Godhjerta gaven!!! med bilder
- Trådstarter Søster Jordbæret
- Opprettet
martaIfarta
Elsker forumet
alt var jo kjempefint!!superflott[:D]
hihi,så navnet mitt jah!
hihi,så navnet mitt jah!
FjerneErna
Forumet er livet
Kjempefint!! Bra jobba 
Søster Jordbæret
Forumet er livet
Så moro at dere leter etter navnet deres!!! hihi... [:D]
Synes det var litt viktig at dere fikk sett alt, så vet dere hva pengene ble brukt til! Og at jeg ikke bare tok dem selv....
Synes det var litt viktig at dere fikk sett alt, så vet dere hva pengene ble brukt til! Og at jeg ikke bare tok dem selv....
Monkaponka
Forumet er livet
Kjempe flott jobba Jordbæret!!
Godhjerta
Glad i forumet
Å mimre...
Jeg prøvde bare å lete etter eldre enn 10 innlegg, så jeg søkte på nicket mitt - fordi jeg husker ikke hva tråden som jeg leter etter, heter... Noen som kan fortelle meg hvordan jeg skal finne tidligere innlegg som jeg har svart på? Altså det går jo bare å finne de siste 10 innleggene, og jeg leter etter innlegg nr 15 sånn ca.
Men mens vi er her...
Dette var en koselig tråd. Ble så rørt.
Må bare rette litt på fakta; jeg ble innlagt 2,5 dager (natt til onsdag) før vi skulle gifte oss på fredagen. Så jeg rakk å avtale med sykehuspresten og forberede meg med bl.a salmer til den kirkelige vielsen. (vi skulle egentlig, etter planen, giftet oss på Tinghuset - borgerlig - og deretter få kirkens velsignelse i forbindelse med barnedåpen) Det var litt pes, ettersom jeg var ganske så syk, men jeg var fast bestemt på at bryllupet skulle finne sted. Hvis ikke fjellet kunne komme til meg, fikk jeg heller gå til fjellet selv.
Og i dag er KO en aktiv og frisk gutt på 6 år, som skal begynne på skolen.
Hans eneste utfordring, er at han er en stabukk, og lærer litt i sitt eget tempo. Men plustelig så kan han det vi har mast på lenge. Så det går litt rykkvis med ham. Tror det kan bli en utfordring på hans lærer, som virket lettere oppgitt av KO under lek som skulle innføres, nesten tvang følte jeg. Pedagogisk korrekt adspredelse er ikke det han er mest vant til. Han liker å leke og herje, uten disse reglene man får. (Ballspill er ikke hans greie, for å si det sånn).
Men ellers har det gått strålende med KO. Aldri vært syk - bare influensaen, omgangssyke og forkjølelse. Men lite, sammenlignet med andre barn.
Og fra å ha vært undervektig hele tiden, har han nå begynt å legge seg ut, og er en morsom og utadvent fyr.
Helt uvirkelig å tenke på at han var 850 gram på det minste, og brukte dukkeklær. Han sov i et rede laget av håndklær oppå babyputen sin, som han kunne bruke som madrass... Kunne puttet ham i jakkelomma og ingen ville merket det. (gjorde det ikke da så klart...haha)
Og er du en av de som har fått sitt navn på det store kortet, så skal du igjen ha tusen takk! Det ble et minne for livet, som jeg alltid vil ta godt vare på.
Klem.
Jeg prøvde bare å lete etter eldre enn 10 innlegg, så jeg søkte på nicket mitt - fordi jeg husker ikke hva tråden som jeg leter etter, heter... Noen som kan fortelle meg hvordan jeg skal finne tidligere innlegg som jeg har svart på? Altså det går jo bare å finne de siste 10 innleggene, og jeg leter etter innlegg nr 15 sånn ca.
Men mens vi er her...
Dette var en koselig tråd. Ble så rørt.
