Gleder meg sånn til å fortelle :-)

[Septokt19]

Jeg gleeeder meg sånn til å fortelle om spiren, at det kribler skikkelig når jeg treffer gode venner og familie som enda ikke vet bare 4 nære venninner og mine foreldre som vet. Hihihi, men det er jo vedens deiligste hemmelighet å bære på (bokstavelig talt) også da! I dag hadde jeg det på tunga noen ganger da vi hadde besøk av svigerinne, men klarte å holde det inne Blir så stas om ca. 4 uker når nyheten slippes!

 

[¤Mamma06og08¤]

Det er alltid koselig og fortelle en sånn herlig nyhet
Selv gruer jeg meg, selv om jeg vet det går bra men er liksom det at jeg og min kjære har bare vært sammen i snart 2 mnd, derfor

 

[Smurfine88]

Jaa eg glede meg og gleede meg kjempemye til å fortelle det til de kommende oldeforeldrene
Spesielt ene oldemoren, for ho har hinta sånn om det ikkje blir oldebarn snart

Og så å fortelle det til pappaen min då, det har eg ikkje gjort ennå
Har tenkt å kjøpe en magnet som d står et bestefar dikt på og så henge den på kjøleskapet hos han,
når han ikkje ser det hihi

 

[Amahel]

her har jeg vel egentlig fortalt det til de aller viktigste i min omgangskrets.
Bare min bror og farmor som gjenstår. (er en veldig liten familie)
De skal få vite det på julaften
Men det blir jo stas og kunne si det til alt og alle som spør etterhvert

 

[fr0u]

I en av bøkene mine står det at man trygt kan fortelle etter uke åtte. Da er sjansen så liten for å miste likevel. Og også det at hvis man mister såpass sent er det godt å ha sine nærmeste sin støtte.

Mitt første svangerskap (dette er det andre) endte, som jeg har skrevet her før, i MA. Dette ble funnet ut av i uke elleve. Men det viste seg at det ikke hadde vært liv i magen siden uke fem-seks).

Har noen erfaringer med å miste sent? (etter uke åtte)
Selv tør jeg ikke stole på boka som sier at man trygt kan fortelle etter uke åtte. Nå hører det med at jeg, med min erfaring, ikke tør si noe før jeg har vært på tidlig ultralyd.

 

[-ONEPIECE-]

I en av bøkene mine står det at man trygt kan fortelle etter uke åtte. Da er sjansen så liten for å miste likevel. Og også det at hvis man mister såpass sent er det godt å ha sine nærmeste sin støtte.

Mitt første svangerskap (dette er det andre) endte, som jeg har skrevet her før, i MA. Dette ble funnet ut av i uke elleve. Men det viste seg at det ikke hadde vært liv i magen siden uke fem-seks).

Har noen erfaringer med å miste sent? (etter uke åtte)
Selv tør jeg ikke stole på boka som sier at man trygt kan fortelle etter uke åtte. Nå hører det med at jeg, med min erfaring, ikke tør si noe før jeg har vært på tidlig ultralyd.

Jeg mistet i uke 9, men også da viste det seg at det aldri hadde vært noe liv der, var tomt fostersekk uten noe fosteranlegg inni. Har ikke hørt om noen som har mistet etter uke 8, jeg.

 

[Gizom]

Har var det minsten som 3 som fortalte den kommende mormoren nyheten! senere på kvelden ringte hun og fortalte at hun pappa og en god venninne nå skålte med et glass champanje for nyheten! Såå kos. Vi har begynt å dele nyheten denne uka, umulig å skule dette må.

 

[Katmoon]

Vi har ikke sagt det til noen i det hele tatt, vi...
Og nå begynner det å føles spesielt å holde på hemmeligheten.

Jeg er ikke redd for å miste, men jo lengre vi klarer å holde hemmeligheten, jo 'kortere' blir liksom svangerskapet...
Håper vi holder til jul, men magen spøker med å avsløre meg før den tid...