Hei hei! Så gøy å se folk i samme alder, med "samme" tanker som vi har og smaker på. Jeg er 37 år, og mannen er 46 år. Vi har en gutt på 2 år som sover mellom oss. Men vi ønsker han søsken for alt i verden. Vi er ikke av dem som blir gravide så lett. På nummer 1 som ble en engel med vinger, prøvde vi 10 år, gav opp i 5 år og så plutselig dukket han opp. Nummer 2 ble til 3 måneder senere og er gutten på 2 år. Så hadde vi en positiv test uten videre liv i mars. Siden har vi prøvd uten hell. Tenker å ringe legen min å be om å få henvisning privat, da jeg ikke blir å få noe hjelp offentlig, fordi jeg ikke klarer å gå ned i vekt. Men har også bedt om hjelp offentlig til å kunne dra på et treningsopphold for å gå ned i vekt, og håper på å få det gjennom slik at jeg er mer fit for en ny graviditet. hadde det vært opp til meg så hadde vi fått 4 stykker, men alt over 2 er innafor.
går faktisk rundt å tenker på hvordan legge det frem på en "fin" måte, og grue meg... skulle ønske det var mer aksept for voksne foreldre..
Hvor gamle er dine og hvor langt er du på vei?
De vil ta blodprøver og sjekke verdiene dine, og deretter kan de anslå om det er verdt å prøve. Hverken fastlegen eller gynekologen min reagerte på alderen min i hele tatt da jeg var der faktisk. Lykke til!
Er selvsagt klar over at det er tidlig, og at ting kan skje. Og synes testene kanskje er litt svake, men det er jo lov å krysse fingrene og håpe! 
