Gråteanfall i søvne

Gry

Første møte med forumet
Vi har en sønn på snart 10 måneder som har hatt slikt "anfall" tre ganger i løpet av de siste 4 månedene. Altså ikke så hyppig, men veldig skremmende når det skjer. Han begynner å gråte mens han sover, veldig intens gråt som høres ut som smertegråt, hes med korte støt. Det spesielle er at han ikke våkner og at vi ikke klarer å vekke han, selv med stimulering på hender, føtter, ører, bryst. Det kan ta 10-15 minutter før han våkner og først da er det mulig å roe han ned. Er dette vanlig? Kan det være bare et mareritt? Eller er det noe du har hørt om før?
 
Hei. Det kan være lurt å høre med helsestasjonen,men det høres veldig ut som noe som kalles nattskrekk. Det er veldig skummelt for foreldrene, men det sies at barna ikke husker noe av det. Det beste du kan gjøre er å være rolig, ikke vekke ham og sørge for at han ikke skader seg, og så vil han til slutt falle til ro. Les litt mer om det her:

http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/article822406.ece

sitat fra annen artikkel:
"Nattskrekk kalles det når barnet 1 – 3 timer etter innsovningen plutselig blir veldig urolig. Det kan sette seg opp i sengen, eller kanskje stå opp. Øynene er vidåpne, og barnet gråter, hyler og synes å stritte imot eller slåss mot forferdelige uhyrer. Nattskrekk er vanlig; hele 2 – 3 % av alle barn mellom 3 og 6 årsalder opplever dette, de fleste er gutter. Det er ikke farlig, og går som regel over av seg selv.
Selv om det ikke ser slik ut, sover barnet. Hvis man ikke foretar seg noe, vil det etter 5 – 10 minutter legge seg ned igjen og falle til ro. Neste dag husker det ikke hva som har skjedd.
Ikke forsøk å vekke det eller berolige barnet, hindring av bevegelsene kan forsterke utbruddet. Tenn i stedet nattlampen og hjelp barnet tilbake til søvnen ved å legge det forsiktig og bestemt ned i sovestilling."
 
Allerede fått et godt svar men vil bare fortelle.. gutten vår som var 3 år første gang har Komt 2-3 ganger inn til oss i stuen å hyylt av skrekk, løpt rundt i hele stuen, så lys våken ut! Vi snakket til han, prøvde og trøste.. vi var skikkelig redd for virket som han nesten skulle ta skade av det. Etter en stund roet han seg og vi fulgte han i seng.. etter på snakket vi litt om det og kom fram til at det rett og slett gikk i søvne.. 2 gang prøvde vi vekke han (fyfy) men det gjekk jo ikkje (tenkte ikkje på at man ikkje skal vekke de som går i søvne.. etter 2 gang ringte eg mamma og spurte om noen av oss hadde vært sånn når vi hadde operert og overnattet på sykehuset. (hadde operert noen mnd før og trudde det var det han drømte.. ho kunne fortelle at det var nattskrekk og at fetteren min og hadde holdt på med det..
Fryktelig ekkelt! Men heldigvis skjer det ikkje så ofte og de husker det heldigvis ikkje sjøl dagen etter.. :)
Ville bare fortelle så du ser at dere ikkje er aleine :)
 
Back
Topp