Gode fødselshistorier

Tittetitt

Glad i forumet
Julibarna2014
Jeg tenkte å opprette denne tråden, hvor alle som har en god fødselhistorie kan fortelle denne. Jeg er førstegangsfødende og hører kun skrekkhistorier, så det hadde vært fint med noen historier som kan hjelpe til med å avskrekke hvordan det er å føde.
 
jeg har faktisk ikke skrevet fødselshistorie men ble selv skremt av skrekk historier folk før meg fortalte men når det skjedde , var det ikke så ille som jeg hadde forestilt meg !!

Må huske alle har jo forskjellige fødsel , smerten er jo det sammen men helt naturlig !
 
fødsel nr 2 : 
siden jeg hadde en styrtfødsel på nr 1 , fikke jeg beskjed om å dra til sykehuset så fort noe var anderledes med kroppen .. på natten 04.02.10 kjente jeg kynnere som var litt mer intense enn før , så vi valgte å reise inn på føden for en sjekk , som vi hadde gjort 4-5 ganger tidligere ..
vi kom på føden kl 04.15 , lå deretter med ctg i 30 min
sjekk 04.45 - 2 cm åpning , 1, 5 cm livmorshals , konklusjonen var at jeg ikke var i fødsel og kunne dra hjem .. reiste meg opp og vannet gikk .. hadde på dette tidspunktete ikke smerter , bare kynnere .. siden vannet gikk fikk jeg rom   i tillefelle noe skulle skje

05.55 riene begynner , og da begynte de ikke forsiktig , men uten stopp .. har 3 cm på dette tidspunkt
06.18 - er var vakre julie kommet til verden 3260gram og 49 cm lang

hele fødslene tok ca 20 min og var 2 pyntesting.. veldig intens og vond ,  men veldig fort
 
Er førstegangsfødende jeg også. Jeg klarer ikke å bli skremt av historiene, for jeg vet ikke hva jeg "går til". Skjønner jo at det kommer til å gjøre vondt, men tror det å føde er så individuelt. Jeg ser på en fødsel som noe som ikke kan beskrives, det må bare oppleves.
Tenk på at mammaen din har gått gjennom dette, bestemora di har gjort det samme, oldemora di har også født (osv. osv.). Før hadde de ikke smertestillende engang og fødselen var en stor risiko for moren. Vi er heldige som bor i Norge som har et helsevesen som følger oss opp gjennom graviditeten og fødselen :-)
De fleste velger å få flere barn, så de går gjennom en fødsel både to eller flere ganger :-)


 
kan jo også nevne at jeg hadde en den beste opplevelsen med nr 3 , men det var en igangsetting som var nøye planlagt , med epidural før de satt igang med drypp .. det fikk jeg fordi jeg styrtføder og har fødselangst .. så den er jo ikke en vanlig fødsel for de fleste .. men hadde ikke noe smerter før de siste 5 min .. gikk forøvrig mellom 5-8 min fra fødsel var igang til prinsessa vår var ute
 
Jeg syns egentlig det er ganske slemt å fortelle redselshistorier til folk som ikke har født selv. Jeg hadde en veldig fin fødsel, syns jeg selv. Vannet gikk hjemme, riene begynte med en gang. Kom inn på føden klokka halv sju. Hadde egentlig tenkt å klare meg uten noen form for smertestillende, men fordi blodtrykket mitt var gallopperende høyt, så sa jordmor at hun måtte bestille en epidural til meg. Da jeg fikk den, var alle smerter borte helt til det begynte å presse voldsomt nedover sånn ca kl 11.30. Da begynte jeg å presse og en halvtime etterpå var verdens skjønneste vidunder ute!
 


Juice skrev:
Er førstegangsfødende jeg også. Jeg klarer ikke å bli skremt av historiene, for jeg vet ikke hva jeg "går til". Skjønner jo at det kommer til å gjøre vondt, men tror det å føde er så individuelt. Jeg ser på en fødsel som noe som ikke kan beskrives, det må bare oppleves.
Tenk på at mammaen din har gått gjennom dette, bestemora di har gjort det samme, oldemora di har også født (osv. osv.). Før hadde de ikke smertestillende engang og fødselen var en stor risiko for moren. Vi er heldige som bor i Norge som har et helsevesen som følger oss opp gjennom graviditeten og fødselen :-)
De fleste velger å få flere barn, så de går gjennom en fødsel både to eller flere ganger :-)




Jeg er ikke redd for å føde, tvert imot, jeg gleder meg! Det jeg synes er synd er at man hører så sjeldent om fine fødselshistorier. Man skal selvfølgelig få fortelle sin historie, uansett hvordan den var, men hvor har det blitt av de fine historiene? Det er de som er viktig å fortelle slik at man kan få vekk litt av det skrekkbildet av det å føde.

Selv har jeg en mor som har en dårlig og en god fødselshistorie, men jeg hører bare om den gangen hun hadde en forferdelig fødsel, og hun forteller det om og om igjen. Det er de gode historiene som gjør meg mer sikker på at jeg skal klare dette:)
 
Jeg hadde en helt grei fødsel! Selvfølgelig var det dritvondt da det sto på som verst, men det var jeg forberedt på. 

