Godt voksen og prøver?

Hold ut, flotte voksne damer! :)
Jeg er 40år og 36+3 med barn nr 5.
Har aldri vært mer klar for å bli mamma som nå, og jeg driiiter virkelig i hva andre måtte mene om det :joyful: (Helsepersonell eller ikke..)
 
Hold ut, flotte voksne damer! :)
Jeg er 40år og 36+3 med barn nr 5.
Har aldri vært mer klar for å bli mamma som nå, og jeg driiiter virkelig i hva andre måtte mene om det :joyful: (Helsepersonell eller ikke..)
Ser at gjennomsnittsalderen for dem som er på babyverden nå kontra når jeg fikk førstemann for 15 år siden har økt:pompus: om det er tilfeldig at heg legger merke til det nå? Eller om det er ett faktum er noe annet:hilarious: men føler meg fortsatt ikke «gammel» som 35 åring :angelic:
 
Ser at gjennomsnittsalderen for dem som er på babyverden nå kontra når jeg fikk førstemann for 15 år siden har økt:pompus: om det er tilfeldig at heg legger merke til det nå? Eller om det er ett faktum er noe annet:hilarious: men føler meg fortsatt ikke «gammel» som 35 åring :angelic:
Jeg føler også at det har endret seg :) Jeg har flere omtrent jevngamle venninner nå, som venter barn enn jeg hadde da jeg gikk gravid med gutta mine.. 35år er en helt vanlig alder å få barn på etter min oppfatning ;)
 
Både jeg og mannen er 38 og prøver på barn nr.2. Har vært gravid 2 ganger etter førstemann, men har endt med MA og dødfødsel ved termin. Vi trenger en lykkelig slutt, og det er ikke noe alternativ å ikke bli gravid igjen. Så håper 2022 blir året:love2

Kjekt å se så mange andre voksne damer:love7
 
Jeg nærmer meg 40, og troor kanskje jeg er gravid nå☺️ Ikke planlagt , så blir spennende å se om det er innbilte symptomer eller noe annet:)
 
Vi er 38 begge to og har en sønn på fire år fra før. Jeg er egentlig ikke så stresset over alderen, men det er klart det hjelper at vi har fått det til før.
 
Vi er 36 og 37 og prøver nå på barn nr. 2:) Første ble født for 1 1/2 år siden, men vi prøvde nesten 2 år før vi fikk henne, og har nå prøvd i 4-5 mnd.
Får oppfølging og hjelp av gynekolog og alt ser fint ut, så burde jo kunne få det til igjen med litt hjelp:angelic:

Har så lyst på et søsken til henne, og stresser litt med tanke på alderen min i forhold til at det skal bli for sent..
 
Ble litt stille fra meg en stund.
Til stor glede testet jeg positivt i starten av desember, etter ca 1,5 år med prøving på nummer 2. Endelig! :Heartred Gleden snudde dessverre, da det viste seg at jeg hadde en exu :sorry: Så rett før nyttår måtte jeg gjennom operasjon, og måtte fjerne den ene egglederen. Som om det ikke var vanskelig nok fra før.

Føler meg litt motløs akkurat nå, men ønsker så gjerne et søsken og siste medlem til familien vår :Heartred Så når jeg kommer litt til hektene igjen, begynner vi med prøvinga igjen.

Kommer ikke til å få noen oppfølging fra det offentlige, da jeg har noen kilo for mye, og nærmer meg aldersgrensa. Så vi får se om vi går privat etter hvert.
 
Ble litt stille fra meg en stund.
Til stor glede testet jeg positivt i starten av desember, etter ca 1,5 år med prøving på nummer 2. Endelig! :Heartred Gleden snudde dessverre, da det viste seg at jeg hadde en exu :sorry: Så rett før nyttår måtte jeg gjennom operasjon, og måtte fjerne den ene egglederen. Som om det ikke var vanskelig nok fra før.

Føler meg litt motløs akkurat nå, men ønsker så gjerne et søsken og siste medlem til familien vår :Heartred Så når jeg kommer litt til hektene igjen, begynner vi med prøvinga igjen.

Kommer ikke til å få noen oppfølging fra det offentlige, da jeg har noen kilo for mye, og nærmer meg aldersgrensa. Så vi får se om vi går privat etter hvert.

Så trist og tung start på året! Trøsten min alltid, er å tenke på bestemødrene mine som fikk sine siste barn over 40, og det var uten hormonhjelp eller ivf. Det var såpass primitivt at pappa ble født på et soverom hjemme. Tante ble født av mormor da mormor var 43. Det ble noen dødfødsler også, og det var jo en forferdelig påkjenning, men slik er naturen, uforutsigbar, ikke alltid rettferdig og tidvis brutal. Det ble mange barn til slutt, på begge to. Lang vei å gå, men de var tøffe den gangen, og tøffe er vi jo nå. Så lykke til! Blir ganske imponert over kvinner her inne. Det er mye vilje og kraft i det. Klem fra meg
 
Så trist og tung start på året! Trøsten min alltid, er å tenke på bestemødrene mine som fikk sine siste barn over 40, og det var uten hormonhjelp eller ivf. Det var såpass primitivt at pappa ble født på et soverom hjemme. Tante ble født av mormor da mormor var 43. Det ble noen dødfødsler også, og det var jo en forferdelig påkjenning, men slik er naturen, uforutsigbar, ikke alltid rettferdig og tidvis brutal. Det ble mange barn til slutt, på begge to. Lang vei å gå, men de var tøffe den gangen, og tøffe er vi jo nå. Så lykke til! Blir ganske imponert over kvinner her inne. Det er mye vilje og kraft i det. Klem fra meg
Takk! :Heartred
 
Jeg er tankefull mtp hele prøvingen. Har ikke hatt mens siden november, tok covidvaksine i beh av desember, så den har nok denne gangen også kludret til systemet. I tillegg er jeg 40 år i dag.. Føler kanskje det er deadlinen i grunnen (i mott hode)..

Bare et oppgitt hjertesukk fra meg.. :arghh:
 
Jeg er 38 og samboer 42
Prøvd snart i 2,5 år på vårt første barn sammen. Jeg har en datter fra før på 15 år fra tidligere forhold.
Går jevnlig til gyn og får oppfølgning og går på letrozol ...
 
Jeg er 40 år (blir 41 i starten på april). Hadde egentlig bestemt meg for at hvis jeg skulle ha en til så skulle den sitte på plass innen kalenderåret jeg fylte 40 var over. Nå mista jeg trillingene rett før jul og jeg har vel skjøvet "fristen" litt fremover for å prøve litt til. Mannen er født samme år som meg men i desember. Er litt usikker på hvor lenge jeg skal gi det en sjanse men vi ønsker oss så veldig et lite knøtt sammen. Tror jeg skal gi forsøket tid frem til sommeren sånn at jeg evt rekker å få småtten ut før jeg fyller 42.
Jeg har 3 store barn fra før på 21, strax 20 og strax 16 år.
Mannen har ei datter på 10 år her annenhver helg.
 
Back
Topp