Må bare rette litt på fakta; jeg ble innlagt 2,5 dager (natt til onsdag) før vi skulle gifte oss på fredagen. Så jeg rakk å avtale med sykehuspresten og forberede meg med bl.a salmer til den kirkelige vielsen. (vi skulle egentlig, etter planen, giftet oss på Tinghuset - borgerlig - og deretter få kirkens velsignelse i forbindelse med barnedåpen) Det var litt pes, ettersom jeg var ganske så syk, men jeg var fast bestemt på at bryllupet skulle finne sted. Hvis ikke fjellet kunne komme til meg, fikk jeg heller gå til fjellet selv.
Og i dag er KO en aktiv og frisk gutt på 6 år, som skal begynne på skolen.
Hans eneste utfordring, er at han er en stabukk, og lærer litt i sitt eget tempo. Men plustelig så kan han det vi har mast på lenge. Så det går litt rykkvis med ham. Tror det kan bli en utfordring på hans lærer, som virket lettere oppgitt av KO under lek som skulle innføres, nesten tvang følte jeg. Pedagogisk korrekt adspredelse er ikke det han er mest vant til. Han liker å leke og herje, uten disse reglene man får. (Ballspill er ikke hans greie, for å si det sånn).
Men ellers har det gått strålende med KO. Aldri vært syk - bare influensaen, omgangssyke og forkjølelse. Men lite, sammenlignet med andre barn.
Og fra å ha vært undervektig hele tiden, har han nå begynt å legge seg ut, og er en morsom og utadvent fyr.
Helt uvirkelig å tenke på at han var 850 gram på det minste, og brukte dukkeklær. Han sov i et rede laget av håndklær oppå babyputen sin, som han kunne bruke som madrass... Kunne puttet ham i jakkelomma og ingen ville merket det. (gjorde det ikke da så klart...haha)
Og er du en av de som har fått sitt navn på det store kortet, så skal du igjen ha tusen takk! Det ble et minne for livet, som jeg alltid vil ta godt vare på.
Klem.
KristineBirgitte
Forumet er livet
Å mimre...Godhjerta skrev:
Jeg prøvde bare å lete etter eldre enn 10 innlegg, så jeg søkte på nicket mitt - fordi jeg husker ikke hva tråden som jeg leter etter, heter... Noen som kan fortelle meg hvordan jeg skal finne tidligere innlegg som jeg har svart på? Altså det går jo bare å finne de siste 10 innleggene, og jeg leter etter innlegg nr 15 sånn ca.
Men mens vi er her...
Dette var en koselig tråd. Ble så rørt.
Må bare rette litt på fakta; jeg ble innlagt 2,5 dager (natt til onsdag) før vi skulle gifte oss på fredagen. Så jeg rakk å avtale med sykehuspresten og forberede meg med bl.a salmer til den kirkelige vielsen. (vi skulle egentlig, etter planen, giftet oss på Tinghuset - borgerlig - og deretter få kirkens velsignelse i forbindelse med barnedåpen) Det var litt pes, ettersom jeg var ganske så syk, men jeg var fast bestemt på at bryllupet skulle finne sted. Hvis ikke fjellet kunne komme til meg, fikk jeg heller gå til fjellet selv.
Og i dag er KO en aktiv og frisk gutt på 6 år, som skal begynne på skolen.
Hans eneste utfordring, er at han er en stabukk, og lærer litt i sitt eget tempo. Men plustelig så kan han det vi har mast på lenge. Så det går litt rykkvis med ham. Tror det kan bli en utfordring på hans lærer, som virket lettere oppgitt av KO under lek som skulle innføres, nesten tvang følte jeg. Pedagogisk korrekt adspredelse er ikke det han er mest vant til. Han liker å leke og herje, uten disse reglene man får. (Ballspill er ikke hans greie, for å si det sånn).
Men ellers har det gått strålende med KO. Aldri vært syk - bare influensaen, omgangssyke og forkjølelse. Men lite, sammenlignet med andre barn.
Og fra å ha vært undervektig hele tiden, har han nå begynt å legge seg ut, og er en morsom og utadvent fyr.
