Gravid etter mange SA/MA

DreamsComeTrue

DreamsComeTrue

Forelsket i forumet
En liten TW til de som er i samme situasjon eller ekstra vare i forhold til å miste..........

Denne graviditeten var ikke planlagt. Jeg har alltid hatt en veldig regelmessig mensen og alltid følt når jeg har eggløsning. Vi bruker ikke prevensjon siden jeg ikke vil gå på piller og jeg har såpass god kontroll på eggløsning. Har stort sett virket i 15 år. I november gikk jeg på en detox som kanskje gjorde noe med syklusen min. Eggløsning kom iallefall før forventet og jeg merket ikke noe til det. Skulle hatt mensen 1. Januar, fikk positiv test for noen dager siden. Tok test i går som viste 2-3 uker.
Siden 2021 har vi hatt 1 SA og 4MA, seneste var i Juni i fjor. Alle MA har embryoet sluttet å vokse mellom uke 5 og 7. Har endt opp med utskrapning, da cytotec har ført til massive blødninger i dagevis uten å få ut embryo og anlegg. (Siste gang tester de embryoet for kromoson men fant ikke noe feil) Har ett barn på 8 år.
Er noe mellom 4 og 5 uker nå. Sitter her og kjenner at jeg ikke orker enda en runde med cytotec, blødninger som aldri tar slutt for så å ende opp i narkose og utskrapning. Vet jo at jo flere aborter jo større sjanse for at det ikke går bra neste gang også. Vet ikke hvor jeg vil med dette men kjenner at jeg ikke orker å snakke med noen om det enda, og orker ikke sånn sympati. Venter til slutten av januar med å dra til lege denne gang. Ukene før er jo bare venting og blodprøver for å se stigning uansett. Er stigningen lav, må vi allikevel vente for å se sikkert at det ikke er håp. Etter mine beregninger er det ca 30% sjanse for at det skulle gå bra.
Så jeg sitter med et lite håp om å melde meg inn i september gruppen.
 
Sender deg en stor styrkeklem!
Jeg har vært gjennom 3 SA og skulle også hatt mensen 1 jan. Har testet positivt og velger å glede meg over å være gravid og håper så veldig at det går veien denne gangen. Håper det for deg også!!

Jeg orker ikke å ta prøver osv, det stresser meg bare. Jeg prøver å ta en dag i gangen og fokusere på det positive (ikke alltid like lett..)
 
Da ser det ut som at vi ligger veldig likt i løypa. Enig at prøver er fryktelig stressende. Tidligere har jeg flydd ned legekontorer for for å måle hcg stigning annenhver dag i ukesvis. For så å google meg i hjel med å søke opp "lykkelige historier med for lav hcg stigninger".
Jeg har bestemt meg for å vente denne gangen til slutten av januar før jeg drar til lege. Progeston, aspirin osv har ikke funket før så regner ikke med at det skulle ha noe betydning denne gangen heller.
Ønsker deg lykke til og håper du klarer å legge bekymringer til side og glede deg over disse ukene.
 
Jeg er i nøyaktig samme situasjon med 4 aborter bak meg og ingen barn. Skal være 7 uker idag, men livredd for at det ikke går denne gangen heller. Slutter og utvikle seg mellom uke 5 og 8. Og kropken kvitter seg ikke med det selv, må til utskrapning.

Skal på ultralyd på fredag. Prøver og tenke at det må jo gå til slutt da de ikke finner noe galt. Men samtidig tenker jeg fort, hvorfor skal det gå nå når det ikke har gått før. Jeg tror jeg holder en knapp på dårlige forhold i livmor og hvis det ikke går nå tar jeg en endometrie test for og sjekke livmoren.
Har heller ikke våget og melde meg inn i noen termingruppe, blir så dumt hver gang.
Håper vi lykkes snart :Heartbigred
 
