gravid for første gang??

[Caymaz]

Tenkte at jeg skulle begynne for alvor å dele mine tanker her jeg også :)
Jeg er veldig ny her, og har vel brukt litt tid på å sette meg inn i ting på forumet og lese tråder og svare litt her og der. Men...Nå er det jo konkurranse på gang også, så er jo bare å sette igang å være ekstra aktiv :)

Jeg er ei jente på akkurat fyllte 27, som mest sannsynlig satte igang en liten spire på bursdagen min 19. oktober. Det var litt planlagt at vi begynte med prøvingen på en litt spesiell dag som vi vil huske, og jaggu klaffet det på første forsøk. Dette er vår første, og det er masse rare tanker som sprer seg. Ikke minst siden det bare er flere og flere som faller fra. Kjempetrist :( 

Jeg lurer litt på dere andre som er gravide for førstegang, hva er deres tanker rundt alt dette? :)

 

[Baby-B]

Vi er også gravide for aller første gang og vi er nok like spente som det dere er. For oss klaffet det også med en gang. Vi hadde en prøveperiode i september, men der rota vi litt og gjorde egentlig alt som "normalt". I oktober var det bare flaks at det ble som det siden mannen min kom hjem fra jobb (offshore) den dagen jeg hadde eggløsning. Vi syns fortsatt at det er et under at det ble noe av. Men vi er selvsagt veldig fornøyde over at vi "klarte det". Man hører jo om så mange som bruker lang tid på å bli gravide og det har virkelig vært et samtaleemne her i gården da sambo har vært veldig redd for at dette også skulle skje med oss.

Jeg vet ikke helt hvilke tanker jeg har om graviditeten siden det er min første, men jeg merker jo det at jeg lurer på ALT. Og jeg bruker mye tid på å google.. Dog, jeg er veldig nøye med å tenke at man skal være selektiv når man finner informasjon. Jeg leste blant annet noe om spontanabbort og trening som jordmor kunne fortelle meg i går at ikke stemte.

Men jeg prøver å kose meg med alt som har med graviditeten å gjøre :) Og jeg gleder meg virkelig til jeg kan fortelle "hele verden" at vi venter en liten arving :)

 

[Venternummer3]

Hei og hå:) Jeg er 26 år...Vi begynte å prøve i september..I oktober ble det full klaff:) Var veldig overrasket over hvor fort det gikk, siden det bare var få mnd siden jeg hadde fått tilbake syklus etter å ha brukt p-sprøyte.Har mange rare tanker i hodet..Alt fra bekymringer for den lille til bare glede, det varierer:) Gleder meg stort til å bli mamma..Føler meg heldig som har fått alt i "riktig" rekkefølge..Samboer, utdanning, hus og nå barn..Ja, kanskje litt klisje..Men, det er slik jeg alltid har sett for meg at det skulle bli, og slik ble det:)

Både gruer og gleder meg til fødsel nå om dagen..Men, regner med man er lei på slutten så da er man vel klar for for å bli ferdig:) Jepp, det var litt om mine tanker og det å være gravid for første gang:)

 

[Siriuspus]

Hei :)

Jeg har heller aldri vært gravid tidligere, synes det er fint og rart :) Kult med en fulltreffer på første forsøk da! Med meg og samboern var det litt annerledes, overhode ikke planlagt! Jeg kan ikke gå på P-piller og vi var litt slurvete med annen prevansjon, så vi viste jo at det fort kunne skje en liten "ulykke", men var uansett et stort sjokk da vi fant det ut! Vi ble begge litt vettaskremte og jeg fikk litt hjelp av en jordmor hos Amathea for å bearbeide tankene mine... Fikk fort orden på rotehuet mitt og nå gleder vi oss veldig til å bli foreldre :D Venter en liten gutt 17 Juli.

Tenker at livet kommer til å forandre seg drastisk, spesielt det første året etter at tassen er født. Tror ikke jeg kan forbrede meg nok på hvordan hverdagen etter fødselen kommer til å bli, men håper det blir kjempe fint :) Håper jeg og samboern kan klare å fortsette å være litt "kjærester" også, selv etter vi har blitt foreldre...

 

[snorkfrøk1]

Hei:D Er også gravid for første gang! Spiren var godt planlagt, og klaffet (for å si det slik) ikke på første forsøk. Men nå sitter den.
Var frem til idag 19+1, men har vært på ul (idag) og ble satt 10 dager tilbake.. så er visst 17+3 nå! Var helt vidunderlig å se den lille og få vite at alt sto bra til...ikke minst og få vite at det faktisk var noe der inne:D Synes selv det er en underlig følelse at det vokser et lite menneske inni meg!
En venninne av meg mistet for ikke lenge siden...skal si det var mange tanker i hode i og med at vi da hadde fått samme termindato. Men fikk som sagt bekreftet idag at alt sto bra til.

Gleder oss masse til sommeren, men er vanskelig å si hvordan hverdagen blir med en liten en i hus...men tror det blir kjempe fint!

 

[kikister]

Er ikke gravid for første gang nu, men husker godt den følelsen det var å ENDELIG bli gravid. Og hvor utrolig herlig det var, og gøy det var å gå å shoppe søte små babyting.
Og man blir fort vant til en bråkete smårolling i hus for å si det sånn. Hadde barnefri kjærestehelg denne helga, og gud hvor det ble stille...!!

 

[cc]

Gravid for første gang her også :) Vi begynte sånn smått å prøve i sommer, og i oktober klaffet det. Har kjent på mange følelser fram til nå, både positive og negative, og det vil nok fortsette helt til knerten er ute.. og da blir de sikkert avløst av andre tanker kjenner jeg meg selv rett.. ;) Er 33 år, så er jo "urgammel" i forhold til resten av dere :P Men godt å vite at det er flere som er førstegangs her inne.. Alle jeg vet om rundt meg her hjemme som er gravide, er gravide med nr. 2 eller 3 :)

 

[Siriuspus]

Godt å høre fra andre førstegangs altså! Virker som de fleste her inne har barn fra før, og det er jo veldig bra for oss.. Greit at de kan dele sin visdom om graviditet og vogner med oss "ferskinger". Men deilig at vi er flere ;)