Helt uvirkelig å tenke på at han var 850 gram på det minste, og brukte dukkeklær. Han sov i et rede laget av håndklær oppå babyputen sin, som han kunne bruke som madrass... Kunne puttet ham i jakkelomma og ingen ville merket det. (gjorde det ikke da så klart...haha)
Og er du en av de som har fått sitt navn på det store kortet, så skal du igjen ha tusen takk! Det ble et minne for livet, som jeg alltid vil ta godt vare på.
Klem.
<3
åååååhhhh!! Bv i gamledager. Før svindling, før trolling(den værste av den) og alt tullet...
Den gangen vi ventet på fødehistorier, poster fra sladrevenner, fulgte hverandres historier på grunn av at vi faktisk hadde blitt kjent og brydde oss, ikke bare på grunn av ren nyskjerrighet.
Den gangen man faktisk kunne stole på historiene og menneskene.
*savne*
Den gangen vi ventet på fødehistorier, poster fra sladrevenner, fulgte hverandres historier på grunn av at vi faktisk hadde blitt kjent og brydde oss, ikke bare på grunn av ren nyskjerrighet.
Den gangen man faktisk kunne stole på historiene og menneskene.
*savne*
Godhjerta
Glad i forumet
åååååhhhh!! Bv i gamledager. Før svindling, før trolling(den værste av den) og alt tullet...Rekekreke skrev:
Den gangen vi ventet på fødehistorier, poster fra sladrevenner, fulgte hverandres historier på grunn av at vi faktisk hadde blitt kjent og brydde oss, ikke bare på grunn av ren nyskjerrighet.
Den gangen man faktisk kunne stole på historiene og menneskene.
*savne*
Ja, så sant. Akkurat slik var det her i gamledager... :-)
¤Woolfmother¤
Forumet er livet
Godhjerta skrev:
åååååhhhh!! Bv i gamledager. Før svindling, før trolling(den værste av den) og alt tullet...Rekekreke skrev:
Den gangen vi ventet på fødehistorier, poster fra sladrevenner, fulgte hverandres historier på grunn av at vi faktisk hadde blitt kjent og brydde oss, ikke bare på grunn av ren nyskjerrighet.
Den gangen man faktisk kunne stole på historiene og menneskene.
*savne*
Ja, så sant. Akkurat slik var det her i gamledager... :-)
Det begynner å bli leeeenge siden :O
Godhjerta
Glad i forumet
¤Woolfmother¤ skrev:
Godhjerta skrev:
åååååhhhh!! Bv i gamledager. Før svindling, før trolling(den værste av den) og alt tullet...Rekekreke skrev:
Den gangen vi ventet på fødehistorier, poster fra sladrevenner, fulgte hverandres historier på grunn av at vi faktisk hadde blitt kjent og brydde oss, ikke bare på grunn av ren nyskjerrighet.
Den gangen man faktisk kunne stole på historiene og menneskene.
*savne*
Ja, så sant. Akkurat slik var det her i gamledager... :-)
Det begynner å bli leeeenge siden :O
Ja virkelig..
Og jeg som var så avhengig... Men det positive nå, er at jeg er her så sjelden, at jeg går glippa av alle intriger og troll da.
Godhjerta
Glad i forumet
Så bra at det har gått så fint med gutten din, må ha vært en skremmende og traumatisk opplevelse!FrkPedersen skrev:
Fantastisk at folk brydde seg og gjorde noe fint for deg
Takk.
Det burde kanskje vært skremmende og traumatisk, den opplevelsen jeg hadde. Men jeg var så trygg på situasjonen at jeg ikke forstod hvorfor alle skulle komme bort til meg for å trøste meg. Daglig opplevde jeg snille folk som la armen sin rundt mine skuldre, og "forstod" hvor vanskelig jeg hadde det. Men selv forstod jeg det ikke. Jeg så alle de andre mødrene i samme situasjon som meg (bodde jo på sykehuset i 3 mnd), og så hvor fælt de hadde det. Men selv forstod jeg ikke helt deres strev. Jeg bare visste inni meg at det skulle gå bra, og at vi var i de beste hender. (men jeg husker jo at jeg hadde dårlige dager og vanskelige situasjoner jeg også naturligvis.)