Huff, er så tungt. Jeg husker før jeg hadde hatt aborter og hadde en venninne som mistet flere ganger, så sa jeg til henne hvis ønsket er sterkt nok er det bare å prøve helt til det går, til slutt kommer det til å gå. Lettere sagt enn gjort.
Jeg har testet mye uten å finne noe særlig. Har ikke testet for endoterisme. Har alltid hatt sykt regelmessig mensen og kjenner eggløsning, så pcos kan utgås iallefall. Jeg tenker neste steg må være mannen? Han har ikke testet spermen. Har lest at i noen tilfeller når kvinnen aborterer kan det rett og slett være spermen sin feil..... det vi går igjenom er virkelig en stor påkjenning. Jeg føler tre mnd i året har gått bort i håp, venting, utskrapning også komme seg tilbake etter blodtap, narkose og psykisk nedbrutthet. Aborter burde sees på som en kronisk sykdom, det tar så mye av oss og samfunnet forventer at tondager etter en utskrapning er vi tilbake som før..... skulle ønske det kunne vært gjort mer forskning på dette.
Håper inderlig dette er gangen for oss og at det er sant, tilslutt går det bra.
 
ja det er lettere sagt enn gjort, vi har prøvd i 3 år nå og brukt opp alle forsøkene IVF i det offentlige nå. Lever i en evig boble og kommer liksom ikke videre. :crybaby2 Vi skal gå videre privat, men jeg synes det er rart at det offentlige ikke sjekker for infeksjoner i livmoren. Jeg har lest på utenlandske ivf sider som sier at ofte er grunnen forhold i livmor eller som du sier mannens sperm. Jeg har også fast regelmessig mens og utelukket pcos. Ei kollega av meg sverger til utredning i utlandet da de har kommet lengre. Du har ett barn så kroppen din kan jo, det er positivt :Heartbigred

Jeg har idag ingen kvalme og føler dette ikke går veien, svaret får jeg på fredag, men prøver og forberede meg litt mentalt, selv om det blir tungt uansett.
 
Jeg har prøvd alene i fire år. Hadde en MA for litt over 1 år siden. Ivf i Danmark der eggene ikke ble befruktet. Jeg skulle satt inn eggdonasjon embryo i des. Men ble utsatt. Dater en kar i tre måneder og hadde lagt det helt fra meg at jeg kunne bli gravid selv. Her sitter jeg 6+3, men er helt nervevrak da hcg viste 1290 5+5. skal på UL nå. For har hatt så vondt i høyre eggstokk så for å utelukke exit skal jeg på kontroll på Ahus. Men er så redd. Tror det heller er en cyste. Men nå er jeg liksom drit redd for at ikke hjerte skal slå…. Eller en ny MA. Så er så drit nervøs
 
Det er så ekstremt vondt og tungt og gå igjennom SA/MA og alt annet som gjør at sin største drøm knuses. Vi prøvde i 5 år med 4 sa’er bak oss. Etter første runden med IVF ble vi gravid og har nå verdens fineste jente på snart 4 år. Vi var i gang med ny runde med søknader til søskenforsøk på riksen, men ble gravid i mellomtiden nå! Det er så ekstremt vanskelig å glede seg 100%, for gamle dager surrer rundt i minnene og er livredd for at det igjen skal skje noe. Så jeg kjenner til følelsene veldig godt. Og frykten for hva som kan skje. Men akkurat nå er vi gravide! Og jeg krysser alt jeg kan for oss her inne at det går veien :Heartred :Heartred
 
lamelia skrev:
Jeg har prøvd alene i fire år. Hadde en MA for litt over 1 år siden. Ivf i Danmark der eggene ikke ble befruktet. Jeg skulle satt inn eggdonasjon embryo i des. Men ble utsatt. Dater en kar i tre måneder og hadde lagt det helt fra meg at jeg kunne bli gravid selv. Her sitter jeg 6+3, men er helt nervevrak da hcg viste 1290 5+5. skal på UL nå. For har hatt så vondt i høyre eggstokk så for å utelukke exit skal jeg på kontroll på Ahus. Men er så redd. Tror det heller er en cyste. Men nå er jeg liksom drit redd for at ikke hjerte skal slå…. Eller en ny MA. Så er så drit nervøs
Klikk for å utvide …
Da sender jeg klemmer og håper det går bra i dag på ultralyd.
 
