Gråter 'hele tiden' - deprimert?

[Bebis'19]

Er det andre enn meg som gråter veldig lett for tiden? Denne uka har jeg grått hver eneste dag, og har følt meg ordentlig lei meg. Kan det kun ha med gravidhormoner å gjøre? Jeg har en jobb med mye ansvar og kjenner at presset om å prestere har vært ekstra tungt i det siste. I dag dro jeg hjem fra jobb en time etter at jeg kom, for jeg kjente at gråten kom. Gjemte meg på et av møterommene og gråt.

Jeg vet det er teit, men jeg tør ikke ta det opp på jobben. Jeg er redd jeg kommer til å gråte når jeg gjør det, og bli sett på som for ustabil til å klare ansvaret jeg har.

Har tenkt at det kan være begynnende svangerskapsdepresjon, og ringte derfor til legen fordi jeg gjerne ville ha time i dag. Men fikk bare beskjed om at det ikke er akutt nok. Og jeg skjønner jo det, men det gjør meg jo bare enda mer lei meg.

 

[Krissi]

Jeg hadde en eller annen form for svangerskapsdepresjon i mitt forrige svangerskap. Gråt egentlig ikke så mye, men følte meg generelt nedstemt og følte lite glede i hverdagen. Var bare til på et vis, og følte meg veldig utmattet. Tror jordmor var bekymret for at jeg ville utvikle barseldepresjon. Ble hvert fall henvist til et lavterskeltilbud med samtale med en terapeut i regi av kommunen.
Hjalp ingen ting. Dro bare en gang. Tror ikke terapeuten skjønte helt problemstillingen. Han spurte og gravde etter problemer i livet mitt, men jeg hadde jo egentlig ingen problemer. Følte meg bare ikke som meg selv, uten at jeg egentlig kunne forklare hvorfor
Så ble bare til at jeg "holdt ut". Ikke så mye valg når diagnosen egentlig er "svangerskap". Bedret seg og etter hvert utover i svangerskapet, og når mini kom var det som en bryter ble skrudd av, og jeg følte meg som meg selv igjen
Har merket det litt denne gangen og, men ikke like ille. Hjelper nok at jeg vet at det går over...

Vet ikke om utsagnet mitt hjelper deg så veldig, men for min del ble det bedre etter hvert, og gikk helt over etter svangerskapet. Du er uansett ikke alene om å føle deg litt "utafor". Mye hormoner som herjer i kroppen, og for noen så påvirkes hjernen i større/annen grad enn andre. Er noe herk.

 

[Engi89]

Sånn var jeg også for to uker siden. Jeg var helt utav meg, og jeg bare satt og gråt på jobb (var heldigvis nesten alene den dagen). Da fant jeg ut, etter mye kvaler, at jeg måtte få en sykemelding for å få en pause og få tid til å hente meg inn igjen. Jeg har aldri følt meg sånn før, det føltes som om jeg hadde et slags sammenbrudd. Jeg følte meg ikke som meg selv og kjente ikke meg selv igjen. Jeg brølte og kjeftet på mann og barn og orket ingenting etter jobb. Etter en ukes tid som sykemeldt følte jeg meg mer som meg selv igjen og begynte å orke å gjøre ting igjen. I dag begynte jeg i jobb igjen. Er 60% sykemeldt en uke til, og så får jeg se. Jeg merker allerede at jeg har mindre overskudd og mer vondt i bekkenet, men føler liksom ikke jeg kan gå og være 100% sykemeldt uten at det er noe alvorlig galt. Så hvis jeg kan få være 50-60% sykemeldt framover så må jeg prøve å få det til å funke!

 

[Bkno8389582]

Hadde det sånn frem til uke 22 sist..Følte meg bare til bry på jobb fordi andre måtte ta hensyn til meg. Ble halvt sykemeldt og det ble søkt tilretteleggingstilskudd. Da ordnet det seg fint Kanksje det er en løsning?

 

[Moderator Marte]

Kjære deg, så trist at du har det slik.
Og så trist at du ikkje bleit tatt på alvor nok til å få time med ein gong
Kva med å høyre med lege/jordmor på neste kontroll om kva som hadde vore lurt i din situasjon?
Eg er ikkje lege og kan ikkje uttale meg på deira grunnlag, men tenkjer av sjukemelding ikkje kan vere heilt utelukka her.

