Gode foreldre

M

My heart

Guest
Det er ikke slik at vi mister alle følelser på skalaen, og kun sitter igjen med blidheten og tålmodigheten når en blir foreldre.

Mange her inne og ellers i samfunnet er veldig opptatt av å gjøre alt politisk korrekt som foreldre.

Selv om jeg stort sett er fornøyd med meg selv som mor... så
Herregud så mange ganger jeg har feilet.
Vært for streng, for ettergivende osv.

Når en er i full jobb blir en sliten, og når en blir sliten blir en også ikke den beste utgaven av seg selv alltid.

Mange reagerer på uperfekte foreldre sitater..
men ingen av oss er perfekte

Synes det er helt innafor at folk sier de er lei av cuper, leke på gulvet med barna, lei nattevåk, lei kranglete barn osv.
Klart vi blir lei og sliten. Men det betyr ikke at vi ikke gjør en god jobb
 
Last edited by a moderator:
En god forelder gjør det beste de kan med det de har. Så lenge barnet har det bra hvertfall. :)

Absolutt. De aller fleste gjør så godt de kan.
Så er livet også forutsigbart. Noen foreldre går gjennom samlivsbrudd, sykdom, mister jobben eller andre ting som gjør det krevende å være på topp.
Livet får i faser, og det er viktig å ta vare på seg selv ❤️ Er en god mot seg selv har en mer å gi sol foreldre også.
 
Det er ikke slik at vi mister alle følelser på skalaen, og kun sitter igjen med blidheten og tålmodigheten når en blir foreldre.

Mange her inne og ellers i samfunnet er veldig opptatt av å gjøre alt politisk korrekt som foreldre.

Selv om jeg stort sett er fornøyd med meg selv som mor... så
Herregud så mange ganger jeg har feilet.
Vært for streng, for ettergivende osv.

Når en er i full jobb blir en sliten, og når en blir sliten blir en også ikke den beste utgaven av seg selv alltid.

Mange reagerer på uperfekte foreldre sitater..
men ikke av oss er perfekte

Synes det er helt innafor at folk sier de er lei av cuper, leke på gulvet med barna, lei nattevåk, lei kranglete barn osv.
Klart vi blir lei og sliten. Men det betyr ikke at vi ikke gjør en god jobb
Amen !
 
Kunne ikke sakt det bedre selv. Vi har så høyt press i samfunnet og skal vise oss perfekte utenfra.. se hva vi gjør, se hva jeg har kjøpt og hvordan det ser ut hos oss. Er såååå dritt lei dette at jeg spyr!!!
Hva med oss som blir rammet av kroniske sykdommer. Som iallfall ikke kan leve opp til «super familie og mor» mangen ganger jeg blir nedstemt for at jeg ikke får til det de andre gjør, og du får det i fleisen hele tiden. Jeg er veldig opptatt av å fortelle og vise hvor glad og stolt jeg er av ungene mine selv om energien min ikke rekker alltid til!
Folk blir usikker på seg selv og redd hva andre synest og mener om dem. Det gjør iallfall jeg, selv om at jeg vet at jeg gjør det beste jeg kan.
Vi må hver flinkere å publisere den skikkelige hverdagen vår og ikke bare glansbilder..det blir det samme som fotomodeller og press på tenåringer at de skal se slik ut! Vi er nødt til å snu denne skuta og vise at det er faktisk OK å hver slik som du er!
 
Kunne ikke sakt det bedre selv. Vi har så høyt press i samfunnet og skal vise oss perfekte utenfra.. se hva vi gjør, se hva jeg har kjøpt og hvordan det ser ut hos oss. Er såååå dritt lei dette at jeg spyr!!!
Hva med oss som blir rammet av kroniske sykdommer. Som iallfall ikke kan leve opp til «super familie og mor» mangen ganger jeg blir nedstemt for at jeg ikke får til det de andre gjør, og du får det i fleisen hele tiden. Jeg er veldig opptatt av å fortelle og vise hvor glad og stolt jeg er av ungene mine selv om energien min ikke rekker alltid til!
Folk blir usikker på seg selv og redd hva andre synest og mener om dem. Det gjør iallfall jeg, selv om at jeg vet at jeg gjør det beste jeg kan.
Vi må hver flinkere å publisere den skikkelige hverdagen vår og ikke bare glansbilder..det blir det samme som fotomodeller og press på tenåringer at de skal se slik ut! Vi er nødt til å snu denne skuta og vise at det er faktisk OK å hver slik som du er!

Enig! Det er noe som heter BRA NOK og GODT NOK!
Alle foreldre gjør sitt beste.

Mine barn er vant til at vi voksne; leser avisa, tar en middagshvil, gjør husarbeid osv.
Barna trekker seg også inn på rommet når de trenger alenetid.
Det er fullstendig misforstått at vi foreldre skal være «på» hele tiden. Vi kveler barna våre.
Det er heller ikke realistisk.
Barn som vokser opp og er vant til å være i sentrum til en hver tid er mer ødeleggende for barnet, enn barn som vokser opp med å lære seg å vente på tur, kjede seg litt, se at de voksne trenger å gjøre husarbeid osv.

Da jeg vokste opp hørte vi aldri ordet «kvalitetstid»
Vi barna var med de voksne å ta opp poteter i åkeren, plukke stein og delta i husarbeid.
Vi hadde «kvalitetstid» i form av realistiske forventninger.
For at en familie skal fungere, må alle få tilfredsstilt sine behov.
En skal ikke glemme seg selv selv om en får barn.

Men det er jo faser i barnas liv som gjør at vi må prioritere annerledes. Det er forskjell på en baby og en tenåring.

