Gråter hver dag!

M

MadamMim

Flørter med forumet
Jeg gråter hver dag for tiden! Ikke uprovosert, men om det er NOE som er rørende eller KAN tolkes dit hen, så gråter jeg. Skikkelig ukontrollert og med grimaser. Aldri opplevd verre, og tror ikke jeg felte en eneste tåre på OUL med førstemann, selv om jeg selvsagt var kjempeglad og lykkelig. Idag skal jeg på OUL og er helt frynsete. Spydde i går og idag og er ikke helt på kanal. Snakker vi hormonell med stooore bokstaver, eller er det kanskje en kombo av hormoner og slitsom hverdag? Jeg jobber 100% og har en ganske stressende jobb, så det kan selvsagt spille inn....Eventuelt så kan det være at jeg venter en jente (har en sønn fra før) og bare blir veldig sippete i jentesvangerskap...Noen flere erfaringer? Jeg ville egentlig bare få luftet litt tanker..takk for det! :)
 
Jeg er HELT lik. Jeg griner for ingenting! Og alt!

I går stoppet jeg for noen skolebarn som skulle over veien og de vinket til meg og jeg begynte å stortute... Herregud.

Og da alle de fine Halloween-barna kom begynte jeg å grine. Og når samboeren husket å lukke døra på badet etter seg begynte jeg å grine....

Det er rett og slett slitsomt! Samtidig litt morsomt for jeg blir jo rørt og det er "koselige" tårer.
 
Sniker litt her :) jeg var super hormonell i dette svangerskapet og fikk jente med nr en gråt jeg ikke en tåre heller tror jeg :p så kan jo kanskje ha noe med kjønn å gjøre ;)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Denne gang som sist gang sutrer jeg over det meste. Kanskje ekstra mye denne gangen siden jeg er så sliten.
Her går det fra å flire så man skriker til å skrike på under et sekund!

Jeg flirte så jeg mista en fis (sambo og jeg flirte så vi rulla på gulvet og da kom det en fis til.. Veldig morsomt såklart)
Også ble jeg tørr i halsen og kjente at jeg ble kvalm - da lå jeg å kylgrinte på golvet fordi jeg ikke ville spy.
Men det hjalp ikke og jeg spydde fordeom.

Jeg kjenner at jeg vil skrike av omentrent alt, men jeg klarer å holde det tilbake stortsett hele tiden :)
 
Sist svangerskap var slik! Da pusset vi opp! Hadde lagt nytt gulv i stuen, sambo holdt på i rommet ved siden av å pusse veggen! Ser at det siger ut i stuen fordi karmen ikke var tett, hadde ikke fått opp lister ennå, så jeg ber sambo stoppe, tetter igjen sprekkene med dopapir og han fortsetter! Jeg vasker gulvet for hånd utenfor det rommet han holdt på med! Da ser jeg jo når det er rent der at det er støv i hele stua! Å starter å hylgrine, mens jeg ligger på det "rene" gulvet! For da måtte jeg ta resten også :P


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Smiler litt her jeg leser. Er ikke barebare å være hormonell.
Jeg blir som regel ikke sånn at jeg griner så mye nå, men jeg er fryktelig utålmodig og kan bli lettere sint.

Hadde én dag da, der jeg ble så opprørt fordi jeg følte meg så ubrukelig (fordi jeg bare ligger og er kvalm og/eller syk hele tiden) at jeg gråt og tok det som en fornærmelse da jeg ble spurt om jeg var okei. :p gråt meg selv i søvn den kvelden pga det :p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp