Gravid for første gang og bekymret

[Søtejordbær]

Hei!
Jeg er en jente på 21(blir 22)år og fant ut for en uke siden at jeg var gravid. Jeg tok to positive tester og en positiv blodprøve. Dette var en uventet, men en veldig hyggelig overraskelse! Både jeg og kjæresten min er utrolig glad og gleder oss masse. Men, jeg er selvfølgelig utrolig bekymret for at ikke alt skal gå bra. Jeg er i uke 4+4 nå, og det er lenge til jeg kan få en "bekreftelse" på at alt er som det skal. Jeg klarer nesten ikke å tenke på noe annet. Grunnen til at jeg fant ut av at jeg var gravid er fordi jeg kjente små smerter i høyre side. Dette må ha vært i uke 3. Men disse smertene er heldigvis borte nå! Men jeg har jo lest at slike smerter kan være tegn på svangerskap utenfor livmoren, og jeg får jo selvfølgelig helt panikk. Jeg har ikke hatt noen blødninger, så jeg regner jo med at alt er bra. Men jeg holder rett og slett på å bli gal av bekymring, og syns det er så forferdelig å tenke på at det er 7 uker til jeg kan gå på kontroll. Denne overraskende nyheten om at jeg var gravid gjorde oss så vanvittig glade, og nå er redselen om at denne lykken skal forsvinne så stor! Jeg skriver dette i håp om at det er noen der ute som har noen beroligende ord å dele eller selv er i samme situasjon.

 

[Ellabella92]

Hei!
Jeg er en jente på 21(blir 22)år og fant ut for en uke siden at jeg var gravid. Jeg tok to positive tester og en positiv blodprøve. Dette var en uventet, men en veldig hyggelig overraskelse! Både jeg og kjæresten min er utrolig glad og gleder oss masse. Men, jeg er selvfølgelig utrolig bekymret for at ikke alt skal gå bra. Jeg er i uke 4+4 nå, og det er lenge til jeg kan få en "bekreftelse" på at alt er som det skal. Jeg klarer nesten ikke å tenke på noe annet. Grunnen til at jeg fant ut av at jeg var gravid er fordi jeg kjente små smerter i høyre side. Dette må ha vært i uke 3. Men disse smertene er heldigvis borte nå! Men jeg har jo lest at slike smerter kan være tegn på svangerskap utenfor livmoren, og jeg får jo selvfølgelig helt panikk. Jeg har ikke hatt noen blødninger, så jeg regner jo med at alt er bra. Men jeg holder rett og slett på å bli gal av bekymring, og syns det er så forferdelig å tenke på at det er 7 uker til jeg kan gå på kontroll. Denne overraskende nyheten om at jeg var gravid gjorde oss så vanvittig glade, og nå er redselen om at denne lykken skal forsvinne så stor! Jeg skriver dette i håp om at det er noen der ute som har noen beroligende ord å dele eller selv er i samme situasjon.

For det første - gratulerer! Bra dere setter pris på det og er to om det, det gjør jo alt mye lettere. De fleste er nok veldig bekymret i starten, det er en veldig ny situasjon, man vet ikke hva man går til og alle ting man kjenner på kroppen er skremmende. Jeg følte det i alle fall sånn. I starten tok jeg noen ekstra graviditetstester bare for å se at det faktisk var sant, sånn i ukene etter jeg fant ut at jeg var gravid Det går an å bestille tidlig ultralyd, privat er det litt dyrt, men om du går til fastlegen og sier du er veldig bekymret så kan det hende hun kan henvise deg. Du kan jo i alle fall dra til legen din og ta en prat. Smertene du kjente er helt sikkert helt harmløse, det er mange ting som skal tilpasse seg den lille og strekke seg. Det er mye skummelt man kan lese på nettet, og som regel så går jo alt veldig fint At du ikke har hatt blødninger er jo veldig betryggende, og om du skulle få noen så er ikke alle blødninger dårlig nytt. Noen blør i svangerskapet uten at det har noen betydning. Jeg kan trøste deg med at for meg så gikk bekymringene litt over etterhvert når jeg ble mer vant til tanken, ikke blødde, og ble kvalm og sliten - selvom det ikke er gøy å være kvalm så betydde det i alle fall at kroppen holdt på med noe For min del var det også veldig fint å dra på tidlig ultralyd Utrolig herlig å se den lille for første gang.
Lykke til - jeg tror dette her kommer til å gå veldig bra

 

[:)Solsikke:)]

Helt normalt å være bekymret er jo en av de tingene kroppen bare ordner opp uten vi forstår det selv...

 

[Friggis]

Gratulerer det er helt normalt å bekymre seg under svangerskapet, fra start til slutt, men begynnelsen er nok værst! Disse smertene er helt normalt, fosteret holder fortsatt på å feste seg godt i livmorveggen din og livmoren din vokser og strekker på seg. Mensensmerter, stikking og øm mage er helt normalt. Det er også noe som heter ligamentsmerter, du har noen bånd som er festet til livmoren og holder den på plass, når livmoren vokser, så strekker disse båndene seg og det kan være litt vondt. Noen har også blødninger uten at noe har vært galt! Det som hjalp meg med bekymringene var tidlig ultralyd i uke 8. Det er litt dyrt, men da får du en bekreftelse på at du faktisk er gravid prøv å ikke les på Internett, det gjør ting verre. Er du bekymret for noe eller lurer på noe så spør lege, jordmor eller her inne på forumet. Jeg har gitt meg selv Google forbud i svangerskapet Lykke til videre i graviditeten din!