God torsdag

Fru H

Fru H

Mot nye tider
VIP
September 2012
God formiddag! =) 
Ferdig med nest siste nattevakt for denne gang og sitter og kikker på de nydelige blomstene fra mannen mens jeg spiser en liten skål med hjemmelaget müsli med solbæryoghurt

I dag skal jeg lufte valpen til søs siden hun skulle bort og han kan ikke være alene hele dagen, så da blir det tur på meg!
Nå p åmorgenkvisten har jeg fått levert T i bhg, begynt ryddingen i hagen og vasket litt klær. 
Nå har jeg brød i ovnen og venter på et lite kaffebesøk. 
Det er kaldt i dag, og snødde litt nå nettopp. Trampolina gjenstår, jeg må få pakket ned den i løpet av helgen!

Håper alle får en fin dag, jeg gleder meg til helg!
 
Heisann!

Her sitter jeg med Luna sovende i meitai på magen og har ro og fred for første gang på over en uke. Jeg leverte Alma i bhg litt før kl. ti. Hun har gått på antibiotika et par dager nå, og det går som en drøm å ta astmamedisinen:) Er allerede mye bedre og ville selv i barnehagen. Tror hun synes det er godt å være der etter over en uke. Hun ble hilset med at flere av barna kommenterte at hun var tilbake igjen:) Det ser ut som de har et utrolig fint fellesskap på avdelingen og det gjør meg så glad. 

I dag kommer søstera mi som bor i København en tur (etter at jeg har hentet Alma). Gleder meg. Jeg skal prøve å få trent før jeg henter Alma også. Ellers blir det nok en rolig dag- endelig!:) Jeg er nok ikke så tålmodig, for når jeg har begge hjemme, synes jeg selv det blir for mange irettesettelser fra min side. Alma drar/dytter i Luna, dytter fingrene hardt inn i ansiktet hennes, dunker i henne, osv., når hun er sliten eller vil ha min fulle oppmerksomhet. Jeg prøver å fjerne Luna fra situasjonen, eller gi Alma mer oppmerksomhet, men det går ikke alltid. Liker ikke å si så mye "ikke gjør sånn, Alma", osv., men der og da finner jeg ofte ikke noe bedre å si..Heve stemmen gjør jeg også, når jeg selv er sliten... Er nok godt både for store og små at jeg får litt ro og fred i dag. 
 
Jeg kjenner meg igjen i hva du sier - og jeg har bare ett barn, hehe!
Men det er ikke noe moro når alt blir så negativt. Teodor er også veldig opptatt av sinnssteminger og kommenterer alltid om jeg ikke er superblid. Om jeg snakker litt "hardere" til han enn jeg pleier får jeg ofte høre at jeg ikke er glad, at vi ikke er bestevenner og at jeg bare er sint

Og det er ikke noe koselig å høre, men heldigvis er det ikke ofte, men det er ikke så lett om man er sliten altså.
Hadde en veldig slitsom natt på jobb for litt siden, med utagering, politi og mye styr. Da var jeg veldig sliten og gråt da jeg skulle legge T et par kvelder etter.
Etter det har han vært veldig opptatt av om jeg er lei meg, og spør ofte om jeg er det hvis jeg kikker litt ut i luften eller liknende. 
"tenker du på noe, mamma?" 
Så søt da, passer på mamman sin :-p
 
Så herlig han er:)

Utrolig hva de får med seg altså. En dag her ble jeg så sint på mannen min at jeg slamret med et par dører (utrolig barnslig av meg- men ja, jeg har litt temperament). Dette er jo heldigvis ikke hverdagskost, men både jeg og mannen min observerte at Alma begynte å slamre med dørene etterpå... Da fikk jeg i hvert fall dårlig samvittighet! Det er virkelig sånn at vi voksne er modeller, og barn med "dårlig" oppførsel har det nok ofte fra foreldrene. Jeg snakket med henne om det etterpå, og spurte om hun hadde blitt redd da jeg slamret med dørene. Og sa at jeg ikke skal gjøre det mer:)

Alma har aldri kommentert at jeg er sint eller i dårlig humør. Jeg har spurt henne noen ganger, syns du mamma er mye sint? Da har hun svart nei. Men i går spurte jeg om hun syntes jeg ble fort sur, og da sa hun ja! Så jeg skal virkelig prøve å gjøre det mer positivt framover. Jeg er veldig bevisst på dette, men bevisstheten hjelper jo ikke om jeg ikke faktisk gjør noe med det.

Litt godt å høre at jeg ikke er alene om å ha slike dager:) I en jobb hvor du går igjennom tøffe ting, er det veldig naturlig tenker jeg, at noe av det tøffe sitter i og at det kan komme til uttrykk (men viktig at det er muligheter for dette på selve arbeidsstedet og at dere har metoder for å "puste ut"). Jeg tror i hvert fall vi er flinkere til å snakke med barna våre nå enn i forrige generasjon, og jo større barna våre blir, jo mer vil de forstå. 
 
Jeg har en veldig flink sjef som akkurat sendte meg tips på mail om relasjonssenteret.no
De har kurs om relasjoner med barn. Jeg bestilte en bok som heter Relasjoner med barn pluss en barnebok. Fint med litt input.. dette er akkurat i min ånd og i den linje jeg tenker om barn og følelser, så jeg gleder meg til å friske opp og "starte litt på nytt" med meg selv som mamma!
 
Det er utrolig spennende temaer, og jeg hang meg spesielt opp i det du sa om at man må ha mulighet til å tømme seg når man har en slik jobb. 
Det er det vi ikke har hatt, vi står med en ledelse i ryggen som ikke hjelper oss med verktøyene vi trenger for å få "orden" på disse barna/ungdommene så alt har sklidd helt ut. 
Og derfor var jeg en stund veldig frustrert, spesielt de siste fridagene mot jobb og de dagene jeg jobbet. 
Nå går det heldigvis bedre, men mye kunne vært anderledes. 

Jeg er også veldig opptatt av å beklage meg til T om jeg skulle reagere på måter jeg ikke ønsker å reagere på, og prøve å få han til å forstå at det ikke er hans feil og at jeg ikke mener det. 
Synes det er viktig =)
 
Huff, Fru H, da forstår jeg ekstra godt at du blir sliten. Det er HELT nødvendig på en slik arbeidsplass, tenker jeg. Håper dette bedrer seg. Har dere et verneombud som kan ta opp dette med ledelsen? Det er jo bare ikke bra nok. Veiledning er også noe dere burde ha i deres jobb, som jeg tror man faktisk har krav på. 
 
"Saken" er tema hele tiden og vi møter en slags forståelse for ting, men det blir ikke gjort noe. 
Veiledning har vi, men kommer likevel ingen vei.
Men ting går litt bedre nå da, selvom det er mye frustrasjon.
 
Håper tiden frem mot baby går fort da :-) Er veldig babysyk selv!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp