Jeg gråter så og si aldri, men nå har jeg gått med gråten i halsen i uksevis, men klart å holde den tilbake. Det er jo disse hormonene da, og jeg vet at det er en del av pakka. Men jeg var ikke sånn sist. Jeg er bare redd for at når denne byllen sprekker vil jeg ikke klare å slutte og gråte på mange dager. Jeg er sliten, har vondt, får ikke sove, har halsbrann, jeg har det bare ikke så bra om dagen, og jeg får aldri tatt meg igjen. Mannen jobber og står på masse, og er en fantastisk fyr, men det virker ikke som han skjønner helt hvordan jeg har det i dette svangerskapet. Og det er også litt frustrerende. Huff, høres ut som den sytebærta, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Kanskje hjelper det å få skrevet det her?
Sent from my iPhone using BV Forum
Sent from my iPhone using BV Forum