Gleder meg til fødselen!!!

Gullklump

Gullklump

Forelsket i forumet

Det er vondt og bla, bla, bla som alle sier, vet det fordi jeg har gjort det før.....

MEN DET ER ET MAGISK ØYEBLIKK!!!!!!!!!!!

Det er da jeg får se nurket i magen for første gang, og det er helt utrolig!

 
Ja jeg gleder meg å! å har å gjort det før!
Kjenner heg gleder meg til spnningen di siste dagene å når riiene tar seg opp å man må dra med fødebag til sykehuset:)

Fikk gutten min direkte opp på brystet sist så håper på det samme nå! Var en MAGISIK øyblikk
 
Jeg gleder meg ikke :P 

Men jeg gleder meg veldig til det sekundet det er over, og man har den lille på brystet :)
 
Jeg skal ha ks denne gangen så da renger jeg med at det blir noe annet å vente denne gangen.
 
Jeg satser på at jeg kan klare å glede meg litt mer om en mnd ca, for akkurat nå gleder jeg meg ikke et sekund til fødselen.
 
Heldig du!! Jeg gleder meg i grunn ikke noe særlig. Det gikk jo helt fint sist, men var jævelig når det sto på. Håper det går kjappere denne gangen.

Men enig i at øyeblikket da babyen kommer på bryste å vi får se h*n for første gang er ordentlig MAGISK. Så akuratt det gleder jeg meg også til:)
 
Jeg gleder meg til ks på lik linje som jeg gledet meg til å føde vaginalt førstegang :) :)
Jeg gleder meg til å høre babyens første skrik-Jeg gleder meg til å snuse på babyen før de tar hun vekk litt-Jeg gleder meg til å dele dette øyeblikket med mannen min-Jeg gleder meg til å vise babyen frem til storebror:) :) Jeg GLEDER meg :) :)
 
For å si det sånn: Jeg gleder meg også til fødselen, for det er en spesiell opplevelse jeg virkelig ikke ville vært foruten! Nr 1 ble tatt med keisersnitt, og var prematur, så opplevelsen med nummer 2 var fantastisk. MEN ikke alle opplever øyeblikket barnet kommer på magen som fantastisk. Jeg hadde vært våken i to fødn, var utslitt, så den fantastiske øyeblikket der hadde ikke jeg. Og grunnen til at jeg forteller det er rett og slett fordi det er også normalt at det ikke føles slik, til de som eventuelt ikke har født før tenker jeg. Tok et par timer med søvn før jeg ble såpass at jeg greide å virkelig nyte ham og hvor hærlig det var å bli mamma igjen!
 

Så bra å lese at det er noen som gleder seg

Jeg er ikke helt der da gikk fikk fødselsangst etter nr 3 og er veldig redd for at dette barnet skal være alvorlig syk som vår lille nr 4.

Så jeg tenker ikke så mye på det, for det kan fort bli mye for min del. Men når det er sagt så gleder det meg å lese at det er noen som gleder seg:)

 
Jeg gleder meg også vanvittig mye!!!!  

Ble igangsatt begge de andre gangene, og hatt intense rier uten stopp..Men det gikk jo supert. Første tok 10 timer og nummer to tok bare 1 time fra start til slutt!
Håper å få oppleve at fødselen starter av seg selv denne gangen!!:)
 
Alle de smertene og vondtene er så absolutt verdt det lille nurket man får til brystet sitt. Jeg forbannet alle og enhver under fødsel, jeg var virkelig cruella de vil! At min mann og jordmor ikke fikk lyst til å slå til meg skjønner jeg ikke! 
Jeg ble satt i gang så jeg hadde en intens fødsel uten noen form for pauser i 7 lange timer.

Men jeg hadde med glede gått gjennom det en gang til! Og gleder meg faktisk til neste gang. Har man vært gjennom det en gang så vet man hvor enorm gleden over å få holde barnet sitt for første gang er, alt annent blekner i forhold. Gjorde hvertfall det for meg :)
 
Jeg gleder meg også :-D Men jeg må si at jeg gruer meg litt mer denne gangen, når jeg vet hvor vondt det var... Men under de vondeste riene var det jo fantastisk å få kjenne på bakhodet som så vidt stakk ut, og oppdage at babyen hadde mye hår! Og etterpå lå han bare på brystet mitt mens morkaka ble født og stingene satt. Jeg var så sjelven at jeg ikke klarte å løfte han for å se hvilket kjønn det var en gang. Det spurte jeg først om etter et kvarter. Var så deilig å endelig ha gullet sitt å lukte på og kose med!! Jeg stengte ute hele verden (også hva som skjedde ved underlivet mitt) og holdt han fast :) Får nesten tårer i øynene av å tenke på det nå...
 
Jeg er førstegangsfødende.. og kan ikke si jeg gleder meg. Har vært mange i min omgangskrets som har hatt skremmende opplevelser- så jeg har egentlig prøvd å ikke tenke så mye på det enda. Hadde vanskelig nok for å innse at dette kunne gå bra, så har ikke turt å forberede meg så mye på det magiske enda. Men håper jeg klarer å roe nervene og tenke at dette skal gå bra og at jeg skal faktisk være så heldig å få en baby til slutt
 

Lykka skrev:
Jeg er førstegangsfødende.. og kan ikke si jeg gleder meg. Har vært mange i min omgangskrets som har hatt skremmende opplevelser- så jeg har egentlig prøvd å ikke tenke så mye på det enda. Hadde vanskelig nok for å innse at dette kunne gå bra, så har ikke turt å forberede meg så mye på det magiske enda. Men håper jeg klarer å roe nervene og tenke at dette skal gå bra og at jeg skal faktisk være så heldig å få en baby til slutt

Slike historier fikk jeg også mange av første gang, det var slitsomt.

Men for meg hjalp det veldig og holde fokuset på at det var dette øyeblikket som var siste innspurt, det var da jeg skulle få se nurket. Og med den innstillingen fikk jeg en fin fødsel :)

Jeg gikk 15 dager over tid, ble igangsatt og endte nesten opp med keisersnitt, men jeg gjør det glatt igjen MANGE ganger.... 

Håper virkelig du kan finne noe å glede deg til når det gjelder fødselen, for da blir det så mye lettere ;)

 
Vil bare påpeke at når en har gått 9 mnd med kul på magen så er man VELDIG KLAR for å få den babyen ut. Så jeg tror nok de fleste kan skrive under på at når man har en uke eller to igjen til termin dato ( eller før) så skjer det noe urmennesklig med oss damer. På godt og ondt skal den babyen ut samme hva, nesten uansett hvilket hull. hehehehe

Når det står på så jobber kroppen din sammen med deg på en måte du ikke har opplevd før, og du henter og krefter gjerne som du ikke viste om. Noen av oss gir jordmora sparken,lege og! knis
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp