Godta at det ikke blir flere barn?

[AnneS]

Hei! Jeg og samboer har prøvd på nr 3 i nærmere to år. Jeg er sjekket relativt grundig ut uten noe spesielt å sette fingeren på. I mars testet jeg positivt, men viste seg å være exu. Måtte derfor operere og fjerner den ene egglederen. Den andre skal være fin.

Jeg testet negativt i mai i neste pp og er nå cd5.
Denne gangen finner jeg rett og slett ikke igjen motivasjonen som pleier å dukke opp når tr er ferdig.

Så jeg lurer på, er det noen som har godtatt at det ikke blir et barn til? Hvordan klarte dere å godta det? Noen gode tips?

 

[FruHåpefull82]

I dag føler jeg at jeg har akkurat de samme tankene. Motivasjonen er borte, jeg vet ikke om vi skal orke å prøve i juni. Kanskje kommer kamplysten tilbake, jeg vet ikke. Men det er noe med forsoning, en frigivelse – å kunne føle seg tilfreds og lykkelig med livet som det er, for i morges kjente jeg på akkurat den lykken, men å være akkurat oss, vi 3 i den fine morgenen vi hadde, som alle morgener er faktisk. Men hittil har jeg ikke klart å gi slipp helt på tanken om at det hadde vært fint med en til i denne lille flokken.

Nå innser jeg at vi sannsynligvis ikke får flere. Sjansen er så liten, men hvordan godta det? Hvordan kommer vi oss dit? Trengs det bare tid på å venne oss til tanken på det?

 

[AnneS]

I dag føler jeg at jeg har akkurat de samme tankene. Motivasjonen er borte, jeg vet ikke om vi skal orke å prøve i juni. Kanskje kommer kamplysten tilbake, jeg vet ikke. Men det er noe med forsoning, en frigivelse – å kunne føle seg tilfreds og lykkelig med livet som det er, for i morges kjente jeg på akkurat den lykken, men å være akkurat oss, vi 3 i den fine morgenen vi hadde, som alle morgener er faktisk. Men hittil har jeg ikke klart å gi slipp helt på tanken om at det hadde vært fint med en til i denne lille flokken.

Nå innser jeg at vi sannsynligvis ikke får flere. Sjansen er så liten, men hvordan godta det? Hvordan kommer vi oss dit? Trengs det bare tid på å venne oss til tanken på det?

Nei, jeg lurer jo på det samme
Motivasjonen er ikke på plass, men vi har prøvd å legge aksjer på rett tid. Men dessverre har jeg ingen tro igjen på at det kan klaffe, så jobbered hodet og prøver å se de gode tingene i livet
Vi er tross alt heldige som har fått to friske barn, det er mye mer enn andre har kunnet få. Så jeg håper tiden kan hjelpe, for både meg og deg, til å innfinne seg med det vi er heldige å allerede ha

 

[Tuuli]

Har prøv I øve 2 år men er jo ung så eg har nok tid om alt er I orden men skulle ønske at det ikkje skulle bli svær aldersforskjell om eg fikk fleire I fremtiden.

 

[En_gang_kanskje]

Har prøv I øve 2 år men er jo ung så eg har nok tid om alt er I orden men skulle ønske at det ikkje skulle bli svær aldersforskjell om eg fikk fleire I fremtiden.

Kan være lurt å ta en tur til legen selv om du er ung når du har prøvd i over 2 år - masse lykke til og de beste ønsker

 

[Tuuli]

Kan være lurt å ta en tur til legen selv om du er ung når du har prøvd i over 2 år - masse lykke til og de beste ønsker

Ja har tenkt på det mange ganger. Har nettopp avvennet 2 åringen så eg har alltid trudd det var grunnen til at eg ikkje blei gravid sjølv om eg har hatt normal syklus I 2 år

 

[GuestJF]

Vil ha nr 3 jeg å men som mannen sier, vi har to barn som skal følges opp å, og vi er heldig som har fått de barna vi har. Hva kan vi gjøre med nr 3 som ikke allerede er gjort med 1 og 2? Sårt men må bare godta det, mannen vil ikke og jeg vil ikke gå fra han

 

[AnneS]

Vil ha nr 3 jeg å men som mannen sier, vi har to barn som skal følges opp å, og vi er heldig som har fått de barna vi har. Hva kan vi gjøre med nr 3 som ikke allerede er gjort med 1 og 2? Sårt men må bare godta det, mannen vil ikke og jeg vil ikke gå fra han