Her er ein artikkel der det står litt om svangerskapsdepresjon om du vil lese meir: https://www.babyverden.no/baby/barseltiden/reaksjoner-omkring-graviditet-fodsel-og-barseltid/

Stor klem

 

[Luna86]

Vil bare tipse om ett program på nett som er gratis og som gravide fra uke til 20 kan følge. Det skal være forebyggende i forhold til fødselsdepresjon. Det heter mamma Mia, og finnes på sidene til norske kvinners sanitetsforening.

Ellers syns jeg samtale med jordmor og lege høres veldig fornuftig ut. Og kjære deg du er ikke alene om ha det slik. Men noen god følelse er det absolutt ikke. Håper du klarer finne deg selv igjen snart og klarer slappe av litt før siste rugetid

 

[Moderator Marte]

Er det andre enn meg som gråter veldig lett for tiden? Denne uka har jeg grått hver eneste dag, og har følt meg ordentlig lei meg. Kan det kun ha med gravidhormoner å gjøre? Jeg har en jobb med mye ansvar og kjenner at presset om å prestere har vært ekstra tungt i det siste. I dag dro jeg hjem fra jobb en time etter at jeg kom, for jeg kjente at gråten kom. Gjemte meg på et av møterommene og gråt.

Jeg vet det er teit, men jeg tør ikke ta det opp på jobben. Jeg er redd jeg kommer til å gråte når jeg gjør det, og bli sett på som for ustabil til å klare ansvaret jeg har.

Har tenkt at det kan være begynnende svangerskapsdepresjon, og ringte derfor til legen fordi jeg gjerne ville ha time i dag. Men fikk bare beskjed om at det ikke er akutt nok. Og jeg skjønner jo det, men det gjør meg jo bare enda mer lei meg.

Korleis går det med deg?

 

[Førtis78]

Sniker litt fra mai for og si at du er ikke alene, min strategi er en dag av gangen <3

 

[Veivalsa]

Sniker litt.
Ta kontakt med helsestasjonen, de har ofte et godt psykisk helseteam som er spesialisert på gravide og psykiske utfordringer, antagelig kortere ventetid enn om du går til lege. Kanskje trenger du bare én time, kanskje vil du avtale flere timer med en psykolog eller annen terapeut, men det er verdt å sjekke ut. Har selv gått til dette og det hjalp meg S Å mye i et psykisk beintøft svangerskap.

 

[verpesyk]

Kjenner meg igjen. Føler det også slik og skjems for å si det! Mulig jeg hadde kunne betro det til en kommunejordmor, men det har vi ikke og føler at det blir for spesielt å si til legen. Redd for å havne inn i et helt system. Følte det slik første gang også, men etter ungen var født. Savnet lykkefølelse da, og klarte ikke å si navnet på babyen før han var nesten fire mnd. Beskrev han bare med tullenavnet vi hadde hatt på han inni magen. Denne gangen kjenner jeg lite bevegelse og vi fikk ikke vite kjønn på OUL så føler meg enda mindre identifisert med lille i magen og redd jeg skal få samme følelse i barseltida igjen. Gråter mye og føler meg redd for fødsel og generelt nedstemt. Anser meg som en god mamma som stiller barnet først om jeg er deppa. Her var det amming før mamming sist for følte meg mislykket om jeg skulle gi opp. Endte med god mestringsfølelse etter 4 mnd da jeg fikk mer glede tilbake og ammet til han var 21 mnd.

 

[havrefras]

Var deprimert første graviditet og er det også nå. Lite hjelp å få fra lege/psykolog/helsestasjon da de tror det ligger noe annet bak. Som det absolutt ikke gjør. Er sykemeldt. Jeg skulle ønske en fikk ordentlig hjelp for dette, men det virker ikke som det fins.

Dette var kanskje ikke til hjelp, men jeg er kjempefrustrert over hvor lite hjelp en får. Tilbud om samtale fungerer jo ikke når samtalen konsentrerer seg om å finne andre årsaker enn det faktumet at noen av oss blir psykisk syke av å gå gravid.

Trøsten min er at det finnes mange som har det sånn, og at når 9 mnd har gått så letter depresjonen. Prøv å tenk positivt og finn de små tingene i hverdagen som gjør deg glad. Jeg har et nydelig friskt barn fra før, og om ikke lenge har jeg to. Og da skal jeg aldri gå gravid mer!
Stor klem