Gråter for alt mulig.

Bonus2+1

Forelsket i forumet
Enten er jeg styrt veldig av hormoner om dagene, eller så burde jeg oppsøke hjelp :P
For her renner tårene av alt mulig for tiden.
En sang på radioen når jeg kjører bil, et lite søtt klesplagg i butikker (jepp flaut og da er det bare å finne noe som jeg kan ta med inn i prøverommet fort :P ) nyheter, bilder, søte ord ja alt mulig..
Skal det være sånn lenge eller? :P
(forresten er jeg 14 uker på vei i morgen, kanskje det kommer av det :P ? )
 
Vil tro det kommer av graviditeten ja ;-)
Jeg gråt også over alt! Altså er jo ikke normalt å gråte når mannen sier jeg elsker deg, men kom tårer hos meg :-P
 
Hehe her også, når bonusbarn kom løpende ned i dag morges og klemte meg leeeeenge å sa at de hadde savnet meg, så sitter ho "mor" å tørker tårer mens hun prøver å fortelle at hun har savnet de også :P Kan ikke skjønne at de ikke forsto stort jeg, er jo heeeeelt normalt å gråte en skvett på morgenen :P
 
Hehe her også, når bonusbarn kom løpende ned i dag morges og klemte meg leeeeenge å sa at de hadde savnet meg, så sitter ho "mor" å tørker tårer mens hun prøver å fortelle at hun har savnet de også :P Kan ikke skjønne at de ikke forsto stort jeg, er jo heeeeelt normalt å gråte en skvett på morgenen :P
Haha sånn er det å være gravid ;-) blir bedre etter graviditeten da men man blir nok ekstra følsom for livet ut tror jeg ;-)
 
Haha sånn er det å være gravid ;-) blir bedre etter graviditeten da men man blir nok ekstra følsom for livet ut tror jeg ;-)
Jaja, kanskje jeg skal forberede mannen på det allerede nå :P at jeg aldri vil bli meg selv følelsesmessig igjen :P
 
Jaja, kanskje jeg skal forberede mannen på det allerede nå :P at jeg aldri vil bli meg selv følelsesmessig igjen :P
Det kan være greit ;-)
Husker jeg gledet meg til å bli "normal" igjen, men skjedde jo aldri! :-o ble bedre og egentlig mye bedre men tårene sitter fortsatt litt løst her :-o verst når jeg leser egentlig.
 
Haha, kjenner meg sååå igjen ;) Griner av alt :P Gledes tårer da, men er plagsomt :P
 
Helt normalt ;) Jeg var aller verst de siste ukene av graviditeten. Så en film på nettet om ei jente som gråt av en animasjonsfilm om en fugleunge som hadde mistet moren sin, og da strigråt jeg også :P
 
Sjefen min skjønte ingenting da eg stod på jobb å strigråt etter å ha vært ute på kjøretur.
Da hadde eg nett sett gamlebilen min.
Gråt i sikkert 10 minutter. :)

Eller da eg strigråt fordi samboer stod opp uten å vekke meg for å si god morgen. (en søndag)
Hadde han forstyrret søvnen min, hadde eg sikkert blitt steik forbanna... Stakkars mann. ;)
 
Sjefen min skjønte ingenting da eg stod på jobb å strigråt etter å ha vært ute på kjøretur.
Da hadde eg nett sett gamlebilen min.
Gråt i sikkert 10 minutter. :)

Eller da eg strigråt fordi samboer stod opp uten å vekke meg for å si god morgen. (en søndag)
Hadde han forstyrret søvnen min, hadde eg sikkert blitt steik forbanna... Stakkars mann. ;)
Haha mannen forsto ingen ting i går kveld når jeg kom hjem fra jobb og tårene bare rant :P
Da hadde jeg hørt en sang som noen hadde laget til pappaen sin og savnet plutselig pappa veldig (døde i romjulen så er jo litt normalt).
Men til vanlig hadde jeg hatt kontroll og kunne stoppet lett, men nå for tiden bare renner de ukontrolert :P
 
Jeg er sånn enda jeg. Det er veldig slitsomt.
Barna mine er 6år, 4år og 1,5år ;-)
 
Hylgrein av en fødsel på TV. Jeg begynte å gråte da hun fikk rier, og fortsatte til lenge etter at barnet var ute.
Ble også veldig lei meg da jeg klarte å lage hull i stellematten til lillegutt. Bittelite hull. For da blir den jo ikke vanntett mer.
Eller da jeg kjøpte feil gardinstang til barnerommet. Prøvde å henge den opp og endte opp med 6 hull som ble fuget og malt. Men karmen ble jo ødelagt.
And so on :P
 
Sånn er jeg også om dagen! Helt krise! Igår gikk jeg fra hysterisk latterkrampe til hylgrining ;) folk sier det er harmoner.. Haha..
 
Blir nok ikke bedre dessverre.. Roet seg litt i uke 20-30, men etter det kom det tilbake for fullt.. ;)
 
Back
Topp