Vi har prøvd i over 2år (fra juni 2023). Ble gravid i mars, men dog en exu som da gjorde at jeg mistet høyre eggleder. Så gravid i juni, men ble påvist ny exu og da røk venstre eggleder også. Så nå er eneste alternativet ivf for oss, og det er ikke samboer giret på. Jeg gir ham litt tid til å fordøye og håper han kan gå med på et par forsøk før vi hiver inn årene for godt
Men jeg er ikke heller villig til å splitte familien pga en tredje, så hvis han faktisk virkelig ikke vil, så må jeg finne en måte å godta det på

 

[GuestJF]

Vi har prøvd i over 2år (fra juni 2023). Ble gravid i mars, men dog en exu som da gjorde at jeg mistet høyre eggleder. Så gravid i juni, men ble påvist ny exu og da røk venstre eggleder også. Så nå er eneste alternativet ivf for oss, og det er ikke samboer giret på. Jeg gir ham litt tid til å fordøye og håper han kan gå med på et par forsøk før vi hiver inn årene for godt
Men jeg er ikke heller villig til å splitte familien pga en tredje, så hvis han faktisk virkelig ikke vil, så må jeg finne en måte å godta det på

Ikke sant. Det er bra, at du ikke er bare låst på ditt. Er desverre mange som er detDet er utrolig sårt uansett. Er selv i den fasen å godta at nr 3 ikke kommer

 

[AnneS]

Ikke sant. Det er bra, at du ikke er bare låst på ditt. Er desverre mange som er detDet er utrolig sårt uansett. Er selv i den fasen å godta at nr 3 ikke kommer

Det er skikkelig sårt at jeg faktisk ble gravid to ganger, fikk håp om nr 3, og så ble håpet dratt vekk fra meg. Enda verre nå når det faktisk ikke finnes nubbesjanse for naturlig klaff heller, jeg føler at kroppen min har sviktet meg på det groveste.
Men jeg håper vi får tatt en alvorlig prat så begge kan lufte hva de tenker. Han har jo også sørget over at det gikk galt, han har kanskje vært redd for meg pga operasjoner jeg måtte gjennom og mye smerter.
Men tar det som det kommer, ser på ting som er mye lettere med de to vi har som faktisk vokser til nå og som er vrient med en baby på slep f.eks det gir en god følelse for å beholde det som vi har det

 

[GuestJF]

Det er skikkelig sårt at jeg faktisk ble gravid to ganger, fikk håp om nr 3, og så ble håpet dratt vekk fra meg. Enda verre nå når det faktisk ikke finnes nubbesjanse for naturlig klaff heller, jeg føler at kroppen min har sviktet meg på det groveste.
Men jeg håper vi får tatt en alvorlig prat så begge kan lufte hva de tenker. Han har jo også sørget over at det gikk galt, han har kanskje vært redd for meg pga operasjoner jeg måtte gjennom og mye smerter.
Men tar det som det kommer, ser på ting som er mye lettere med de to vi har som faktisk vokser til nå og som er vrient med en baby på slep f.eks det gir en god følelse for å beholde det som vi har det

Skjønner du føle det sånn, to exu etter hverandre er veldig sjeldent har jeg hørt og maks uheldig, makan hva du skal gå gjennom. Ja ta dere en prat Ja det er slikt jeg tenker å, "så lett dette er nå" osv. Feks dro på stranden og syntes var styr å ha med babyen vs 4 åringen som koset seg å bygget sandslott.

 

[AnneS]

Skjønner du føle det sånn, to exu etter hverandre er veldig sjeldent har jeg hørt og maks uheldig, makan hva du skal gå gjennom. Ja ta dere en prat Ja det er slikt jeg tenker å, "så lett dette er nå" osv. Feks dro på stranden og syntes var styr å ha med babyen vs 4 åringen som koset seg å bygget sandslott.