Jeg fødte på føden (KK i Bergen) siden jeg hadde hatt vannavgang og ikke spesielt effektive rier... Lå med drypp i armen, og det var rimelig virksomt!:) Dryppet ble satt på kl. 14, og kl. 18 var lille Sondre ute. Jeg fødte helt uten smertestillende, og det gikk helt fint. Mellom 7 cm til full åpning var VONDT men tok heldigvis kort tid. Det var helt merkelig da jeg begynte å få trykketrang. Plutselig var de vonde riene vekke, og magen trykket liksom av seg selv. Måtte puste meg igjennom noen av de første trykkeriene for at det ikke skulle gå for fort, og det var litt ubehagelig, men når jeg endelig kunne begynne å trykke var det fantastisk befriende! Babyen var ute på 10 minutter, og det var helt fantastisk å få ham i armene mine!!! Jeg synes ikke det var spesielt vondt å trykke ham ut, men jeg måtte syes 3 plasser (små rifter). Det hadde jeg ikke merket noenting til. Jeg følte meg veldig godt ivaretatt av jordmødrene på føden. Kjempesøte damer hele gjengen!

Synes det er dumt når folk forteller skrekkhistorier til førstegangsfødende. Ingen fødsel er lik, og det er bedre å være innstilt på at man får en god fødsel! Tror fødselen går mye bedre da, enn hvis du er nervøs og redd og spent i kroppen.
 
Vannet gikk hjemme 02.00 natt til torsdag, ingen rier. Ringte inn og fikk time torsdag kl. 12.00 om der ikke hadde skjedd noe før. På sykethuset på torsdag lå jeg med ctg i ca 1t og fikk konstantert vannavgang, men fortsatt ingen rier, kunn litt kynnere. Fikk ny time fredag kl 12 om noe fortsatt ingenting hadde skjedd. 20.00 på torsdag begynte riene de begynte tett og regelmessig fra første ri. Vi telte rier ca. Til 00.00, men da var det så ond at jeg ikkeville være hjemme lenger. 00.30 var vi inne på føden og fikk et vente rom, hvor jeg ble komblet til ctg. ( alle fødestuene var opptatt.) ble skjekket 01.30 4cm :) fikk da en stikk pille. Fikk etterhvert en føde stue. Der var vi mye alene, de kom inn innimellom og spurte om der gikk greit. Jeg var første gangs så de regnet med det tok litt tid. 03.50 måtte jeg veldig på do. ( trudde jeg) og sa fra, men fikk beskjed om og legge meg ned og jordmor forsvant igjen ut av rommet, jeg skjente at noe begynte og skje, det var som om kroppen begynte ogpresse av seg selv. Jeg reiste meg opp av seng og tok tak i prekestolen, det var sterkt ned press. Etter noen få min tok jeg hånda ned før å skjenne, for. Jeg kjente noe der nede, og helt riktig der var det et hode. Sambo løp og hentet jordmor. Jeg ble igjen lagt i senga og 10 cm :) bare og presse. Presset i ca. 20 og min lille prins var ute :) 04.26 , 3525kg, 50 cm og 34 rund hode :)en fantastisk fødsel uten noe smertestillene( bortsett fra en stikkpille timer før :)
 


Tittetitt skrev:


Juice skrev:
Er førstegangsfødende jeg også. Jeg klarer ikke å bli skremt av historiene, for jeg vet ikke hva jeg "går til". Skjønner jo at det kommer til å gjøre vondt, men tror det å føde er så individuelt. Jeg ser på en fødsel som noe som ikke kan beskrives, det må bare oppleves.
Tenk på at mammaen din har gått gjennom dette, bestemora di har gjort det samme, oldemora di har også født (osv. osv.). Før hadde de ikke smertestillende engang og fødselen var en stor risiko for moren. Vi er heldige som bor i Norge som har et helsevesen som følger oss opp gjennom graviditeten og fødselen :-)
De fleste velger å få flere barn, så de går gjennom en fødsel både to eller flere ganger :-)




Jeg er ikke redd for å føde, tvert imot, jeg gleder meg! Det jeg synes er synd er at man hører så sjeldent om fine fødselshistorier. Man skal selvfølgelig få fortelle sin historie, uansett hvordan den var, men hvor har det blitt av de fine historiene? Det er de som er viktig å fortelle slik at man kan få vekk litt av det skrekkbildet av det å føde.

Selv har jeg en mor som har en dårlig og en god fødselshistorie, men jeg hører bare om den gangen hun hadde en forferdelig fødsel, og hun forteller det om og om igjen. Det er de gode historiene som gjør meg mer sikker på at jeg skal klare dette:)


Ja, det er sant det :-) Fint og høre de gode historiene også.
Mamma sier alltid til meg at det selvfølgelig gjør vondt å føde, men det øyeblikket man får barnet opp til seg er alle smertene glemt fordi man er så lykkelig.
 
Back
Topp