Vi mødre skal ikke ha dårlig samvittighet for å ta vare på oss selv også i en travel hverdag.

Heier på alle flotte mødre som gjør så godt de kan ❤️❤️❤️
 
Fin tråd ❤️ Flott med en påminnelse om at det er noe som heter god nok :)
 
Jeg føler at i dagens samfunn er alt feil. Enten ignorerer vi barna våre og har nesa i en skjerm hele tiden ellers så syr vi puter under armene på dem og gir dem for mye oppmerksomhet.

Mine barn har dager de ser for mye på tv og jeg sitter med nesa i ipad eller mobil (barnetv er heller uinteressant), de har dager der tv'en ikke har vært på og mobilen min ligger lydløs med 5 ubesvarte anrop. De får grandiosa til middag, de får hjemmelaget mat laget fra bunnen med masse grønnsaker. De får med seg arrangementer rundt omkring, men noen gidder vi ikke ta dem med på. De kan få skikkelig kjeft, kanskje delvis ubegrunnet fordi mamma eller pappa er stresset eller har en dårlig dag, eller de kan bli dullet med. Livet er fullt at kontraster, også i hverdagen som forelder.

Det jeg ser, er at selv om hverken jeg eller barn mine er perfekte, så er de lykkelige. De vet at de er elsket og vil alltid ha det de trenger. Når jeg sier natta om kvelden og ansiktene deres bare lyser opp mot meg og de MÅ ha nattasang og kos før jeg kan gå tenker jeg at dette er lykkelige barn og det er godt nok:)
 
Jeg føler at i dagens samfunn er alt feil. Enten ignorerer vi barna våre og har nesa i en skjerm hele tiden ellers så syr vi puter under armene på dem og gir dem for mye oppmerksomhet.

Mine barn har dager de ser for mye på tv og jeg sitter med nesa i ipad eller mobil (barnetv er heller uinteressant), de har dager der tv'en ikke har vært på og mobilen min ligger lydløs med 5 ubesvarte anrop. De får grandiosa til middag, de får hjemmelaget mat laget fra bunnen med masse grønnsaker. De får med seg arrangementer rundt omkring, men noen gidder vi ikke ta dem med på. De kan få skikkelig kjeft, kanskje delvis ubegrunnet fordi mamma eller pappa er stresset eller har en dårlig dag, eller de kan bli dullet med. Livet er fullt at kontraster, også i hverdagen som forelder.

Det jeg ser, er at selv om hverken jeg eller barn mine er perfekte, så er de lykkelige. De vet at de er elsket og vil alltid ha det de trenger. Når jeg sier natta om kvelden og ansiktene deres bare lyser opp mot meg og de MÅ ha nattasang og kos før jeg kan gå tenker jeg at dette er lykkelige barn og det er godt nok:)

Denne traff meg! ❤️
 
Jeg føler at i dagens samfunn er alt feil. Enten ignorerer vi barna våre og har nesa i en skjerm hele tiden ellers så syr vi puter under armene på dem og gir dem for mye oppmerksomhet.

Mine barn har dager de ser for mye på tv og jeg sitter med nesa i ipad eller mobil (barnetv er heller uinteressant), de har dager der tv'en ikke har vært på og mobilen min ligger lydløs med 5 ubesvarte anrop. De får grandiosa til middag, de får hjemmelaget mat laget fra bunnen med masse grønnsaker. De får med seg arrangementer rundt omkring, men noen gidder vi ikke ta dem med på. De kan få skikkelig kjeft, kanskje delvis ubegrunnet fordi mamma eller pappa er stresset eller har en dårlig dag, eller de kan bli dullet med. Livet er fullt at kontraster, også i hverdagen som forelder.

Det jeg ser, er at selv om hverken jeg eller barn mine er perfekte, så er de lykkelige. De vet at de er elsket og vil alltid ha det de trenger. Når jeg sier natta om kvelden og ansiktene deres bare lyser opp mot meg og de MÅ ha nattasang og kos før jeg kan gå tenker jeg at dette er lykkelige barn og det er godt nok:)

Akkurat slik er det. Det er det som er realiteten i hverdagen til folk flest. Barn har ikke vondt av å se at foreldrene er slitne, og trenger å forsvinne litt på et nettbrett eller TV.
Jeg er oppvokst med foreldre som hviler middag, leser avisen i fred og ro, eller at mamma har venninnetid på verandaen i fred.

Vi er livredde for å gjøre feil som foreldre. Vi blir poppet full av artikler om sunn nok mat til barna, oppdragelse, best i test klær, og hva som er pedagogisk riktig til en hver tid.
I barselgrupper blir det gjerne diskutert slike ting.
Mange GODE foreldre føler de ikke strekker til, og i tillegg til foreldrerollen skal vi være flinke på jobb også, prestere!

Mange foreldre blir utslitt av dette presset samfunnet legger opp til. Samfunnet er jo oss.

Å slenge på en grandios og tenke at det er godt nok!!
Hvorfor skal vi mødre føle at vi aldri strekker til.. selv om barna våre er lykkelig og fornøyd?
 
Enig, ingen kan klare å være på topp hele tiden. Vi må godta oss selv så godt vi kan - da blir vi bedre også mot andre. Og lære oss at godt nok faktisk ER godt nok. Og noen dager er vi sikkert superduper, og da er det jo veldig stas :) Jeg sa til min sønn i dag at han er den søteste gutten jeg vet. Han svarte at jeg er den beste mamman han vet. Og jeg føler meg helt elendig som mor for tida. Men god nok for gutten min tydeligvis :)
 
Back
Topp