Ja, det er slike ting jeg må tenke hvis jeg evnt skal komme meg videre våre er jo 7,5 og 9 allerede, så

 

[GuestJF]

Ja, det er slike ting jeg må tenke hvis jeg evnt skal komme meg videre våre er jo 7,5 og 9 allerede, så

Sender deg klemmer og styrke i denne tøffe tiden. Vit at uansett hva du ender med, så er du bra nok og har uansett to herlige barn

 

[AnneS]

Sender deg klemmer og styrke i denne tøffe tiden. Vit at uansett hva du ender med, så er du bra nok og har uansett to herlige barn

I like måte

 

[Emerald]

Ja, jeg gav egentlig opp. Og på en måte ikke. Jeg gav opp å lage mye styr rundt det å prøve å bli gravid for jeg merket at det ble for mye mentalt. Sex ble en jobb og jeg følte jeg bare brukte mannen som en spermmaskin. Jeg hadde også bestemt meg for at jeg ikke skulle gå videre med det og bare godta at det ble sånn. Jeg visste jo at jeg kunne klare å bli gravid siden jeg har to fra før, men jeg regnet rett og slett med at mannen var infertil. Jeg var ikke villig til å skulle gå noe videre med det. Det hadde vært nok stress og ivf var fullstendig utelukket for oss uansett. Jeg sluttet å teste etter eggløsning og sjekket kanskje temperaturen (som Apple watch tok automatisk) i etterkant for å planlegge mensen fremfor å planlegge når jeg skulle teste. Det var egentlig en lettelse. Samtidig klarte jeg ikke å gi slipp 100%. Jeg merket jo når eggløsning kom og klarte ikke å la være å ha sex for eksempel.
Jeg knakk vel sammen i oktober, og tror jeg gav opp like etter fordi jeg kunne jo ikke leve slik. Nå ble jeg jo gravid i januar, men testet ikke en gang før to dager etter IKM. Jeg var så overbevist om at det aldri kom til så skje.

Det er jo fulllstendig forståelig at det er vanskelig å gi opp, spesielt når man har fått to håp og vært gjennom to episoder hvor man ser for seg en fremtid med et barn til.

 

[AnneS]

Ja, jeg gav egentlig opp. Og på en måte ikke. Jeg gav opp å lage mye styr rundt det å prøve å bli gravid for jeg merket at det ble for mye mentalt. Sex ble en jobb og jeg følte jeg bare brukte mannen som en spermmaskin. Jeg hadde også bestemt meg for at jeg ikke skulle gå videre med det og bare godta at det ble sånn. Jeg visste jo at jeg kunne klare å bli gravid siden jeg har to fra før, men jeg regnet rett og slett med at mannen var infertil. Jeg var ikke villig til å skulle gå noe videre med det. Det hadde vært nok stress og ivf var fullstendig utelukket for oss uansett. Jeg sluttet å teste etter eggløsning og sjekket kanskje temperaturen (som Apple watch tok automatisk) i etterkant for å planlegge mensen fremfor å planlegge når jeg skulle teste. Det var egentlig en lettelse. Samtidig klarte jeg ikke å gi slipp 100%. Jeg merket jo når eggløsning kom og klarte ikke å la være å ha sex for eksempel.
Jeg knakk vel sammen i oktober, og tror jeg gav opp like etter fordi jeg kunne jo ikke leve slik. Nå ble jeg jo gravid i januar, men testet ikke en gang før to dager etter IKM. Jeg var så overbevist om at det aldri kom til så skje.

Det er jo fulllstendig forståelig at det er vanskelig å gi opp, spesielt når man har fått to håp og vært gjennom to episoder hvor man ser for seg en fremtid med et barn til.

Nå er jo naturlig graviditet for oss utelukket etter jeg mistet eggleder nr 2 pga exu nr 2 i juli. Så jeg vet ikke hva det blir til fremover. Jeg er ivrig på å gi ivf en sjanse, det er ikke samboer (foreløpig), men håper vi finner ut av noe

 

[Emerald]

Nå er jo naturlig graviditet for oss utelukket etter jeg mistet eggleder nr 2 pga exu nr 2 i juli. Så jeg vet ikke hva det blir til fremover. Jeg er ivrig på å gi ivf en sjanse, det er ikke samboer (foreløpig), men håper vi finner ut av noe

For min del hadde det muligens vært enklere å akseptere når man vet årsaken fremfor å gå rundt å ikke ane. Ikke at det hadde vært lett allikevel altså, men jeg hadde nok tatt det som om at valget ble tatt for meg.

 

[AnneS]

For min del hadde det muligens vært enklere å akseptere når man vet årsaken fremfor å gå rundt å ikke ane. Ikke at det hadde vært lett allikevel altså, men jeg hadde nok tatt det som om at valget ble tatt for meg.

Jeg klarer ikke det når grunnen er diagnosen min (endosalpingiose, som er grunnen for at det har festet seg utenfor) skal sies at jeg gikk nesten to år uten en eneste positiv test, og begynte å godta at det ikke var meningen.