DreamsComeTrue skrev:
En liten TW til de som er i samme situasjon eller ekstra vare i forhold til å miste..........

Denne graviditeten var ikke planlagt. Jeg har alltid hatt en veldig regelmessig mensen og alltid følt når jeg har eggløsning. Vi bruker ikke prevensjon siden jeg ikke vil gå på piller og jeg har såpass god kontroll på eggløsning. Har stort sett virket i 15 år. I november gikk jeg på en detox som kanskje gjorde noe med syklusen min. Eggløsning kom iallefall før forventet og jeg merket ikke noe til det. Skulle hatt mensen 1. Januar, fikk positiv test for noen dager siden. Tok test i går som viste 2-3 uker.
Siden 2021 har vi hatt 1 SA og 4MA, seneste var i Juni i fjor. Alle MA har embryoet sluttet å vokse mellom uke 5 og 7. Har endt opp med utskrapning, da cytotec har ført til massive blødninger i dagevis uten å få ut embryo og anlegg. (Siste gang tester de embryoet for kromoson men fant ikke noe feil) Har ett barn på 8 år.
Er noe mellom 4 og 5 uker nå. Sitter her og kjenner at jeg ikke orker enda en runde med cytotec, blødninger som aldri tar slutt for så å ende opp i narkose og utskrapning. Vet jo at jo flere aborter jo større sjanse for at det ikke går bra neste gang også. Vet ikke hvor jeg vil med dette men kjenner at jeg ikke orker å snakke med noen om det enda, og orker ikke sånn sympati. Venter til slutten av januar med å dra til lege denne gang. Ukene før er jo bare venting og blodprøver for å se stigning uansett. Er stigningen lav, må vi allikevel vente for å se sikkert at det ikke er håp. Etter mine beregninger er det ca 30% sjanse for at det skulle gå bra.
Så jeg sitter med et lite håp om å melde meg inn i september gruppen.
Klikk for å utvide …
Føler godt med deg. Jeg har hatt to MA og en SA, seineste MA var nå i okt/nov, sluttet å vokse en gang mellom uke 5 og 7 her også. Prosessen med cytotec er helt grusomt syntes jeg, og vil absolutt ikke ha det flere ganger. Her har vi 2 barn fra før av, nummer 3 er velkommen men ikke noe vi har planlagt for, men tatt det som det har gått. Så jeg klarer ikke å ha noe forhåpninger til det sånn som du før jeg vet at det har utviklet seg forbi uke 7 på tidlig tidlig ultralyd..
 
Løven93 skrev:
ja det er lettere sagt enn gjort, vi har prøvd i 3 år nå og brukt opp alle forsøkene IVF i det offentlige nå. Lever i en evig boble og kommer liksom ikke videre. :crybaby2 Vi skal gå videre privat, men jeg synes det er rart at det offentlige ikke sjekker for infeksjoner i livmoren. Jeg har lest på utenlandske ivf sider som sier at ofte er grunnen forhold i livmor eller som du sier mannens sperm. Jeg har også fast regelmessig mens og utelukket pcos. Ei kollega av meg sverger til utredning i utlandet da de har kommet lengre. Du har ett barn så kroppen din kan jo, det er positivt :Heartbigred

