymret, men så roer det seg igjen. To tenåringer med hjemmeskole som fungerer veldig fint heldigvis ❤️
 
Man kan ha hjemmefødsel med privat jordmor da. Ellers blir det offentlig sykehus ja.

Jeg håper også at situasjonen er mer tilbake til normalt innen oktober! Mye som begynner å åpne opp nå, så vi får se hvordan det utvikler seg.

Hjemmefødsel blir for risky for meg dessverre. Men sikkert fint om man er frisk og rask
 
Jeg er også førstegangsfødende. Vi gledet oss skikkelig til UL på sykehuset, men han får nok ikke være og det er han lei seg for. Men sånn er det nå og vi får krysse fingrene for at det endrer seg.

Vi tok en tidlig ul privat pga blødning i uke 12 og da fikk vi begge komme inn. Vi fikk se babyen og det var en ubeskrivelig følelse. Det blir mer ekte for begge, ihvertfall samboeren som ikke har symptomene. Jeg føler også at oppfølgingen er ikke helt på topp, men vet ikke om det er pga tidene vi er i. Jeg har hatt alvorlig kvalme og oppkast, det har gått skikkelig fysisk og psykisk innpå meg, men ved at samboeren var hjemme pga permittering så fikk jeg hjelp med mat osv. Vet ikke hvordan jeg hadde klart meg uten at ham. Tok blodprøver først for 1 uke siden (er uke 16 i morgen), og det var etter at jeg selv måtte «mase» på jordmor for å komme inn til time. Det virket som de var mest opptatt av å si at de har lite kapasitet og at fastlegen måtte ta annenhver oppfølging... og når jeg lurte på noe ble jeg henvist til fastlege. Legen har stengte kontor, så der er det kun per telefon. Slik at prøver kan ikke tas. Jeg føler ikke helt dette jordmor/lege samarbeidet fungerer. De kommuniserer ikke sammen. Skulle ønske det var kun ett sted man henvendte seg, hvor også blodprøver ble tatt, spørsmål osv. Der kunne de kanskje ha en gynekolog eller egen lege på plass som er jo det beste. Jeg tror jeg skal gå kun til fastlegen når kontoret åpner ordentlig. Orker ikke at jordmor kan ikke svare på enkle spørsmål. :(
 
Noen som vet hvor strenge kriterier de har for å teste for korona nå? Gutten min har fått feber nå i kveld og hovne mandler. Så lurer på om det er grunn nok til å ringe og be om testing på legevakten? Veldig kjipt da han egentlig har planlagt operasjon kommende tirsdag, nå må den nok utsettes:arghh:.. Redd for at vi kan ha vært «smittespredere» de siste dagene hvis det skal vise seg å være korona, så hadde vært greit og blitt testet!
 
Back
Topp