Så herlig det blir med fri, kan jeg tenke meg:) Får meg til å tenke på hvor heldig jeg egentlig er som er i permisjon!
Jeg er nå en tur hos mamma og pappa og blir her til og med 17. mai. Så får mannen min to kvelder helt for seg selv, blir nok godt og litt tomt for han.
Vi var ute og spiste sammen i går kveld, jeg må innrømme at jeg gråt av glede over å sitte der, det var helt fantastisk. En tidligere ansatt i Almas bhg satt barnevakt, og jeg tror det gikk over all forventning. Men lille Luna, hun viser allerede nå preferanse for mammaen sin- det er vel ikke så uvanlig- vil omtrent ikke drikke av flaske om det ikke er jeg som gir den. Så jeg som hadde stresset med å få nok melk til henne (hadde vel nærmere 200 ml i kjøleskapet og ca. 300 ml i fryseren for sikkerhets skyld), kom hjem for å høre at hun hadde drukket 30 ml.. Det samme skjedde da jeg var min første tur ut sist helg. Med meg drikker hun minst 80. Det samme nå hos mamma og pappa, hun roer seg ikke hos dem, så jeg får ikke den avlastningen jeg skulle hatt når jeg skal legge Alma feks., hun skriker hos foreldrene mine så jeg blir avbrutt i leggingen, når jeg kommer for å se om hun er sulten eller noe, så roer hun seg og sovner i armene mine... Det gjør det litt vanskelig å gå ut igjen, syns jeg. Alma bekymrer jeg meg ikke for, med henne hadde alt gått helt supert. Hun er jo også vant til å være borte fra oss når hun er i bhg. På tross av dette skrek hun "mamma", "mamma" etter meg da jeg var ute sist helg, mens både bestemora og pappaen var der, så er det ikke den ene, er det muligens den andre....
Men å, så godt det var for oss å sitte og snakke sammen sånn igjen på et så koselig sted (var på Klosteret i Oslo. Så jeg skal leve lenge på den opplevelsen:) Med disse to kveldene ut på litt over en uke, har jeg vært mer ute enn på to år, har jeg på følelsen...:) Så ja, det skal leves lenge på.