Jeg har idag ingen kvalme og føler dette ikke går veien, svaret får jeg på fredag, men prøver og forberede meg litt mentalt, selv om det blir tungt uansett.
Klikk for å utvide …
Kanskje Danmark har noen andre utredninger enn Norge? Det høres jo egentlig ganske sannsynlig ut med infeksjon eller ubalanse i livmoren, siden det liksom stopper opp, og kroppen ikke klarer kvitte seg med det selv fordi det egentlig ikke er noe galt. Jeg ble overasket når jeg fikk svar at embryoet var normalt etter forrige MA. Kan vel da utelukke sperm også. Så siden det ikke er funnet noe annet med meg og eggene var bra, må det være noe annet de siste fire årene. Jeg kjenner at hvis det ikke går veien denne gangen så tror jeg vi slutter å prøve og kommer til å være forsiktige. For nå kjenner jeg at kroppen og sjel har vært igjennom en del og at det holder.
Jeg kan tenke meg at en del av sjekkene koster mye penger, så kanskje derfor en del la d med forsikringer har flere undersøkelser. Mye kommer kanskje ann på legene også.
Symptomene kommer og går, og alle graviditeter er forskjellige. Selv om noen av oss har endt opp med samme dårlige resultat, så er det allikevel en ny spire som kanskje klarer å vokse seg stor nok til å se dagens lys snart. Håper fredag blir en fin dag for deg❤️
 
DreamsComeTrue skrev:
Det var veldig trist å høre. Får håpe på det beste❤️. Har du fremdeles tenkt deg for eggdonasjon om det ikke går veien denne gangen?
Klikk for å utvide …
Ja eneste mulighet om jeg skal få et barn til selvom det har slått meg at kanskje jeg skulle prøvd sæddonor fra ung. Men er nok mine egg som gjør dette dessverre
 
DreamsComeTrue skrev:
Kanskje Danmark har noen andre utredninger enn Norge? Det høres jo egentlig ganske sannsynlig ut med infeksjon eller ubalanse i livmoren, siden det liksom stopper opp, og kroppen ikke klarer kvitte seg med det selv fordi det egentlig ikke er noe galt. Jeg ble overasket når jeg fikk svar at embryoet var normalt etter forrige MA. Kan vel da utelukke sperm også. Så siden det ikke er funnet noe annet med meg og eggene var bra, må det være noe annet de siste fire årene. Jeg kjenner at hvis det ikke går veien denne gangen så tror jeg vi slutter å prøve og kommer til å være forsiktige. For nå kjenner jeg at kroppen og sjel har vært igjennom en del og at det holder.
Jeg kan tenke meg at en del av sjekkene koster mye penger, så kanskje derfor en del la d med forsikringer har flere undersøkelser. Mye kommer kanskje ann på legene også.
Symptomene kommer og går, og alle graviditeter er forskjellige. Selv om noen av oss har endt opp med samme dårlige resultat, så er det allikevel en ny spire som kanskje klarer å vokse seg stor nok til å se dagens lys snart. Håper fredag blir en fin dag for deg❤️
Klikk for å utvide …
Ja, vi har bare vært utredet offentlig, kommer til og gå privat nå på Hausken og be om endometrietest og sjekke spermen til mannen. Og hvis de ikke finner noe reiser vi til DK. Vi har jo ikke problem med og bli gravid, ble gravid på egenhånd 3 ganger på 1 år. Hadde jeg visst dette jeg vet idag hadde jeg bedt om mer utredning før ivf, de sjekker ikke forholdene i livmor offentlig, da de mener at forskning ikke kan vise at dårlige forhold i livmor gir abort. Ganske latterlig og kjenner jeg er lei meg og frustrert nå. En kollega sverger til Spania. Jeg tror ikke vi trenger IVF, men noen støttemedisiner evnt endring på livmor.

Jeg og kjenner jeg er tom og ikke orker mer, samtidig er jeg barnløs og det river så sykt, er dette vi ønsker mer enn alt i hele verden. Vi lever i ett vakun der alle rundt oss popper mager. Jeg bare gruer meg sykt til enda en MA og innleggelse.

Ja det koster mye privat, derfor vi har gått offentlig og ville prøve det først. Men nå blir privat neste.

Jeg håper at spira holder hele veien for deg, krysser alt :Heartbigred :love7
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp