Gråter og gråter...

BabyMama

Glad i forumet
Jeg er så emosjonell om dagen. Når jeg ser på den skjønne, lille jenta vår blir jeg så rørt at tårene bare triller. I kveld greide jeg ikke stoppe heller, samme hva jeg foretok meg. Og sambo stakkar skjønner ingenting.
 
Håper det bare er disse barselhormonene som spiller meg et puss og at jeg ikke har utviklet fødselsdepresjon eller noe sånt!!!
 
Jeg gråt mye de første dagene etter at vi kom hjem fra sykehuset. Var også redd for å få fødselsdepresjon, men nå har det begynt å gå over. Tror man gråter fordi alt blir så overveldende. I alle fall derfor jeg gråt, selv om jeg ikke alltid visste hvorfor tårene kom. Det blir helt sikkert bedre snart skal du se!!!
 
Jeg lå jo i 11 dager på sykehus, og hadde store problemer med disse barselstårene da vi var i Ålesund. I tillegg var det hele tiden masse uro og bekymrede meldinger om nurket så jeg slet mye. Hadde en hel ettermiddag hvor jeg bare måtte gjemme meg under dyna og la det strømme fritt!
 
jeg gråt en del på kvelden når jeg var på sykehuset, og til en fast til på kvelden de förste dagene etter vi kom hjem. Sambo var fortvilet og lurte på hvorfor i alle dager jeg gråt, men det visste jeg jo ikke. Bare la tårene strömme fritt, tror det er verre om man pröver å holde igjen. Det er jo tross alt mye som skjer, og stre omveltninger i livet vårt for tiden!
 
Jeg gråt da de stygge helsesøstrene på sykehuset fikk lille guttorm til å gråte og jeg satt hjelpesløs 2 meter unna og fikk ikke låv å trøste.. Nå får jeg tårer i øynene rett som det er når jeg ser på vidunderet i armene mine.. føler en skikkelig lykkerus når tårene triller..
 
på jordmorsamtalen på sykehuset "advarte" hun meg mot disse barselstårene som er veldig vanlig å få når vi kommer hjem fra sykehuset.(eller "3 dags tårer"som også noen får)merka jeg ikke var så sterk di første dagene og tålte ikke så mye før det presset på.vist jeg så for mye på skatten min hadde jeg bare lust å hyle...hehe.

men det går over.[:)]
 
Takk for tilbakemeldingene - godt å høre at dette er helt normalt og at andre har det på samme måten. Blir litt fortvila og oppgitt over meg selv midt opp i alt. Men lot det jo bare stå til og gråt til jeg sovna i gårkveld. Våkna med hovne øyne, men følte meg mye bedre [:)]
 
Back
Topp