Nysgjerrig skeptiker
Forelsket i forumet
Ja, som emnet/overskriften sier… Panikk!
Forhistorie:
Min datter har ikke fylt 8 mnd en gang!
Hun kom på keiserlig vis etter mislykket induksjon (pga svangerskapsforgiftning). Det tok totalt 5 dager fra innleggelse til hun ble født. Det var problemer med livmor som ikke ville trekke seg sammen, og morkake satt fast. Mistet 1,5L blod.
Vel hjemme fra sykehuset (opphold på totalt 10 dager) kjente jeg at noe var galt. Lang historie kort: Hallo fødselsdepresjon!
Har gått til behandling og depresjonen takket for seg etter ca 6mnd.
Sex er viktig for oss, min samboer og jeg. Vi liker å leke. Har endelig fått igjen driven, funnet masse gøy og eksperimentere med. Vi ble enige om å være forsiktige, men én gang i april ble han litt for gira og hoppet ikke av i svingen. Planen var å starte på p-pille med mai-menstruasjonen som er ventet i dag. Vel, det blir jo ikke no’ pillestart. Han kom i meg rundt kl 02 på natten, og jeg tok angrepille rundt kl 13:30
Så til panikk delen:
Hvordan skal jeg klare å ta vare på 2(!) små, når jeg pr dd er avhengig av hjelp til baby 4 av 5 ukedager?! Jeg blir så fort sliten, fysisk og psykisk.
Jeg er redd for «alt» og angsten kommer og går. Og det økonomiske, er det virkelig dobbelt så dyrt, eller enda dyrere? Hvordan klare å nyte tiden og følge opp begge?
Har fått tilbud om fulltidsplass i barnehage fra august. Tanken har lenge vært å holde henne hjemme til august neste år, men nå føler jeg at hun MÅ i barnehage.
Jeg ser bare problemer. Fra før av savner jeg mitt «gamle liv» (altså før barn) og føler ofte at jeg ikke har noe liv nå, med én baby.
Jeg vet det ordner seg, men akkurat nå spinner bare ALT!
Oppløftende ord mottas med takk. Det negative og nedtrykkende står jeg for selv
Forhistorie:
Min datter har ikke fylt 8 mnd en gang!
Hun kom på keiserlig vis etter mislykket induksjon (pga svangerskapsforgiftning). Det tok totalt 5 dager fra innleggelse til hun ble født. Det var problemer med livmor som ikke ville trekke seg sammen, og morkake satt fast. Mistet 1,5L blod.
Vel hjemme fra sykehuset (opphold på totalt 10 dager) kjente jeg at noe var galt. Lang historie kort: Hallo fødselsdepresjon!
Har gått til behandling og depresjonen takket for seg etter ca 6mnd.
Sex er viktig for oss, min samboer og jeg. Vi liker å leke. Har endelig fått igjen driven, funnet masse gøy og eksperimentere med. Vi ble enige om å være forsiktige, men én gang i april ble han litt for gira og hoppet ikke av i svingen. Planen var å starte på p-pille med mai-menstruasjonen som er ventet i dag. Vel, det blir jo ikke no’ pillestart. Han kom i meg rundt kl 02 på natten, og jeg tok angrepille rundt kl 13:30
Så til panikk delen:
Hvordan skal jeg klare å ta vare på 2(!) små, når jeg pr dd er avhengig av hjelp til baby 4 av 5 ukedager?! Jeg blir så fort sliten, fysisk og psykisk.
Jeg er redd for «alt» og angsten kommer og går. Og det økonomiske, er det virkelig dobbelt så dyrt, eller enda dyrere? Hvordan klare å nyte tiden og følge opp begge?
Har fått tilbud om fulltidsplass i barnehage fra august. Tanken har lenge vært å holde henne hjemme til august neste år, men nå føler jeg at hun MÅ i barnehage.
Jeg ser bare problemer. Fra før av savner jeg mitt «gamle liv» (altså før barn) og føler ofte at jeg ikke har noe liv nå, med én baby.
Jeg vet det ordner seg, men akkurat nå spinner bare ALT!
Oppløftende ord mottas med takk. Det negative og nedtrykkende står jeg for selv
men så går tiden og nå er det så ufattelig mye enklere enn det var i starten. Du skal jo tross alt være gravid i 9 måneder. Det blir tett, og det blir nok stress i starten, men når de blir litt eldre vil de ha vanvittig mye glede av hverandre, og underholde hverandre. Jeg forstår at det ikke var helt det du tenkte deg, men jeg tror dette kan bli kjempebra når du har forsonet deg med det 
og dette kan bli nr 4! Er foreløpig bare 7+4 …
