Gode eller vonde rier

Fin artikkel! Jeg velger å tenke positivt på fødsel og rier, og håper det kan hjelpe underveis :) er jo en naiv førstegangsfødende, så jeg vet jo ikke hva jeg går til - men er overbevist om at det hjelper å ha en positiv innstilling :) både til svangerskapet og fødsel :)
Jeg var overrasket sist gang over at det ikke var "vondere". Har også hørt flere som sier at de trodde det skulle være verre, så det kan fort gå godt! Jeg var innstilt på å dø av smerte, men kroppen takler jo naturlig smerte ganske godt :) Det ER vondt, men det var langt fra så vondt jeg trodde jeg kunne ha :P Positiv innstilling er kjempelurt!
 
Jeg var overrasket sist gang over at det ikke var "vondere". Har også hørt flere som sier at de trodde det skulle være verre, så det kan fort gå godt! Jeg var innstilt på å dø av smerte, men kroppen takler jo naturlig smerte ganske godt :) Det ER vondt, men det var langt fra så vondt jeg trodde jeg kunne ha :P Positiv innstilling er kjempelurt!
Positiv innstilling hjelper :) smerte er bare midlertidig. Og du kan styre ein del psykisk ved og tenke positivt :)
 
Jeg har vel egentlig bestemt meg for å være forberedt på det verste, så kanskje det ikke blir så ille som jeg ser for meg ;)
 
Jeg har vel egentlig bestemt meg for å være forberedt på det verste, så kanskje det ikke blir så ille som jeg ser for meg ;)

Her forventer jeg de verst tenkelige smertene, så får jeg heller bli positivt overrasket! :)

Det er noen som tenker at glasset er halvfullt, og andre at det er halvtomt ;)

For meg er det naturlig å ha en positiv innstilling til nye utfordringer/det ukjente :) det gjelder ikke bare fødsel, men det meste i livet. Som regel går det bra :)
 
Bra artikkel! :)
Psyken vår har enormt mye å si, på omtrent alt vi foretar oss - fødsel intet unntak! ;)
Gledet meg til fødsel med begge de første og er sikker på at det er derfor hastesnitt for meg var problemfritt. Fødsel nr 2 var vaginalt, og vondt, men ikke verre enn at jeg gjør dette igjen og gleder meg nok en gang:)
Fødsel er jo slutten på en æra og starten på et nytt avsnitt og et nytt liv:)
 
En tanke som jeg syns er god å ta med seg er at hver rie jeg har er en rie nærmere å få møte bebiss :)
 
Riene gjør jo VONDT det er ikke til å komme unna. :p Men jeg gleder meg til fødsel likevel, er så spent på hvordan det blir å gå denne gangen i forhold til sist. :)
 
Driver og forbereder meg ved hjelp av "en god fødsel", og ser fram mot fødselen med skrekkblandet fryd. Er veldig innstilt på at kroppen er lagd for å klare dette, og at det ender i verdens beste premie. Så prøver å fokusere på alt det positive med fødselen, og at hver ri gjør at vi er et hakk nærmere å treffe lillegull. Men samtidig er jeg også redd for å miste kontrollen og ikke takle smertene i det hele tatt, selv om jeg prøver å ikke tenke så mye på akkurat det :p
 
Det er noen som tenker at glasset er halvfullt, og andre at det er halvtomt ;)

For meg er det naturlig å ha en positiv innstilling til nye utfordringer/det ukjente :) det gjelder ikke bare fødsel, men det meste i livet. Som regel går det bra :)
Ja vi er alle forskjellige, og har vår egen måte å takle ting på :) jeg for min del gruer meg en del til fødselen, så derfor jeg er forberedt på store smerter!
 
Var helt åpen for alt sist unntatt epidural pga ekstrem sprøyteskrekk.
Endte med noe som virkelig ikke var en god fødselsopplevelse, men det var så absolutt ikke pga smerter eller innstillingen på forhånd. Så denne gangen går jeg heller inn i en evt fødsel med en bestemthet om at jeg IKKE skal ligge med pressrier i 2 t før de setter igang tiltak! Og det syns jeg er helt innafor av meg å sette som krav og å innstille meg på på forhånd. Ellers er jeg fortsatt innstilt på en god fødselsopplevelse med god støtte fra jordmor og vordende far. Istede for å bestemme meg for hvordan jeg vil fødselen skal være/bli stiller jeg meg åpen til at jordmor kan komme med sine anbefalinger og sin kunnskap når det trengs! Jeg tror at uansett når man har sett for seg på forhånd akurat hvordan fødselen vil utarte seg , kan man ende opp med å bli skuffa. Ting blir sjeldent sånn og det er bedre å ha et åpent sinn, men dele tanker og meninger om ting med de som skal være tilstede under fødselen.
 
I ånden "positiv tenking" har jeg bestemt meg for å fokusere mer på tålmodighet enn å hele tiden håpe på tidlig fødsel.

Etter turen til legevakten i går pga lyskestrekk (trodde det kunne være blodpropp) slo det meg at jeg synes jeg er litt egoistisk som hele tiden håper at jeg kan bli satt i gang eller at fødselen starter tidlig. Det aller beste for babyen er å være inne i magen så lenge som mulig, gitt at vi begge er friske og det ikke er noen komplikasjoner.

Jeg er litt lei og sliten, men jeg har klart å holde ut i snart 37 uker og jeg burde fint klare de neste 25 dagene til termin.

Jeg er så positiv til fødselen som jeg kan være og bekymrer meg ikke så mye over de mulige smertene. Det kan jeg tross alt ikke styre eller gjøre noe særlig med, men jeg kan jobbe med å være mindre utålmodig.
 
Jeg var overrasket sist gang over at det ikke var "vondere". Har også hørt flere som sier at de trodde det skulle være verre, så det kan fort gå godt! Jeg var innstilt på å dø av smerte, men kroppen takler jo naturlig smerte ganske godt :) Det ER vondt, men det var langt fra så vondt jeg trodde jeg kunne ha :P Positiv innstilling er kjempelurt!

Jeg ble også overrasket over at smertene ikke var værre! De er som du sier vonde, men opplevde de son overlevbare :)
 
Back
Topp