Gode følelser rundt fødsel....

Gullklump

Gullklump

Forelsket i forumet

Hei, lager en tråd med gode følelser rundt fødselen....

Jeg vet som alle andre at ikke alt er like lett med fødsel, og like godt, hadde en tøff fødsel sist... Men har lyst for min egen del å lage en tråd med KUN positive ting, Ingenting negativt tillatt......

Hadde besøk av en venninne en kveld, og vi satt og mimra om gode ting med fødselen, det ga en herlig følelse, kjente jeg gledet meg litt.... Noen som har noe positivt å si??????? eller morsomme historier og dele som gjør det litt lettere...

Jeg husker jeg var så spent på å se han,, og det er jeg denne gangen også... For etter så mange uker i magen så har jeg en forestilling om hvordan han er...

Gleder meg til det magiske øyeblikket da jeg får se han, holde han og endelig få kose litt med han :) 

Gleder meg enormt til reaksjonen på han som skal bli storebror....

 
det beste ved min fødsel var når jeg hør han for første gangen og når jeg fikk se han rett etter på. var sånn han fikk navnet Ask. han virket som en sterk mann. 
 

MammatilAsk skrev:
det beste ved min fødsel var når jeg hør han for første gangen og når jeg fikk se han rett etter på. var sånn han fikk navnet Ask. han virket som en sterk mann. 

Så herlig, kjenner jeg får gåsehud og tårer i øynene......emoticon
 
Gullklump: Godt iniativ!! :)

Jeg kjenner også på den gleden over å få babyen i armene. Og å dele denne opplevelsen med mannen min  <3 

Også tenker jeg at jeg er jo føstegangs - vet ikke hva jeg går til. Tar utganspunkt i at det blir en fin opplevelse :)
 

Caffa, du har et fint utgangspunkt, jeg liker emoticon

Det var kun det jeg hadde i fokus sist fødsel, at det eneste som betydde noe var øyeblikket jeg fikk se han, resten (fødselen) var egentlig bare en liten del av hele svangerskapet.... 

Husker svigerinnen min spurte meg etter fødselen om det var den fineste ungen i verden....

Jeg måtte svare: Nei, men det er den eneste i hele verden... Alt stoppet opp de dagene på sykehuset, og jeg og mannen min satt bare å så på lille nurket vi hadde i armene... Helt utrolig fantastisk at vi har fått til noe så nydelig :)   

 
Veldig bra initiativ, har fått hørt nok "skrekk" historier :) Er selv førstegangsfødene, og har ikke tenkt så masse på fødselen enda. Vet liksom ikke helt hva jeg går til, annet enn at jeg gleder meg til babyen kommer og til den opplevelsen bare jeg og mannen min skal dele sammen. Er glad jeg har valgt og ikke vite kjønnet, da jeg tror det blir en ekstra motivasjon når jeg ligger der å presser :p Selv om jeg har en sterk følelse på hva det blir!
 
Ta her lika i..:)

Vi vet heller ikke kjønnet på babyen vår, og det er vi veldig spente på. Sier meg enig med Anonymen i at det også for min del blir en ekstra motivasjon av det. Er så spent på hva slags unge vi får jeg asså! Både på utseendet og på "oppførsel" allerede fra starten av.:D Travel og bestemt som mor, eller rolig og bedagelig som far?
I tillegg til å få møte barnet mitt, så gleder jeg meg veldig til reaksjonen til mannen min. Tenk at vi på en (forhåpentligvis) kort stund skal gå fra å være to til å være tre! Helt fantastisk spør du meg..:D

Siden vi er førstegangs vet vi fint lite om hva som venter, men jeg velger å tro at det går knakende godt. Jeg kan med sikkerhet si at kroppen min ikke er skapt til å hoppe, turne, eller løpe i særlig stor grad, så jeg tror nok at denne lille, robuste skapningen med de breie hoftene er skapt til å føde barn. Hehe..
 
Gleder meg som en liten unge til å oppleve dette på ny :) Det er 11 år siden sist jeg fødte, da var alt annerledes, jeg var bare 17 år, pappaen var en annen, det fantes ikke et koselig fødeloft og ikke et koselig barselhotell. Den gang sov jeg på rom med 3 andre damer som ikke en gang ville snakke med meg fordi jeg var så ung. Selve fødselen syntes jegvar fantastisk og har ingen skrekkopplevelse fra den :)
Nå føler jeg tiden ikke går fort nok, er så spent å se hvordan hun ser ut og hvordan fødselen blir :)
 
Jeg har gått til alle mine fødsler med et åpent sinn, og ikke latt meg farge av noens historier. Alle fødsler er unike og smerteopplevelsene forskjellige!

Mine beste minner totalt sett fra mine tre fødsler, er den første virkelige rien, den som setter alt i gang. Og følelsen av hvordan kroppen jobber, for å få barnet ut. Hvordan barnet sakte kommer lenger ned, og tilslutt presses ut av kroppen.

Jeg har en kropp som smertelindrer seg selv ved riktig pust og tanke, og har egentlig aldri opplevd smerter som har vært skremmende. Kun positive smerter, jeg vet jo hva som kommer med dem!

Jeg gleder meg veldig til siste fødsel.
 
For en super tråd :-) er selv annengangs fødende med sterk fødsels angst etter sist gang så kanskje dette kan hjelpe meg i å se mer positivt :-) Dere som ikke vet kjønnet ennå er SÅÅÅ heldige, det gjorde ikke vi heller sist, å hadde detvikke vært for mannen så hadde vi ikke visst nå heller :-) Men uansett det jeg gleder meg mest til er å få holde det lille vidunderet for første gang deilig følelse ;-)
 
Er enig i at man skal gå til fødsel med eit åpent sinn, det gjorde eg med mine to andre og har tenkt å gjere det igjen. Første fødsel var litt tøff og pågikk ganske lenge, mens andre fødsel fant eg stor glede i at eg fekk samme jordmor som første gangen, og berre det at ho sa til meg; Eg veit du hadde en litt tøff fødsel sist, men no skal eg gjere alt eg kan for at dette skal bli den BESTE. Ho var berre heilt fantastisk! Og det vart den beste fødselen.

Og ikkje minst den gode følelsen når man får babyen på magen
 
Det beste med fødselen er å endelig få se den lille som har oppholdt seg inne i magen. Når man får ungen opp og alt man kan tenke er at det så absolutt er verdt det og man lurer på hvordan man kan være så heldig å få den nydeligste ungen i verden...(igjen.) 
 
MIn startet med vannavgang og det var det beste ved hele greia. Jeg tenkte "YES!!!! I DAG FÅR VI KANSKJE ENDELIG MØTE HAN!!" Ble så happy at jeg måtte le da jeg så det skrekkslagne ansiktsutrykket til sambo da jeg vekket han for å fortelle at vannet hadde gått:)
 
Er førstegangs så jeg har ingen erfaringer å komme med. Kan bare si såpass som at jeg har begynt å glede meg skikkelig (er 35 uker i dag) til fødsel. Har ikke tenkt så mye på det hittil.. Men så stas det skal bli. Adrenalinet når ting endelig er i gang, se knøttet for første gang, IKKE minst se mannen med knøttet for første gang. Gleder meg - og om 7 uker har det garantert skjedd!
 
Gleder meg veldig til ting setter i gang, når jeg vet at det ikke er lenge til vi får se babyen vår. Husker hvor godt det var å ligge i badekar sist gang, det lindret veldig, og mellom riene slappet jeg max av med all varmen rundt meg. Badekaret var min positive "greie" under fødselen sist gang, sammen med mannen som strøk vann oppover ryggen min hele tiden :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp